Kari (23) måtte vaske hele dagen

HELSE

Som 16-åring fikk Kari Flock (23) det for seg at alle busser var skitne. Kort tid senere brukte hun et helt Nivea såpestykke daglig for å holde bakteriene unna.

Publisert: Oppdatert: 25.02.03 13:16

- Jeg burde vært sponset av Nivea, sier hun lattermildt, og legger til at hun i dag er allergisk mot akkurat den såpen.

23-åringen som er student ved fortellerkunstlinja ved Handelshøyskolen i Oslo virker struttende av livsgnist. Men for bare noen år siden var hun totalt lammet av sin egen vasketvang.

- Det eneste jeg hadde tid til på gymnaset var å gå på skolen, samt gjennomføre de ulike vaskeritualene mine. Vasking var det første jeg tenkte på da jeg sto opp, og det siste jeg tenkte på da jeg la meg. Det var utrolig tidkrevende og slitsomt. Jeg skjønner egentlig ikke hvor energien min kom fra, sier hun ettertenksomt.

Skitten skole

Som 16-åring fikk Kari det for seg at bussen hun tok til skolen var skitten og full av bakterier. Hun valgte i stedet å gå den tre kvarter lange skoleveien. Hun kunne til nød sykle, men da måtte sykkelen vaskes først.

- Etter en stund ble også skolen skitten. Jeg kunne bare bruke spesielle klær som enten var "rene" eller "skitne". Elevene ble delt inn i de samme kategoriene: De "rene" kunne jeg prate med, de "skitne" holdt jeg meg langt unna, forteller hun.

Vel hjemme fra skolen gikk tiden hovedsakelig til vasking og dusjing.

- Det var tankene mine som styrte omfanget av vaskingen. Jeg var blant annet livredd for at jeg eller noen av de jeg var glad i skulle bli HIV-smittet. Tenkte jeg på dette, måtte jeg utføre spesielle vaskeritualer for å stoppe tankene. Andre ritualer fungerte også, som for eksempel å ta på meg genseren på en spesiell måte eller løpe opp og ned trappen diverse ganger, sier Kari.

Ble mobbet

Hvor disse tankene kom fra kan hun ikke forklare.

- De kan ha blitt utløst av at jeg begynte på ny skole. Dessuten ble jeg mobbet i barndommen. Jeg har i alle fall ingen tro på at dette er arvelig, mener Kari.

Selv om hun gjorde alt for å prøve å skjule plagene sine, merket foreldrene at noe var galt.

- Jeg hadde flaks fordi foreldrene mine kjente psykiater og psykolog Gunnar Gøtestam ved Østmarka Psykiatriske Sykehus i Trondheim. Han satte navn på lidelsen min, og ba foreldrene mine lese boken "Gutten som ikke kunne holde opp å vaske seg". Det var godt for både dem og meg å forstå at jeg ikke var alene om å ha det slik, sier Kari.

Like etter begynte hun med eksponeringsterapi, og etter seks uker var hun betraktelig bedre.