VANLIGSTE DØDSÅRSAK: Blant unge under 25 år, står selvmord for de fleste dødsfall.

VANLIGSTE DØDSÅRSAK: Blant unge under 25 år, står selvmord for de fleste dødsfall. Foto:,NTB Scanpix

Stor studie: Klasseromsundervisning forebygger selvmord

Forsker: 1 av 10 norske 15-16-åringer har prøvd å begå selvmord

Frp: Vi ønsker ikke pålegge skolene tiltak

Et skoleprogram for bevisstgjøring av egen psykisk helse, forebygger selvmord blant unge, ifølge en ny studie. I Norge har man liknende programmer, men langt fra alle får tilbudet.

Camilla Tryggestad Visjø
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

I studien, publisert i et av verdens ledende medisinske tidsskrifter, The Lancet, er 11.000 skoleelever fra 168 skoler i ti europeiske land inkludert.

Forskerne studerte effekten av tre ulike skolebaserte programmer: et program for å bevisstgjøre ungdom om egen psykisk helse, et screeningsprogram der elever som viste tegn til bekymring fikk tilbud om profesjonell behandling, og et program der lærere fikk opplæring i å fange opp elever som ble vurdert å være i faresonen for selvmord.

En fjerde gruppe utgjorde kontrollgruppen. Elevene, som kom fra 168 forskjellige skoler, hadde en medianalder på 15 år.

Det var Dagens Medisin som først omtalte studien av norske medier.

VG skrev i høst om Odin (13) som tok livet sitt, og har siden rettet søkelys mot hvordan mobbing følges opp i skoledagen, og at selvmord også forekommer hos barn og unge. Ofte kommer det som lyn fra klar himmel.

Interaktive tiltak har størst effekt

Etter 12 måneder, fant forskerne at bevissthetsprogrammet, et forebyggende tiltak, som går over fem timer og fire uker og engasjerer elevene, var assosiert med en signifikant reduksjon av selvmordsforsøk og alvorlige selvmordstanker, sammenlignet med kontrollgruppen.

14 elever rapporterte at de hadde prøvd å ta livet sitt tolv måneder etter å ha gjennomgått bevissthetsprogrammet, mens 34 rapporterte om det samme i kontrollgruppen. Færre personer rapporterte også om alvorlige selvmordstanker.

Man fant ingen signifikante effekter av de andre programmene. Forskerne trekker frem spesielt en fellesnevner for effektive tiltak.

– Endringer i suicidal oppførsel skjer kanskje heller hvis elevene er personlig engasjert i tiltaket, heller enn at voksne driver tiltakene, som ungdommen kanskje ikke alltid er villige til å akseptere, sier forskerne i rapporten.

Studien viser at bevissthetsprogrammet kan forebygge ett selvmordsforsøk blant 167 elever.

– Lærere kan være livreddere

Psykologspesialist og forsker Anne Marita Milde ved Universitetet i Bergen og Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), synes studien er høyst interessant.

MÅ BEGYNNE TIDLIG: Psykologspesialist og forsker Anne Marita Milde mener man må styrke kompetansen til lærerne. Foto:Jens Helleland Ådnanes,UIB

– Mest av alt bekrefter den at kunnskap er makt. Det å få kunnskap om hva som er normale reaksjoner på vanskelige situasjoner eller hendelser, kan avdramatisere hva ungdommen tenker om seg selv, og føle at dette er noe de deler med mange andre. Da blir ikke det å ha det vondt så farlig.

I en kronikk i Bergens Tidende tidligere i vinter, skriver hun at skolen og lærerne spiller en svært viktig rolle i arbeidet med selvmordsforebygging.

– Vi må begynne med forebyggende arbeid så tidlig som mulig. Alle barn i Norge går på skole og skolen er den viktigste arenaen for barn, nest etter hjemmet. Først og fremst må myndigheter, politikere og skoleledelse være samstemte i forståelsen av at forebygging redder liv, og at flere unge kan reddes ut av negative sirkler som kan få uheldige konsekvenser for deres generelle fremtid.

Det er imidlertid fakta at skolene har stramme budsjetter og får mange henvendelser om prosjekter som foreslår implementert, som krever både tid og penger, ifølge Milde. Men det er absolutt mulig å styrke kompetansen uten å bruke store ressurser, mener psykologen.

– Noen få lærere ved hver skole kan få opplæring i selvmordsforebygging og selvskading, og kan opptre som nøkkelpersoner for kolleger. En slik modell er allerede iverksatt i andre land, og vi RVTS Vest er i gang med et tilsvarende prosjekt. Lærere kan være livreddere på mange ulike måter.

LES OGSÅ: – Snakk tydelig med barna om selvmord

Vanligste dødsårsak blant unge

En av landets fremste selvmordsforskere, Lars Mehlum ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging (NSSF), mener studien er interessant, og er enig i at det er viktig at slike programmer har et interaktivt format.

Ifølge professoren, viser flere undersøkelser at dersom man spør en tenåring i alderen 15–16 år, om han eller hun har forsøkt å ta sitt eget liv, vil rundt ti prosent svare ja.

– Dersom spørsmålet gjelder selvmordsforsøk siste året, er tallet lavere, rundt 6–7 prosent. Blant personer under 25 år i Norge er faktisk selvmord den vanligste enkeltstående dødsårsaken.

DRÅPE I HAVET: Selvmordsforsker Lars Mehlummener Regjeringens innsats ikke samsvarer med det faktum at selvmord er den vanligste dødsårsaken blant unge mennesker. Foto:Line Møller,VG

I fjor kom Regjeringen for første gang med en handlingsplan for selvmordsforebygging, som fra flere faghold har fått kritikk for å bære preg av lite konkretiserte tiltak.

Mehlum er glad for at nåværende helseminister Bent Høie har gjort mer for selvmordsforebygging enn flere av sine forgjengere, men er ikke fornøyd.

– Dersom vi ser på hva regjeringen nå bevilger ekstra til spesifikke selvmordsforebyggende tiltak, er dette en dråpe i havet av hva som behøves. Det er bevilget fem millioner kroner til ekstra innsats for å gjøre noe med den viktigste dødsårsaken blant unge mennesker i Norge.

– Fagmiljøene og brukerorganisasjonene er meg bekjent ikke blitt spurt om hva de vil foreslå og blir møtt med at det ikke er bevilget mer penger på statsbudsjettet når økt innsats etterlyses. Jeg håper virkelig helseministeren vil ta tak i dette

Har lignende programmer i Norge

Her til lands har man allerede programmer som ligner dem man nå har forsket på i Europa. Psykisk Helse I Skolen består av skoleprogrammer som kan tas i bruk i barneskole, ungdomsskole og videregående.

De fleste programmene retter seg mot elevene, og har som målsetting å øke kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykisk helsehjelp, redusere fordommer og stigma og øke mestring.

– Problemet er at disse tiltakene ikke er obligatoriske og er mye basert på ildsjelers innsats, sier Mehlum, som mener det er på høy tid at man får psykisk helse som et eget fag i skolen.

LES OGSÅ: Slik kan du hjelpe

Bror Just Andersen ved Vestre Viken HF forsker på effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole, og har funnet at ungdom får bedre psykisk helse og blir flinkere til å søke hjelp i en tidlig fase, etter å ha gjennomgått slike programmer.

Andersen har i et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet og Vestre Viken HF blant annet forsket på effekten av «VIP»-programmet, som retter seg mot elever i første klasse på videregående skole, primært ungdom i alderen 16–17 år.

Programmet er modulbasert og innebærer blant annet oppgaveløsning og besøk av helsepersonell.

– Vi har fulgt elever som har tatt dette programmet, over 24 måneder og vurdert endringen på effekt i forhold til kunnskapsutvikling, mobbing, og endringer i generell psykisk helse. Der fant vi signifikante og generaliserte effekter 12 måneder etter hos dem som hadde deltatt i programmet. Det ser også ut til at effektene er vedvarende, sier Andersen, som mener det er viktig at programmer legger opp til diskusjon blant elevene og med spesialisthelsetjenesten.

Ifølge Andersen, er VIP-programmet det mest vanlige, men det er langt fra alle videregående skoler som bruker dette.

– Vi vet at dette programmet når ut til omtrent 155 av 430 videregående skoler. Andre skoler kan ha andre programmer, men det er helt klart mange som ikke får et slikt tilbud i dag. Jeg synes Regjeringen bør gjøre slike programmer obligatoriske.

Ønsker ikke pålegge skolene tiltak

Som reservemamma for en ung jente som har forsøkt å ta sitt eget liv flere ganger, er stortingspolitiker Kari Kjønaas Kjos (Frp), spesielt opptatt av selvmordsforebygging.

RESERVEMAMMA: Kari Kjønaas Kjos, leder av Stortingets helse- og omsorgskomite, er reservemamma for en ung jente som har forsøkt å ta livet sitt flere ganger. Foto:Nils Bjåland,VG

– Vi har fokusert mye på at selv i de svarteste øyeblikk, så blir ting bedre. Man kan komme langt med å gi folk mer kunnskap om at det å være på bunnen ikke er noe man vil være bestandig. Slik kan vi kan gjøre mye for å forebygge selvmord hos barn og unge, sier Kjos, som også er leder av Stortingets helse- og omsorgskomité.

Hun ønsker imidlertid ikke å pålegge skolene å ta i bruk ulike programmer.

– Man har ulike preferanser på ulike skoler. I dag finnes det en del tilskuddsordninger gjennom frivilligheten, og jeg er mer glad i slik tenkning, heller enn å legge firkantede regler inn i læreplanen. Men det er et problem at man ikke på alle skoler har klart å få integrert gode programmer.

– Hva gjør dere for å forebygge selvmord hos barn og unge?

– Jeg har truffet så mange mennesker som har fått livet sitt ødelagt på grunn av mobbing. Jeg tror at hvis vi klarer å gjøre det bedre på dette området, så vil det også gjenspeiles i antall unge som ønsker å begå selvmord eller begår selvmord.

Kjos var en av dem som i mange år fremmet forslaget om en plan for forebygging av selvmord i Stortinget.

– Nå har vi fått den, og jeg har sagt til de som har ventet på den, at den ikke er perfekt. Den er et godt verktøy slik at vi kan begynne å gjøre en bedre jobb med å forebygge selvmord.

– Er fem millioner kroner til ekstra innsats nok for å gjøre noe med den viktigste dødsårsaken blant unge mennesker i Norge?

– Man er nødt til å tenke helhetlig, med flere departementer. Å øremerke midler som bare skal handle om selvmord, blir litt snevert, selv om tallene er fryktelig høye. Vi har brukt over en milliard på å sette inn flere lærere og øke kompetanse hos lærerne. I tillegg har vi brukt flere hundre millioner til helsesøstre. Dette er begge tiltak som skal gjøre at barn får bedre oppvekstvilkår, som igjen vil hjelpe i arbeidet med selvmordsforebygging.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder