KRITISK: – Måten lovforslaget ble behandlet i Stortinget før jul, var svært oppsiktsvekkende, i lys av trygdeskandalen, sier Christoffer Conrad Eriksen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Norge innklaget til EFTA-domstolen: Mener norske pasienter hindres hjelp

EØS’ kontrollorgan ESA har brakt Norge inn for EFTA-domstolen. Kontrollorganet mener Norges regelverk er for utydelig og begrenser nordmenns mulighet til å få helsehjelp i utlandet.

I en rekke artikler har VG skrevet om nakkepasienter som har oppsøkt utenlandske klinikker for å få undersøkt eller behandlet sine skader, fordi de opplever at norsk helsevesen ikke har gitt dem tilstrekkelig hjelp.

ESAs kritikk av nordmenns pasientrettigheter i utlandet kan sammenlignes med NAV-skandalen, mener Christoffer Conrad Eriksen, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo:

– ESA-kritikken er nok en illustrasjon på at EØS gir nordmenn rettigheter, og at en eventuell feilimplementering fra Norges side går utover borgernes rettigheter, sier Eriksen til VG.

Her kan du lese ESAs begrunnelse for å gå til domstolen

Loven endres

Noen dager før ESA brakte Norge inn for EFTA-domstolen, vedtok Stortinget endringer i pasient- og brukerrettighetsloven knyttet til helsehjelp i utlandet.

Endringene vil tre i kraft 1. mars.

I november fremmet stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos (Frp) et skriftlig spørsmål, der hun viste til høringsnotat fra Landsforeningen for nakke- og kjeveskadde, om helseministeren mente man hadde fulgt opp ESAs kritikk av Norge. 

SPØRSMÅLET: Har helseministeren fulgt opp ESAs kritikk? spurte Kari Kjønaas Kjos (Frp) på Stortinget. Foto: Frode Hansen

Helseminister Bent Høie svarte slik:

«Jeg er ikke enig i ESAs vurdering om manglende samsvar med EØS-reglene. Det har imidlertid vært behov for en tydeliggjøring av regelverket, slik at det blir mer oversiktlig og tilgjengelig for brukerne».

les også

Etter fem år med uutholdelige smerter var Veronica (43) desperat

Pluss content

– Oppsiktsvekkende

Da lovendringen ble vedtatt i Stortinget, tok Ap og SV til orde for å sende lovforslaget til regjeringen.

Partiene mente regjeringen måtte gjøre «en EØS-rettslig vurdering av konsekvensene av forslagene i proposisjonen, og deretter komme tilbake til Stortinget med et nytt lovforslag».

Helse- og omsorgsminister Bent Høie var uenig, og viste til at «det vil ikke bidra til pasientenes helsetjeneste å utsette disse lovendringene».

SVARET: EØS-reglene er ikke brutt, hevdet helseminister Bent Høie (H). Foto: Frode Hansen

Rent juridisk er Høies respons oppsiktsvekkende, mener professor Christoffer Conrad Eriksen:

– Har regjeringen fremmet lovforslaget uten å foreta en grundig EØS-rettslig vurdering, har de nemlig brutt den utredningsinstruksen som de selv har vedtatt, skriver han i en kronikk i VG.

– Skulle det vise seg at departementet eller regjeringen likevel har innhentet en grundig EØS-rettslig vurdering, men ikke lagt den frem for Stortinget, vil det reise spørsmål om den ansvarlige statsråden eller regjeringen har oppfylt sin opplysningsplikt, mener professor Eriksen.

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omorgsdepartementet avviser at utredningen var mangelfull.

– Vi har gjort en grundig EØS-rettslig vurdering. Det fremgår både av høringsnotat og lovproposisjon, sier hun.

les også

Monas desperate håp

Pluss content

For komplisert

ESA-kritikken handler om at det er for vanskelig for pasientene å orientere seg i sine rettigheter.

– Dessuten tar det for lang tid. Det skal være enklere, sier jurist og førsteamanuensis Anne Kjersti Befring ved institutt for offentlig rett ved juridisk fakultet, Universitetet i Oslo.

ØKONOMI: Jurist Anne Kjersti Befring mener regjeringen er opptatt av å holde kontroll på kostnadene. Foto: Annemor Larsen / VG

Befring mener NAV-skandalen har vist at Norge har vært opptatt av å holde nasjonal kontroll på pengebruk.

På samme måte har Norge ønsket å kontrollere kostnader som følger med at pasienter reiser til andre land for å få hjelp. 

– Dersom vi ikke bygger ut behandlingstilbudet i takt med befolkningens behov, kan det begrunne at personer i større utstrekning må få hjelp fra andre land. I motsatt tilfelle vil vi forsterker klasseskillet i hvilket behandlingstilbud vi får, sier Anne Kjersti Befring.

Statssekretær Erlandsen mener regjeringen har lagt vekt på at pasienter skal ha god tilgang på behandling i utlandet.

– Derfor har vi blant annet ikke satt krav om forhåndsgodkjenning for sykehusbehandling i annet EØS-land, slik det er mulighet for etter pasientrettighetsdirektivet.

Erlandsen avviser at regjeringens linje vil føre til økt klasseskille:

– Vårt mål er å skape pasientens helsetjeneste, hvor alle skal ha lik tilgang til helsehjelp. Vi har derfor bidratt til å bygge ut helsetilbudet i kommunene, styrket pasientbehandlingen på sykehusene og gitt innbyggerne flere helserettigheter.

Samtidig vil de medisinske mulighetene hele tiden overstige ressursene. Derfor må vi prioritere, slik at alle får et rettferdig og likeverdig helsetilbud. 

Tar regjeringens helsepolitikk større hensyn til hva som lønner seg for helseforetakene alene og spesielt, enn hva som lønner seg for samfunnet generelt?

– Regjeringen satser på og prioriterer sykehusene. Og viktigst av alt: vi prioriterer pasientene. Derfor har vi økt sykehusbudsjettet hvert år. I tillegg er vi opptatt av å satse på en god folkehelsepolitikk ved å legge til rette for at folk kan ta sunne valg. Det er også lønnsomt for samfunnet, sier Erlandsen.

Endret loven

Lovendringen som trer i kraft om få uker, vil bidra til at rettighetene er enklere å forstå, mener professor Christoffer Conrad Eriksen.

– Men de gir i seg selv ikke mer omfattende rett på helsehjelp i utlandet, sier han.

  • Hvis Norge taper saken i EFTA-domstolen, vil Norge måtte endre reglene i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften for å etterkomme dommen, opplyser ESA i en e-post til VG. Dialogrunden mellom Norge og ESA er nå tilbakelagt. Neste skritt i saken er møtet i EFTA-domstolen, som antas å finne sted til høsten.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder