FORSKERE: Ola Myklebust og Leonardo Meza-Zapeda på Radiumhospitalet. Foto: NYEBILDER.NO
FORSKERE: Ola Myklebust og Leonardo Meza-Zapeda på Radiumhospitalet. Foto: NYEBILDER.NO

Blodprøve oppdager kreft

Publisert: Oppdatert: 29.11.13 09:32
HELSE

Ny forskning viser at spor av kreftsvulster flyter rundt i blodet. Dermed kan en enkel blodprøve oppdage kreft tidlig, før man får symptomer, mener ledende forskere.

Gjennombruddet vekker nå oppsikt innenfor fagmiljøet - også her i landet.

- Oppdagelsen av sirkulerende svulst-DNA i blodet til pasienten er av stor interesse. Dette vil la oss finne kreft, fordi endringene man ser i dette DNA-et ser man ikke i normale celler, sier professor Leonardo A. Meza-Zepeda ved Radiumhospitalet i Oslo.

Han er også leder for genom-gruppen ved seksjon for svulst-biologi ved sykehuset.

Det var i 2003 at hele det menneskelige arvestoffet, 3,17 milliarder såkalte DNA-basepar, ble kartlagt for første gang.

Allerede da visste man at det var mulig å oppdage uregelmessigheter, såkalte mutasjoner i DNA, og dermed finne variasjoner knyttet til sykdom og sykdomsrisiko.

Alle vanlige kreftformer er et resultat av mutasjoner i DNA.

Nå har forskere ved Johns Hopkins University i USA oppdaget at DNA fra kreftsvulster sirkulerer rundt i blodet og at man ved gentesting kan oppdage kreft, rett i blodet - før merkbare symptomer.

Kartlegger kreft

- Det handler først og fremst om tidlig oppdagelse av kreft. En slik blodprøve kan kartlegge kreften og tiltak kan settes i verk for å forebygge, før kreften får utviklet seg, sier Luis A. Diaz, en av forskerne bak funnene - og assisterende professor i onkologi ved Johns Hopkins til VG.

Studier som ble publisert i fagtidsskriftet Oncotarget i juli og i oktober i år viser at de amerikanske forskerne klarte å spore kreft i blodet ved å kjøre omfattende DNA-tester, såkalt dypsekvensering.

Norges fremste forskere på kreft-genetikk mener at det ligger store muligheter i kartlegging av svulst-DNA gjennom blodprøve.

- Denne forskningen åpner for muligheten til screening av kreft, diagnostisering, fastslå prognosen, utvikling av sykdommen og for å overvåke behandlingen, sier Meza-Zepeda ved Radiumhospitalet.

- Metoden er først og fremst aktuell når man vil friskmelde kreftpasienter eller for å finne ut om pasienten har fått tilbakefall, sier Ola Myklebost, professor og seniorforsker Ved Radiumhospitalet, Institutt for kreftforskning.
Større studier er nå på trappene både i Norge og internasjonalt. En eventuell klinisk bruk kan være tilgjengelig om 3-5 år.

Her i landet er Radiumhospitalet de første som setter i gang. De vil rekruttere de første pasienter til sine studier i slutten av året og vil bruke kreft-blodprøven til å analysere hvordan pågående kreftbehandling virker.

Fosterets DNA

- Svulst-DNA kan vise seg å være verdifullt også når vi ikke vet hvor i kroppen kreftsvulsten befinner seg, sier Meza-Zepeda.

Teknologien som nå studeres for å oppdage kreft, blir allerede brukt i forbindelse med fosterdiagnostikk.

- Et eksempel er å analysere fosterets DNA i morens blod. Dette gjøres i dag for å oppdage Downs syndrom og andre kromosomfeil, sier Meza-Zepeda.

I teorien kan all kreft oppdages med denne metoden.

- Det viktige er at svulsten slipper ut DNA i blodstrømmen fordi noen av kreftceller dør hele tiden. De aller fleste svulster gjør det. Nyere forskning viser dog at det er store variasjoner i hvor mye sirkulerende DNA som slippes ut, sier Meza-Zepeda.

Den type DNA-testing som kreves for slike blodprøver er imidlertid kostbar.

- DNA-testing koster 20.000 kroner, omtrent det samme som en MR-undersøkelse, men det er tolkningen av den massive dataen som er kostbar, sier Myklebost.

VG kjenner ikke til hva den totale prislappen er.

Genteknologien har blitt én million ganger mer effektiv de siste årene.

- I fremtiden kan dette bli billigere og kreft-blodprøven kan brukes til screening av personer i høyrisikogrupper, sier Meza-Zepeda.

SLIK FUNGERER DET:

Normal DNA-testing ved kreft:

1. Det er oppdaget en kreftsvulst via ulike symptomer eller gjennom røntgen, mammografi, CT, MR eller andre etablerte tester.
2. Førstelinjebehandling, som gjerne består av stråling, cellegift eller kirurgisk inngrep, foretas.
3. Det undersøkes hvorvidt kreftformen har kjente mutasjoner og om det er hensiktsmessig å foreta en DNA-test av svulsten.
Hensikten er å finne ut om pasienten kan ha nytte av de nyeste, målrettede kreftmedisinene som slår av eventuelle mutasjoner.
4. Det foretas en nål-biopsi der man fører en nål inn i svulsten og henter ut kreftceller - for så å kjøre en DNA-test på disse.
5. Testen avslører mutasjoner og målrettet behandling kan settes i gang.

Kreft- blodprøven:

Hver celle inneholder hele arvestoffet vårt, genomet.
1. I kreftceller har det oppstått en eller flere mutasjoner. Disse cellene finnes i svulsten.
2. Etter hvert som cellene dør, frigjøres såkalt cellefri DNA, som flyter rundt i blodet. Dette cellefrie DNA-et inneholder også kreftmutasjonene. Cellefri DNA blir brutt ned etter noen timer.
3. Blodprøven med det cellefrie DNA-et hentes ut.
4. Det foretas en genom-analyse. Og hvis de kreftspesifikke mutasjonene påvises, betyr det at pasienten har en svulst i kroppen.
5. Resultatene overføres til PC og kan tolkes av kyndig helsepersonell.
6. Blodprøven kan dermed oppdage kreft, før kreften har gitt symptomer eller kan sees på andre type tester.
Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening, Luis A. Diaz, Ola Myklebost