KONTROLLPASIENT: Her ser du hvordan sporstoffet går gjennom hele hjernen, markert ved at den røde fargen blir mer tydelig ettersom tiden går.
KONTROLLPASIENT: Her ser du hvordan sporstoffet går gjennom hele hjernen, markert ved at den røde fargen blir mer tydelig ettersom tiden går. Foto: The Journal of Clinical Investigation Insight (JCI)

Norske forskere: Søvn kan bremse demens

HELSE

Du hjernevasker deg selv hver eneste natt uten at du vet om det. Da fjernes avfallsstoffene som avleirer seg her og som mange tror kan være demensfremkallende.

Publisert:

– For første gang har vi vist at hele hjernen hos mennesker bokstavelig talt blir vasket, og funnene tyder på at hjernevaskingen er absolutt størst om natten.

Det forteller Per Kristian Eide, professor og seksjonsoverlege ved Rikshospitalet og ansvarlig for studien som nå er publisert i det anerkjente amerikanske tidsskriftet The Journal of Clinical Investigation Insight (JCI).

Forskerne injiserte kontrastvæske i ryggmargshulen til 100 pasienter og hos de 17 som så langt er ferdig analysert så man at kontrastvæsken trengte inn i hele hjernen – i motsetning til hva man tidligere trodde – at den bare kom frem til hjernebarken. De kunne også se hvor raskt hjernen, som er kroppens mest energikrevende organ, kvitter seg med avfallsstoffer.

LES OGSÅ: Fedme øker demens-risikoen

– Artikkelen i JCI baserer seg på de første funnene, men det er grunn til å tro at det er slik hos alle mennesker, sier førsteforfatter Geir Ringstad, overlege ved nevroradiologisk seksjon ved Rikshospitalet, til VG.

Les også: Slik forebygger du Alzheimers

– Viktig med søvn

Avfallsstoffene fjernes gjennom såkalt hjernevask hvor hjernevæsken strømmer gjennom de små grå og tar med seg slagget ut igjen.

Det mest kjente slaggproduktet i hjernen kalles amyloid, et proteinbelegg rundt cellene, og en av hovedteoriene for hva som forårsaker Alzheimers er nettopp en opphopning av slik plakk.

– Derfor er det viktig med søvn. Det å sove godt og nok er viktig for å ha en god hjernehelse. Det kan også tenkes å bremse demens, sier Eide.

Les også: Hilde fikk hjerneslag. – Jeg mistet mye av identiteten min.

Hjernevaskingen foregår også på dagtid, men da ser den ut til å være mindre heftig.

Trening kan også beskytte mot sykdommen og i dyreforsøk har en vist, ifølge Eide, at moderate mengder alkohol kan gjøre det samme.

Plakkteori feil?

Men de siste årene har noen forskere begynt å bekymre seg for om hele plakk-teorien kan være feil. Det har vist seg at flere medisiner som var under utprøving og baserte seg på denne teorien, ikke hadde noen effekt.

Les også: Slik forebygger du Alzheimers

George Perry, alzheimer-forsker og dekan ved det naturvitenskapelige fakultet ved University of Texas i San Antonio, jobber som VG tidligere har skrevet, etter en hypotese om at plakket ikke er en årsak til Alzheimers, men heller en beskyttelsesmekanisme hjernen har mot demens: Når hjernen brytes ned av Alzheimers, forsøker den å beskytte seg ved å pakke seg inn i plakk.

Fikk du med deg? Blodpropp-signalene du bør være obs på

Fortsetter forskningen

De norske forskerne injiserte kontrastvæske i ryggmargskanalen til 100 personer og kunne ved hjelp av MR (magnetresonans) følge denne helt opp til pasientens hjerne. Skanning ble foretatt etter 24 timer, 48 timer og fire uker.

– De fleste i den ene gruppen pasienter hadde såkalt voksen vannhode hvor det foreligger en eller annen forstyrrelse i hjernevæskesirkulasjonen. Dette er en demenssykdom. De andre pasientene, kontrollgruppen, ble utredet for om de hadde lekkasje av hjernevæske, forklarer Eide.

– Når hele hjernen

– Blodåreveggen i hjernen slipper gjennom de færreste medisiner, men vi har nå funnet en annen rute på utsiden av blodåreveggen. Denne kan kanskje brukes til behandling av MS (Multippel sklerose) og hjernesvulst. Vi ser at medisinen kan komme seg inn i alle deler av hjernen. Det har, så vidt vi vet, ingen gjort før, sier Ringstad.

Nå skal de fortsette forskningen med en ny gruppe på 50 pasienter.

– Denne typen MR-undersøkelse har åpnet en ny dør inn til å forstå og behandle pasienter med denne typen problemer med hjernevæskesirkulasjon. Den hadde også nytteverdi for den enkelte pasient siden vi fikk informasjon vi ellers ikke ville ha fått, sier Eide.

Han mener at det nå kan bli lettere å skreddersy og dosere medikamenter og eventuelt utvikle nye når man vet at de når frem til hjernens innerste celler.

– Hvis man får forbedret hjernevaskingen, for eksempel ved hjelp av medikamenter, kan man kanskje forhindre demensutvikling, sier Eide og legger til at ikke bare demenspasienter har en langsommere utvasking av amyloid, men også personer som har hatt hjerneslag og hjerneskader.

– Interessant

Tormod Fladby, Alzheimer-forsker og professor ved klinikk for indremedisin ved Universitetet i Oslo, sier artikelen i JCI bekrefter tidligere funn fra dyrestudier.

– Artikkelen er morsom og interessant og funnene kan få betydning for effektiv behandling av tilstander i hjernen, sier han.

Ifølge Fladby kan drenasje i hjernens lymfatiske system – populært kalt hjernevask – være et viktig element i forbindelse med utvikling av Alzheimers sykdom.

– Befolkningsstudier kan tyde på en sammenheng mellom dårlige søvnvaner og demensutvikling, spesielt Alzheimers sykdom, men foreløpig er ikke dette bevist, avslutter han.

Her kan du lese mer om