POSITIV: Forskningsdirektør i Helse Bergen,  Bjørn Tore Gjertsen, ser på blodprøver innen kreft som noe som kan få stor betydning.
POSITIV: Forskningsdirektør i Helse Bergen, Bjørn Tore Gjertsen, ser på blodprøver innen kreft som noe som kan få stor betydning. Foto: Klaudia Lech

Ny forskning: Kan oppdage kreft med blodprøve

HELSE

CHICAGO (VG) En enkel blodprøve kan oppdage ti ulike krefttyper på et tidlig stadium, viser ny forskning. – Fremtidens medisin, sier forskningsdirektør.

Publisert: Oppdatert: 18.06.18 10:28

Amerikanske forskere har tatt tak i et av de vanskeligste spørsmålene innen moderne medisin – en universell blodprøve for kreft. Det å kunne oppdage kreft før den sprer seg, kan redde liv og spare helsevesenet for millioner.

Testen, også kalt «liquid biopsy», kan brukes til å kartlegge DNA i kreftceller, ifølge forskning gjennomført ved Taussig Cancer Institute i Cleveland i USA.

Forskerne bak studien testet 1627 pasienter. Blodprøven klarte å identifisere disse krefttypene:

  • Eggstokkreft med 90 prosent sikkerhet.
  • Lever og bukspyttkjertelkreft med 80 prosent sikkerhet.
  • Lymfekreft med 77 prosent sikkerhet.
  • Benmargskreft med 73 prosent sikkerhet.
  • Tarmkreft med 66 prosent sikkerhet.
  • Spiserør, hode, nakke og lunge med 50 til 60 prosent sikkerhet.

Forskningen ble presentert på verdens største kreftkonferanse, ASCO, i Chicago forrige uke.

– Dette er «Den hellige gral» innen kreftforskning – å finne en test som kan oppdage sykdom som er vanskelig å kurere. Jeg håper testen vi har utviklet kan redde liv, sa leder for forskningsgruppen, Eric Klein, til The Telegraph.

Blodprøven fungerer slik:

  • Kreftceller er enkle å oppdage, fordi de per definisjon er celler som er bygd «feil». De vokser ukontrollert og skiller lett ut DNA.
  • Når en svulst oppstår i kroppen frigjøres spor av det muterte DNA-et og protein fra cellen i blodet.
  • Det er dette en blodprøve skal identifisere. Det gjør den ved å identifisere det muterte DNA-et i gener hvor det regelmessig oppstår kreft.

Lovende resultater

Dette er ikke første gang forskere utvikler blodprøver mot kreft.

I januar la amerikanske forskere frem resultatene fra en annen studie: En blodprøve som kunne identifisere åtte ulike krefttyper, blant annet lever, eggstokk, mage og bukspyttkjertel, ifølge BBC. Totalt identifiserte testen 70 prosent av krefttilfellene.

– Feltet har kommet for å bli. En gang i fremtiden vil blodprøver erstatte de fleste undersøkelsene med koloskopi og mammografi. Det er jeg sikker på, sier forskningsdirektør i Helse Bergen, Bjørn Tore Gjertsen, til VG.

I denne VGTV-saken beskriver direktøren for Kreftregisteret hvorfor noen kvinner har fem ganger større risiko for å få brystkreft:

Vil ta tid før behandling kommer til Norge

Utenlandske miljøer er «veldig nære» med å kunne ta i bruk blodprøven, sier han. Målet er en test som kan tas årlig. Likevel kan det ta lang tid før teknologien kommer til Norge:

– Utfordringen i Norge er at slik behandling må settes i system. Kanskje mer enn å bevilge penger, må vi ha nye metoder for å analyser og måle effekt, sier Gjertsen.

Han får støtte fra Steinar Thoresen, medisinsk ansvarlig i legemiddelfirmaet Abbvie:

– Selv om dette er lovende forskning, tror jeg det tar tid før vi kan ta det i bruk, sier Steinar Thoresen, medisinsk ansvarlig i Legemiddelfirmaet Abbvie.

Innføringen av nye medisiner vil bli utfordrende fremover, tror han. I dag godkjennes medisiner til spesifikke kreftdiagnoser – et medikament mot lungekreft til lungekreftpasienter. Men i fremtiden vil legene i økende grad bruke medisiner rettet mot genmutasjoner i en svulst, uavhengig av hvor svulsten sitter.

– Systemet vi har nå er ikke rigget for moderne kreftbehandling, sier Thoresen.

Også i Norge forskes det på blodprøver mot kreft. Ved CCBIO (Centre for cancer biomarkers) på Haukeland Universitetssykehus har legene forsket på kreftgenetikk og persontilpasset medisin i flere år. Det samme er tilfelle på Stavanger universitetssykehus. Her utvikler forskerne nye tester for prostatakreft, føflekkreft, tykktarmskreft og lungekreft.

Kreft kan bli kronisk

Blodprøver mot kreft er blant redskapene i verktøykassen «persontilpasset medisin», som baserer seg på kunnskap om biologiske forhold hos den enkelte pasient. Ved å kartlegge genetiske særtrekk i en kreftsvulst kan legene tilpasse behandlingen til din sykdom – heller enn å følge standardbehandling. Denne metoden gir økt overlevelse, mindre bivirkninger og bedre behandling.

– Dette er noe helt nytt, som vil forandre kreftbehandling. Industrien satser stort på dette området, selv om det er snakk om studier med færre pasienter, sier Thoresen.

Gjertsen legger til:

– Blodprøver gjør det mulig å følge sykdommen over tid, for å kartlegge hvordan den forandrer seg. På den måten blir det enklere å gi riktig behandling. Målet må være å gjøre en mange krefttyper til en kronisk sykdom med god livskvalitet.

Selv om forskerne har kommet langt på vei, gjenstår det flere spørsmål: Hvor mange pasienter skal testes? Hvordan sporer man opp pasienter som ikke har symptomer?

Hvor lenge før kreften utvikler seg kan blodprøven oppdage sykdommen? Måneder eller uker?

– Det er behov for mer forskning. Dette er kanskje de vanskeligste spørsmålene innen moderne kreftforskning, sier Gjertsen.

– Mange av kreftsykdommene som er uhelbredelige, er de som har spredt seg. I dag må legene ta en biopsi av alle mutasjonene for å danne seg et fullstendig bilde av sykdommen. I blodet kan du finne celler og DNA fra både modersvulster og dattersvulster.

Her kan du lese mer om