UTE I SOLA: Abida Shaheen (38) reagerer etter at legekontoret sendte henne et infoskriv om D-vitaminmangel hvor det står at vitaminmangelen er sjelden, unntatt for muslimske kvinner: «Det gjelder de som sjelden er tillatt å forlate huset, og som må tildekke seg når de er ute». FOTO: TROND SOLBERG/ VG
UTE I SOLA: Abida Shaheen (38) reagerer etter at legekontoret sendte henne et infoskriv om D-vitaminmangel hvor det står at vitaminmangelen er sjelden, unntatt for muslimske kvinner: «Det gjelder de som sjelden er tillatt å forlate huset, og som må tildekke seg når de er ute». FOTO: TROND SOLBERG/ VG

Abida (38) fikk brev fra legen om D-vitaminmangel: «Gjelder de som sjelden er tillatt å forlate huset»

Legen som skrev brevet beklager formuleringen

HELSE

I et brev fra legekontoret fikk Abida Shaheen (38) beskjed om at D-vitaminmangel er sjelden, men at muslimske kvinner utgjør et unntak.

Publisert: Oppdatert: 15.08.16 17:13

Abida Shaheen (38) fikk hakeslepp da hun mottok brevet med svar på blodprøven hun tok hos legen i forrige uke. Prøven viste at hun har mangel på vitamin D, men det er ikke resultatet hun reagerer på.

I brevet beskriver nemlig legen hva D-vitaminmangel innebærer, hvordan det diagnostiseres, forebygges og hvordan det behandles.

Det er en formulering i brevet under avsnittet «Hva er vitamin D-mangel» som har fått Shaheen til å reagere kraftig:

«I de fleste utviklingsland ses vitamin D-mangel sjelden, sannsynligvis som følge av mye sollys. Muslimske kvinner utgjør et unntak. Det gjelder de som sjelden er tillatt å forlate huset, og som må tildekke seg når de er ute», står det i brevet.

– Fikk hakeslepp

Shaheen ble sjokkert da hun leste brevet fra legekontoret.

– Jeg måtte lese brevet flere ganger, og fikk hakeslepp. Jeg er en muslimsk kvinne som jobber heltid som butikksjef, og jeg dekker meg ikke til. Det å gå ut av huset har aldri vært noe tema hos oss. Ingen har noensinne fortalt meg at jeg ikke får gå ut av huset. Jeg er like mye i solen som alle andre, sier Shaheen til VG.

Hun mener brevet er diskriminerende mot muslimske kvinner og muslimer generelt, og forteller at hun har vært i kontakt med klinikken i etterkant.

– Legen som hadde signert brevet forklarte at brevet er et standard-brev som sendes til alle som får påvist D-vitaminmangel, og at hun ikke hadde skrevet det, men ikke så noe galt i det. Jeg ga beskjed om at jeg ville bytte fastlege øyeblikkelig om dette er synspunkter klinikken står for, sier Shaheen.

Les også: Utested tatt for diskriminering for tredje gang

Begrenset kunnskap

Shaheen forteller at hun reagerer spesielt sterkt nettopp fordi påstandene kommer fra en legeklinikk.

– Det virker som om klinikken har veldig begrenset kunnskap om islam. Jeg vet at D-vitamin-mangel er mer vanlig i enkelte land, men det har ingenting med religion å gjøre. Hvis de absolutt skulle trekke frem religiøse eksempler som dekker seg til, hvorfor ikke også nevne nonner eller sikher? Jeg mener også at en kvinne som ikke har tillatelse til å forlate huset har et problem – uavhengig av religion, sier Shaheen.

Shaheen velger å dele opplevelsen i VG fordi hun mener det er viktig at det blir rettet oppmerksomhet mot denne typen diskriminering.

– Ingen skal gå til legen og bli behandlet annerledes fordi de er muslimer. Alle skal kunne stole på legen sin, og bli behandlet likt uavhengig av religion, sier hun.

Shaheen forteller at familien hennes støtter at hun står frem i VG.

–Faren min ringte og støttet at jeg skulle stå frem med dette, det vil jeg at skal komme frem fordi mange der ute tror at mange muslimske kvinner er undertrykte og bundet fast til kjøkkenet hjemme. Det er ikke tilfelle, sier hun.

Les også: Karina (23) nektes utenlandsstudier på grunn av funksjonshemning

Beklager formuleringen

Lege Dag Nørager Andersen ved Storoklinikken har skrevet brevet, og sier til VG at det er et forsøk på å beskrive en komplisert problemstilling på en enkel måte for pasientene.

– I brevet står det tydelig at mangel på vitamin D var utbredt i den vestlige verden før, men at det i dag er sjelden. Unntaket er for personer som får lite sollys på kroppen. Muslimske kvinner som dekker seg til er et slikt unntak, sier han til VG.

– Du skriver «kvinner som sjelden er tillatt å forlate huset». Forstår du at pasienten reagerer på det?

– Ja, det skjønner jeg. Det burde stått «som sjelden forlater huset» eller de som dekker seg til. Jeg kan gjerne gi en uforbeholden unnskyldning for den formuleringen, sier han.

Han står fast ved at kvinner som bruker klær som dekker hele kroppen er mer utsatt for vitamin D-mangel, enn andre som bruker klær hvor mer av huden er tilgjengelig for sollys.

– De fleste som kler seg på den måten er muslimske kvinner, men det gjelder også for andre som kler seg på samme måte, f.eks. katolske nonner. Det er et faktum at flere muslimske kvinner fra enkelte områder får vitamin-d mangel enn ikke-muslimer. Det gjelder ikke alle muslimske kvinner, bare de som bruker heldekkende klær. Det henger sammen med at de får mindre sollys. Dette handler ikke om islam, men sammenhengen mellom livsstil, hvordan man kler seg og problemer det kan medføre, sier han.

Nørager avviser at klinikken ikke har beklaget formuleringen:

– Da pasienten tok kontakt med oss og snakket med den behandlende legen fikk hun en beklagelse, og forståelse for at formuleringen kunne misforstås. Jeg vil også understreke at legene på klinikken jobber selvstendig, og at det her er jeg og den legen som signerte brevet som er ansvarlig, sier han.

– Kan virke stigmatiserende

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm sier hun forstår at Shaheen reagerer på noen av formuleringene i brevet.

– Formuleringene kan virke både stigmatiserende og generaliserende. Legen burde nok i større grad ha fokusert på hva som hjelper mot D-vitaminmangel fremfor å knytte det til religion, sier Bjurstrøm.

– Jeg betviler ikke legens gode hensikter, men vil også at legen skal vite om Likestillings- og diskrimineringsombudets veiledningstjeneste som kan gi råd om bedre kommunikasjon, sier Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Lege og stipendiat Åse Ruth Eggemoen ved Universitetet i Oslo forsker på vitamin D-mangel og avviser at det er en sammenheng med religion og vitamin D-mangel:

–Vi vet at vitamin D-mangel skyldes miljøfaktorer, som for eksempel tildekking av hud, bruk av solkrem eller liten soleksponering. Dette er faktorer som også gjelder for etnisk norske som ikke får vitamin D. I mange tilfeller skal det ikke mer til enn en elendig norsk sommer for å få vitamin D-mangel. I enkelte land er det også så varmt at man unngår å være ute i solen, sier Eggemoen.

Les også: Slår alarm om D-vitaminmangel hos innvandrere

– Trenger mer forskning

Hun legger til at vitamin D-mangel også kan knyttes til etnisitet, men at det trengs mer forskning på dette.

– Vitamin D-mangel kan i tillegg til miljøfaktorer knyttes til etnisitet, men dette vet vi foreløpig ikke nok om. Vi ser at mange med opprinnelse fra Asia og Midtøsten har vitamin D-mangel selv om de er født i Norge.

Eggemoen mener legeklinikken må ha skrevet brevet uten å ha reflektert over formuleringen.

– Hvis man velger å se positivt på det kan det tolkes som et ønske om å gi et godt behandlingstilbud til kvinner med en annen kulturell bakgrunn- selv om det er dårlig formulert, sier hun.

Les også: Studie: Lite D-vitamin øker dødsrisiko

Her kan du lese mer om