Halvfrisk på jobben dyrere enn helsyk hjemme

Lavt sykefravær teller lite hvis de ansatte likevel hangler seg gjennom arbeidsdagen. Sykenærvær koster mer enn sykefravær, ifølge beregninger gjort av bedriftshelsetjenesten AktiMed.

Beregninger gjort av den SATS-eide bedriftshelsetjenesten tyder på at antall fraværsdager sier lite om de ansattes arbeidskapasitet. Mange bruker bare en del av sin egentlige arbeidskapasitet mens de er på jobb. Noen fordi de har dårlig fysisk eller psykisk helse, andre fordi arbeidssituasjonen er mer stressende enn de har godt av. Dette kalles ikke fravær, men sykenærvær og resultat av jobbstress.

Sjekket fysisk

AktiMed ba 485 ansatte i fire bedrifter svare på om de led av ulike fysiske eller psykiske plager. I tillegg til at de gjennomgikk fysisk helseundersøkelse, ble de bedt om å krysse av for hva slags stressfaktorer de syntes de møtte på jobben. Til sist vurderte de ansatte om de fysiske plagene eller stresset bidro til å hemme dem i arbeidet, og i så fall hvor mye.

Ifølge de ansattes vurderinger var arbeidskapasiteten i gjennomsnitt redusert med syv prosent på grunn av helseplager og 18 prosent på grunn av jobbstress. Dersom bedriftene regner den tapte arbeidskapasiteten i timer og kroner, vil summen ifølge AktiMed langt overgå tallene for sykefravær, som i en gjennomsnittlig NHO-bedrift ligger på 6,7 prosent.

# I en bedrift med 100 ansatte og en gjennomsnittlig årslønn på 250 000 kroner, vil et sykefravær på 6,7 prosent koste omkring 1 750 000 kroner i året.
# Regner en i stedet at 18 prosent av bedriftens totale arbeidskapasitet går tapt på grunn av jobbstress blant de ansatte, blir kostnaden hele 4 500 000 kroner årlig.

Medisinsk fagsjef i NHO, Geir Riise, kjenner ikke til beregninger om at sykenærvær og jobbstress koster mer enn fravær.

- Men det er klart at det koster penger dersom folk ikke er hundre prosent i form eller motivert til å gjøre en god jobb. Dette viser bare hvor viktig det er å jobbe for et godt arbeidsmiljø, sier Riise.

Etter den første undersøkelsen ble det i de fire bedriftene iverksatt forebyggende tiltak og aktiviteter. Det ble foretatt enkelte organisatoriske endringer, samt organisert trening, stressmestringskurs og avspenningsøvelser for de ansatte som ønsket det. Etter seks til åtte måneder med mosjon og stressmestringstiltak, ble de 485 ansatte igjen undersøkt og bedt om å besvare de samme spørsmålene som sist: Ikke bare var sykefraværet gått ned. Det såkalte sykenærværet var også redusert.

Men best effekt hadde treningstiltakene på jobbstresset. Etter treningsperioden oppga de ansatte at arbeidskapasitet som gikk tapt på grunn av stress ble halvert, fra 18 til 9 prosent.

Går syke på jobb

En studie gjort av det svenske Arbetslivsinstiutet bekrefter at mange arbeidstagere går syke på jobb. Av 3801 personer hadde hver tredje jobbet flere ganger i løpet av det siste året, selv om de mente at de burde vært sykmeldt. Omfanget av sykenærvær var høyest i pleie- og omsorgsyrker, samt i læreryrket. De svenske forskerne frykter at dagens sykenærvær er fremtidens sykefravær.

- I det lange løp gjør man hverken seg selv eller sin arbeidsgiver en tjeneste ved å være syk på jobb. På lang sikt kan resultatet bli økt langtidsfravær hvis man ikke tar pauser når man trenger dem, sier forsker Anne Inga Hilsen ved det norske Arbeidsforskningsinstituttet.

Hun er likevel skeptisk til at trim og stressmestringstiltak alene skal løse helseproblemer på arbeidsplassen.

- Trening er vel og bra, men bare som et supplement til andre løsninger hvor de ansatte og ledelsen sammen går inn for å finne de organisatoriske betingelsene som gjør at folk mestrer kravene i dagens arbeidsliv, mener forsker Anne Inga Hilsen.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder