FRISK: Vigdis Helén Brostrøm fikk beskjed om at hun hadde uhelbredelig kreft. Takket være immunterapi som unntaksbehandling er hun per dags dato frisk. Nå nyter hun sommeren på campingplassen på Hvaler.
FRISK: Vigdis Helén Brostrøm fikk beskjed om at hun hadde uhelbredelig kreft. Takket være immunterapi som unntaksbehandling er hun per dags dato frisk. Nå nyter hun sommeren på campingplassen på Hvaler. Foto: Trond Solberg, VG

Vigdis (57) ble reddet av unntaksmedisin

HELSE

HVALER (VG) For to år siden fikk Vigdis Helén Brostrøm beskjed om at det ikke var noe mer legene kunne gjøre for henne, og at hun hadde kort tid igjen å leve. I dag er hun frisk.

Publisert: Oppdatert: 15.08.18 20:20

– Jeg har fått livet i gave, men det bør jo ikke være slik at jeg kanskje ikke hadde fått behandlingen hvis jeg hadde bodd et annet sted i landet. Det skal ikke være ren bingo om man får lov til å overleve eller ikke, sier Brostrøm.

I slutten av juli skrev VG om de store regionale forskjellene på hvordan den såkalte unntaksordningen praktiseres, til tross for at helseminister Bent Høie har gitt beskjed om at alle pasienter skal behandles likt.

Bakgrunn: Store forskjeller i helse-Norge - Terje fra Nord-Trøndelag fikk nei

Unntaksbestemmelsen ble innført i 2014 og gir leger mulighet til å søke om å få behandle pasienter med medikamenter som ligger i kø for vurdering hos Beslutningsforum. Det er de som bestemmer hvilke medisiner som skal være tilgjengelige hos norske sykehus.

Tallene viser at Helse Sør-Øst har sendt flere unntakssøknader enn noen av de andre regionene, også antall pasientopphold tatt i betraktning.

– Det er helt ille. Det skal ikke være slike forskjeller, sier Vigdis Brostrøm.

Hun har vært pasient hos Sykehuset i Østfold, som er blant sykehusene som har gitt unntaksmedisiner til flest pasienter. Brostrøm er en av dem.

«Uhelbredelig kreft»

Da VG møter henne sitter hun utenfor campingvognen på Hvaler og ser utover svaberg og skjærgård med blikkstille vann. Det er juli 2018, og snart seks år siden hun fikk beskjed om at hun kanskje hadde fem år igjen å leve.

I 2009 raste Vigdis Brostrøm plutselig ned i vekt. Nederst på magen kunne hun kjenne en stor kul, som ble større og større.

Hun hadde tykktarmskreft. Kort tid senere opererte legene ut 50 centimeter av tarmen hennes. Ifølge legen var operasjonen vellykket, men for sikkerhets skyld ble 48-åringen satt på cellegift. Hun begynte å jobbe igjen, og var klar for å gå tilbake til sitt vanlige liv og se sine fem barnebarn vokse opp.

«Vi har funnet noe igjen. Du har uhelbredelig kreft».

Ordene kom fra legen til Brostrøm etter at hun hadde vært på en rutinekontroll ett og et halvt år senere. Kreften hadde spredt seg, og hun hadde to svulster i buken. Den ene lå helt inntil hovedpulsåren - så tett at en operasjon ble utelukket umiddelbart.

Jeg husker at jeg spurte hvor lenge jeg hadde igjen å leve, og at legen lurte på hvordan jeg definerte lenge. «Fem år? Får jeg leve i fem år til?» Han svarte noe sånt som at «det er tilfeller der noen har levd så lenge», sier Brostrøm.

I årene som fulgte fikk hun tre ulike cellegiftkurer, helt til det i 2016 sa stopp. Vigdis tålte ikke mer av den siste kuren.

– Jeg følte meg helt elendig, og jeg kjente at jeg ikke orket det lenger, forteller hun.

Kroppen responderte ikke som den skulle. Kreftcellene var blitt immune mot cellegiften.

– Legene sa de ikke hadde mer å gi meg, sier hun.

– Var klare for å selge alt vi eide

Svulsten begynte å vokse igjen, men Vigdis og mannen hennes var ikke klare for å gi opp.

En vevsprøve fortalte dem at Brostrøm tilhørte fem prosent av tarmkreftpasienter med en spesiell genmutasjon, som kan ha god effekt av immunterapi. Denne behandlingen er imidlertid foreløpig ikke godkjent til bruk på tarmkreftpasienter i det offentlige helsevesenet.

– Vi var klare for å selge hus, hytte og alt vi eide, forteller ektemannen Morten Brostrøm.

Hun kunne få immunterapi privat. Prisanslaget var på i overkant av 500.000 kroner for ti behandlinger.

– Som å få livet i gave

Omtrent samtidig ble Brostrøm kontaktet av legene ved sykehuset i Østfold.

– Vigdis hadde en sjelden svulst. Hun var ung, og det hadde gått lang tid fra hun fikk sykdommen til hun kom til det vi da anså som endestadiet. Vi visste også at hun ikke ville tåle annen behandling, sier avdelingsleder ved kreftavdelingen Andreas Stensvold på Sykehuset i Østfold.

Sammen med legen som behandlet Brostrøm søkte han fagdirektøren om å få innvilget unntaksmedisin. Behandlingen ble satt i gang noen få dager etterpå.

– Ut i fra statistikken kan det hende at Vigdis sin situasjon ville vært annerledes i dag, forteller kreftlegen.

Norske leger raser over ulik tilgang: - Fører til forskjellsbehandling

– Det var virkelig som å få livet i gave. Jeg tålte den på alle mulige måter. Svulstene ble mindre og mindre, og jeg var mindre sliten enn på mange år, sier Vigdis.

Til slutt var svulstene blitt så små, og trukket seg langt nok unna hovedpulsåren, til at en operasjon var forsvarlig.

– Vigdis hadde beina godt plantet i jorda, og vi var tydelige på at vi ikke kunne love henne at hun ble frisk. Vi kan fremdeles ikke love henne at hun er kurert, men per dags dato er hun frisk, sier Stensvold.

– Unntaksordningen skal ikke være hovedregelen, men det må være rom for unntak. Vi omtaler Vigdis som en solskinnshistorie, som tydeliggjør at dette er en fantastisk mulighet for de personene som skal være unntaket.

Her kan du lese mer om