* Tykk- og endetarmskreft, nyrekreft, spiserørskreft, visse typer kreft i livmoren, brystkreft, magesekkkreft, leverkreft, galleblærekreft, bukspyttkjertelkreft, eggstokkreft, skjoldbruskkjertelkreft, hjernehinnekreft, benmargkreft. Kilde: KREFTREGISTERET

Ny europeisk forskning: Overvekt og fedme øker risikoen for kreft med 15 prosent

Ny europeisk forskning, som inkluderer 68.000 nordmenn, viser at overvekt før fylte 40 år øker risikoen for enkelte krefttyper. For livmorkreft øker risikoen med 70 prosent.

Samlet sett øker risikoen for fedme-relaterte kreftformer med 15 prosent, dersom du blir overvektig før fylte 40 år, viser forskningen.

Noen krefttyper har spesielt høy risiko. Øverst på lista står livmorkreft for kvinner (70 prosent), etterfulgt av nyrekreft for menn (58 prosent) og tykktarmskreft for menn (29 prosent).

– Forskningen viser at vektøkning i voksen alder er assosiert med økt risiko for flere kreftformer, sier Tone Bjørge, professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, til VG.

Hun og flere forskere ved Universitetet i Bergen har deltatt i arbeidet med en stor europeiske studie - den såkalte Me-Can studien.

PROFESSOR VED UNIVERSITETET I BERGEN: Tone Bjørge. Foto: Kim E. Andreassen / UiB

les også

Ny behandling gir håp til pasienter med uhelbredelig eggstokkreft: – Største som har skjedd siden immunterapi

Stort forskningsprosjekt

Forskere har hentet ut data fra nasjonale helseundersøkelser i Norge, Sverige og Østerrike. 221.274 personer er inkludert i studien. For å bli inkludert i studien måtte deltakerne ha gjennomført to eller flere helseundersøkelser, som inkluderte måling av vekt og høyde, i perioden 1972–2014.

For deltakerne i studien hadde det i snitt gått 10 år mellom hver helseundersøkelse. Personene i studien ble fulgt opp i en periode på gjennomsnittlig 18 år.

Studien er en såkalt kohortstudie. Det vil si en studie der man følger en gruppe mennesker over tid og ser hvem som utvikler sykdom. Det viktigste formålet med en slik studie er å identifisere årsaker til sykdom (se faktaboks).

– Dette er en stor kohortstudie hvor vi har brukt helseundersøkelser i Sverige, Norge og Østerrike og koblet disse opp mot nasjonale kreftregistere. Alle deltakerne har hatt et personlig ID-nummer, som har gjort at vi har kunnet følge dem over tid, forklarer Bjørge.

– Hovedbudskapet er å unngå vektøkning

Forskjellen på overvekt og fedme defineres etter en såkalt kroppsmasseindeks, som på engelsk kalles body mass index (BMI). BMI er en målestokk for vekt i forhold til høyde. De som har en BMI-verdi mellom 25–29, regnes som overvektige. De som har BMI over 30 havner i kategorien «fedme».

Studien fant:

  • Gjennom oppfølgingsperioden i studien ble 27.881 personer diagnostisert med kreft.
  • 9761 (35 prosent) av disse ble relatert til fedme.
  • Personene i studien som var fete (BMI over 30) ved første og andre helseundersøkelse hadde høyest risiko for fedmerelaterte kreftformer, sammenlignet med de som hadde normal BMI ved de to første målingene. Risikoen økte med 64 prosent for menn og 48 prosent for kvinner.
  • Spesielt var risikoen høy for personer som utviklet overvekt før fylte 40 år.

– Hvor lenge en person er overvektig, når en person blir overvektig og hvor overvektig personen er, har vist seg å ha stor betydning, sier Bjørge.

– Hovedbudskapet er å unngå vektøkning, fordi det reduserer risikoen for kreft.

– Et viktig folkehelsebudskap

Bjørge forklarer at forholdet mellom overvekt og kreft har vært forsket mye på. Det at fedme øker risikoen for flere krefttyper er kjent, men for hver ny studie på feltet bringes kunnskapen til et høyere nivå.

– Vi har ikke funnet opp kruttet på nytt, og vår forskning er på linje med tidligere forskning på feltet. Men forskningen har et viktig folkehelsebudskap: Unngå stor vektøkning som voksen, sier Bjørge.

I forskningsrapporten, som VG har lest, kommer det frem at forskerne ikke hadde tilgjengelig data på etnisitet og fødested. Alle som ble inkludert i undersøkelsen var veid og målt minst to ganger med tre års mellomrom før de ble diagnostisert med kreft.

les også

Christine Koht: – Det eneste jeg drømmer om er å få oppleve en helt vanlig dag

Professor: Solid studie

Anette Hjartåker er professor i ernæringsepidemiologi ved Universitetet i Oslo. Hun har selv jobbet mye med kohortstudier, vært ansatt i Kreftregisteret og har lest studien.

– Dette virker veldig solid, her er det gjort et grundig arbeid. Forskerne har inkludert et stort antall personer - som gir et godt datagrunnlag. De har også innhentet målte data på høyde og vekt, som er et tegn på kvalitet, sier hun til VG.

Hun er klar på at kohortstudier har noen svakheter, blant annet at det ikke er alle faktorer man har kontroll på. En del ting kan justeres, men ikke alt, noe forskerne også drøfter inngående i artikkelen.

– Du kan ikke følge opp så mange personer i så mange år gjennom en randomisert, kontrollert studie. Derfor blir kohortstudier ofte brukt når man skal se på et stort datagrunnlag over lang tid, sier Hjartåker.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder