PÅGANG: Norske apotek selger stadig flere medisiner, viser en ny rapport fra FHI. Foto: Solberg, Trond

Legemiddelkostnadene i Norge har økt med 40 prosent på fire år

Siden 2013 har kostnadene på legemidler i Norge økt med 40 prosent, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. Grunnen: Nye og dyre legemidler.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

– Økt bruk av nye og kostbare legemidler som nå vesentlig finansieres gjennom helseforetakene, har påvirket kostnadene. Dette omfatter blant annet biologiske legemidler og legemidler til behandling av kreft, hepatitt C og sjeldne sykdommer, sier seniorrådgiver Solveig Sakshaug i Folkehelseinstituttet.

Tallene i rapporten er basert på salg fra apotek, sykehus, sykehjem og dagligvarehandel. Selv om kostnadene har økt kraftig, ha antall doser kun økt med ti prosent i samme periode. Det vil sa at legemidlene vi bruker blir stadig dyrere.

– Introduksjon av nye legemidler har gitt bedre behandling for mange pasienter, påpeker Solveig Sakshaug.

Sakshaug understreker at alle nye legemidler blir vurdert ut fra kostnadseffektivitet før de inkluderes i helsetjenesten.

I 2017 ble det solgt legemidler for 19 milliarder kroner. Av dette utgjorde reseptfrie legemidler 13 prosent av totalt antall solgte doser og åtte prosent av salget i kroner, og disse andelene har vært stabile over tid.

LES OGSÅ: Norge dårligst i Norden på utprøvende behandling

ØKNING: Statistikk fra Folkehelseinstituttet viser økningen i salg av legemidler de siste fire årene. Foto: Skjermdump, FHI

– Høy betalingsvilje

– Rapporten bekrefter tendenser vi har sett, sier seksjonsleder i Legemiddelverket, Kristin Svanqvist til VG.

– De «vanlige» legemidlene holder seg stabile i pris, mens de nye legemidlene som kommer inn er mye dyrere. Det gjelder spesielt medisiner til MS, hepatitt C, kreft og revmatiske lidelser.

Patenttiden på nye legemidlene er ti år. Det vil si at ingen kan markedsføre et likt legemiddel før den tidsperioden er gått ut. Prisene vil derfor forbli høye til det kommer nye, tilsvarende medisiner som presser prisene ned. Først når det skjer, kan vi oppleve en prisnedgang.

– Nå er betalingsviljen til norske myndigheter høy, fordi mange av legemidlene oppfyller kriteriene, sier Svanqvist.

Betyr det økte salget at kjøpeviljen til norske myndigheter har blitt høyere?

– Det er diskusjon rundt prioriteringer, og hva som skal komme inn under refusjonsordningene. For sykdommer hvor det ikke finnes gode behandlingsalternativer fra før, så det betyr mye for de personene som får dekket utgiftene. Det er ikke bare innføring av nye legemidler som har medført de økte kostnadene, men generelt også det at man erstatter eldre legemidler med nye. For eksempel gjelder dette for blodproppmedisin, sier Sakshaug.

I den ferske rapporten er det ikke tatt hensyn til prisendringer i perioden når det gjelder kostnadsøkningen:

– Generelt har prisøkningen på legemidler vært lav. Økningen i nivå av forbruk måles best i doser, da dette ikke påvirkes av prisen på legemidlene, sier Sakshaug.

Den største utfordringen fremover blir persontilpasset medisin, som genterapi, sier hun. Slik behandling bruker pasientenes egne celler til å lage skreddersydd medisin, og er ekstremt dyr. VG har skrevet om den revolusjonerende teknologien her.

Les også: Ny genmedisin gir håp til 3500 dødssyke pasienter

– Klarer ikke dekke etterspørselen

VG har tidligere skrevet at mye av økningen skyldes superdyre kreftmedisiner. Fra 2013 til 2017 steg offentlige utgifter til legemidler med fem milliarder kroner. Bare fra 2015 til 2016 var det en økning på 2,5 milliarder kroner, viser tall VG har fått fra Legemiddelverket.

– Skyldes økningen nye kreftmedisiner?

Mange immunologiske legemidler som har kommet til på markedet er ganske dyre. Det gjelder ikke bare for kreft, men for eksempel Multippel sklerose. Lenger tilbake i tid også legemidler mot leddgikt og andre autoimmune sykdommer. I tillegg er det tilstander som gjelder pasientgrupper med sjeldne sykdommer, som for eksempel Spinraza, som det har vært en prisdebatt om nå nylig, sier seniorrådgiver Sakshaug til VG.

Samtidig blir det stadig større mangel på legemidler, viser tall fra Legemiddelverket. VG har tidligere skrevet at det i 2017 var tomt for 358 ulike medisiner i Norge – en dobling fra året før.

Husker du? Slik er det hemmelige spillet om superdyre kreftmedisiner

– Legemiddelprodusentene og distribusjonskjeden frem til apotek klarer ikke dekke etterspørselen, til tross for at forbruket av mange av disse legemidlene har vært stabilt over tid, sa rådgiver for forsyningssikkerhet ved Mangelsenteret, Anne Markestad, til VG i februar.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder