GODKJENT MEDISIN: I to år har norske myndigheter vurdert å ta inn kreftmedisinen Kyprolis for mennesker som ikke responderer på den medisinen det offentlige helsevesenet i Norge har hatt mulighet til å tilby så langt. Nå er medisinen godkjent.
GODKJENT MEDISIN: I to år har norske myndigheter vurdert å ta inn kreftmedisinen Kyprolis for mennesker som ikke responderer på den medisinen det offentlige helsevesenet i Norge har hatt mulighet til å tilby så langt. Nå er medisinen godkjent. Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix

Nytt medikament mot benmargskreft godkjent i Norge – etter nesten to år i kø

HELSE

– Dette kommer til å gjøre en stor forskjell. Mange lever betydelig lenger med dette medikamentet.

Publisert: Oppdatert: 22.08.17 20:45

Det sier Fredrik Schjesvold, leder for Oslo myelomatosesenter ved Rikshospitalet og en av Norges fremste leger på benmargskreft.

Mandag ble medikamentet Kyprolis (Carfilzomib) godkjent til bruk ved norske sykehus i en kombinasjonsbehandling. Søknaden har vært til behandling hos Beslutningsforum, som bestemmer hvilke medisiner norske sykehus skal tilby, siden 2015.

– Uheldig lang behandlingstid

– Dette er det beste medikamentet vi har sett av denne typen medikamenter på årevis. Det gir bedre overlevelse enn medikamentene vi bruker i dag. Vi har ventet på denne avgjørelsen i lang tid, sier Schjesvold.

Han får støtte fra overlege ved avdelingen for blodsykdommer ved St. Olavs Hospital, Anders Waage.

– Kyprolis har vist seg å være en god medisin. En av de beste vi har sett på lenge. Likevel er det uheldig at det har tatt så lang tid å få medikamentet godkjent. Pasienter som er blitt immune mot andre medikamenter har mistet verdifulle måneder. Kanskje har noen mistet livet i ventetiden, sier han.

Les mer: Den livsforlengende brystkreftmedisinen Kadcyla endelig godkjent i Norge

Kan doble levetiden

Ifølge Lars Vorland, leder i Beslutningsforum, er ca. 175 nordmenn årlig aktuelle for medisinen. Den nye medisinen kan doble levetiden til dem som har fått den alvorlige kreftdiagnosen.

– Det er likevel en ny medisin, noe som gjør at vi ikke kjenner til de mulige bivirkningene på samme måte som vi gjør med velprøvde og velkjente medisiner. Men ettersom denne sykdommen er såpass alvorlig har vi valgt å si ja til den, sier han til VG.

Kyprolis vil være mulig å få etter førstelinjebehandling med andre medikamenter. Det vil si at medisinen ikke er førstevalg i behandlingen av benmargskreft, men kan hjelpe dem som ikke responderer, eller har blitt immune mot medikamentene som nå tilbys.

I tillegg til Kyprolis har legemiddelet Jevntana (Kabazitaksel), som brukes til å behandle prostatakreft blitt godkjent etter en tre år lang behandlingsprosess. Legemiddelet Lonsurf (Trifluridin/tipiracil) ble også godkjent til behandling av tykktarm- og endetarmskreft.

Planlegger demonstrasjon

De to siste årene har det kommet seks nye medikamenter mot den alvorlige kreftsykdommen myelomatose (benmargskreft). Disse brukes i land som Danmark og Tyskland. Norske pasienter kan kjøpe medisinene privat, men får dem ikke på offentlige sykehus.

Det har skapt sterke reaksjoner de siste ukene. I juli sendte norske kreftleger – med overlege Waage i spissen – et bekymringsbrev til Bent Høie om tilgang på nye medisiner.

Legene bruker medisinene mot benmargskreft som eksempel på det de kaller urimelig lang ventetid.

Les også: Kreftsyke Kira (8) bedre etter eksperimentell behandling i Mexico

Det planlegges også en stor demonstrasjon utenfor Stortinget senere denne måneden. Finn Helge Quist har en kone med benmargskreft og jobber aktivt for raskere tilgang til medisiner i Norge.

Han beskriver godkjenningen av Kyprolis som en seier for pasientene, men sier han nekter å hvile før alle de seks nye medikamentene er godkjent.

– I Danmark og USA har pasienter tilgang på alle sammen, hvorfor ikke Norge? spør han.

Bakgrunn: Hemmelig priskrig om superdyre kreftmedisiner – slik foregår spillet i kulissene.

Ulovlig behandling

– Jeg kjenner flere norske pasienter som kjøper Kyprolis privat, men som får sin faste lege til å sette behandlingen og administrere oppfølging. Det har ikke legene lov til, men de er gode mennesker som føler ansvar, sier Quist.

Schjesvold sier han ikke kjenner til konkrete eksempler, men ikke ser bort fra at det skjer.

– Det er problematisk, men forståelig at noen leger gjør det. Det som er spesielt med blodsykdommer som benmargskreft er at det ikke finnes et privat tilbud. Når da saksbehandlingen tar så lang tid, kan både leger og pasienter bli frustrerte, sier Schjesvold.

Fikk du med deg denne? Norske forskere med nytt gjennombrudd: Kan gi bedre behandling av brystkreft

Kyprolis ble godkjent i EU av legemiddelmyndigheten EMA i 2015, gjennom er såkalt ”hurtigspor” – en ordning som gjør at spesielt lovende medisiner kan komme raskt på markedet.

I begrunnelsen fra EMA står det: «It is possible to assume that Kyprolis will be of major public health interest in the EU.»

Her kan du lese mer om