SØT SØVN: Flere undersøkelser viser at ungdom sover for lite. Foto: STOCKXPERT

Tidlig skoledag gir uopplagte elever

(VG Nett) Tidlig start på tenåringers skoledag kan føre til uopplagte og trøtte elever, viser en amerikansk undersøkelse.

  • Bodil Fagerheim

Artikkelen er over 11 år gammel

Senere skolestart om morgenen kan også redusere elevenes risiko for å bli involvert i trafikkulykker.

Lite søvn - lite læring

- Det er overraskende at videregående skoler fortsetter å starte timene tidlig, noe som hemmer læring, oppmøte og trafikksikkerheten til elevene, sier lege Barbra Philips, som er direktør for UK Healthcare Good Samaritan Sleep Center, og medforfatter på studien til nettstedet forskning.no.

Norske studier har vist at ungdom her i landet sover for lite og psykologiprofessor Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen gir teknologiske nyvinninger endel av skylden for dette.

- Tilgang på mobil og internett kan forklare noe. Samfunnet går mot et 24-timers samfunn, sier han ifølge forskning.no.

En time seinere

Tenåringene som ble undersøkt i den amerikanske studien, gikk på skoler i et skoledistrikt i Kansas i 1998. De som gikk på videregående måtte være klare til å starte første skoletime klokka halv åtte. De som gikk på ungdomsskolen måtte møte klokka åtte.

Året etter ble tiden for skolestart endret, de kunne komme en time senere.

På slutten av dette skoleåret rapporterte ungdommene om 12-30 minutter mer søvn hver natt. Andelen elever som fikk 8 timers søvn i ukedagene steg fra 35,7 prosent til 50 prosent. Elever som fikk 9 timers søvn steg fra 6,3 prosent til 10,8 prosent.

Ifølge Pallesen er det individuelt hvor mye søvn en tenåring trenger. Han refererer til Mary Carskadon som har forsket på dette og funnet at tenåringer trenger mellom 8,3 og 9,2 timer søvn i døgnet.

- Vi vet at de får mindre søvn enn det, sier Pallesen.

Trenger mer søvn enn voksne

Ungdom trenger mer søvn enn voksne på grunn av pågående biologiske utviklingsprosesser.

I 2004 var Pallesen med på en undersøkelse blant videregående skoler i Hordaland. Den omfattet 1285 tenåringer i alderen 16-19 år.

Palleson forteller til forskning.no at på hverdagene la ungdommene seg i snitt omkring halv elleve på kvelden og sto opp litt over sju.

- Det betyr at de ligger i senga i kortere tid enn det søvnbehovet de faktisk har, og får mindre søvn en de strengt tatt trenger i løpet av ukedagene, sier Pallesen.

Les også: Søvn - fra stress til sykdom

Uheldige utslag

Forskning viser at mangel på søvn har mange uheldige utslag. For lite søvn forbindes med generell tretthet og mangel på energi, hukommelsessvikt og forlenget reaksjonstid. I tillegg hemmes tankevirksomheten og det blir vanskeligere å løse logiske oppgaver. Men det er ikke bare hjernen som påvirkes, også kroppen reagerer på mangel av søvn, noe som kan føre til fedme, diabetes, høyere blodtrykk og fare for hjerte/karsykdommer.

Ifølge Harriet Akre ved Søvnlaboratoriet på Lovisenberg Sykehus i Oslo kan også søvnmangel føre til at aldringsprosessen går raskere.

- De som sover for lite, får en hormonell sammensetning i blodet som ligner veldig på den du får når du blir eldre. Så du kan si at det å sove for lite, det øker aldringsprosessen din i kroppen.

Les også: Søvnmangel og diabetes

Sover mer i helgene

Pallesen forteller at ungdommer som sover for lite blir uoppmerksomme, de kan få dårlig humør, de kan gå opp i vekt, og det kan påvirke den psykiske helsen.

- En større risiko for depresjon og nedstemthet kan være tilstede, sier han og legger til at mange av ungdommene kompenserer med å sove lenge i helgene.

Denne innhentingen av søvn i helgene viste seg også å gå ned i den amerikanske undersøkelsen når skoletida ble endret. Den gjennomsnittlige mengden tilleggssøvn i helgene gikk ned fra 1,9 time til 1,1 time.

Færre trafikkuhell

Elevene rapporterte også at de følte seg mindre søvnige i løpet av dagen. I de to årene etter at skoletida ble endret, gikk også antallet trafikkuhell ned blant deltagerne i undersøkelsen.

Den gjennomsnittlige trafikkuhellsraten gikk ned med 16,5 prosent sammenlignet med de to årene før skoletida ble endret, mens den økte med 7,8 prosent blant tenåringer i resten av Kansas i samme periode.

Sitter oppe

Studiens forfattere vektlegger at både sosialt og biologisk press er med på å forklare en endring i søvnmønsteret i overgangen til tenårene. Resultatet er at ungdommene sitter oppe stadig lenger om kvelden.

Pallesen forklarer dessuten at det er mye som tyder på at ungdom sover mindre i dag enn de gjorde tidligere.

Men spørsmålet om senere skolestart om morgenen er løsningen, er fortsatt uavklart.

Positiv effekt

Ifølge Pallesen er det forsket på virkningene av senere skolestart tidligere, og funnene har vist at det har en positiv effekt på ungdoms søvnlengde og fungering.

- Det positive er at ungdommene får lenger søvntid, og de fungerer bedre - spesielt den første halvdelen av skoledagen, sier Pallesen.

Innvendingene mot senere skolestart er blant annet at ungdommene bare flytter vanene sine tilsvarende og at den positive effekten etter hvert vil forsvinne.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder