LA FREM KRAV: Generalsekretær Mina Gerhardsen i Actis møtte fredag helseminister Bent Høie (H) for å fremme forslag om merking av alkohol. Her overrekkes statsråden flere forslag til etiketter. Bak fra høyre: Fagdirektør Christian Sohlberg, underdirektør Hege Christina Bredesen og seniorrådgiver Kristian Sunde i Helse- og omsorgsdepartementet. Foto:Pernille Huseby,Actis

Krever kalorimerking av alkohol

Actis la frem krav om merking for helseministeren

InFact: 4 av 10 nordmenn ønsker merking

Politikere og organisasjoner kjemper nå for at alkohol skal bli merket med næringsinnhold, på lik linje med mat og annen drikke. Også i befolkningen er det bred støtte for forslaget.

  • Camilla Tryggestad Visjø
  • Cathrine Ekehaug
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Merking av alkohol er en stadig mer aktuell debatt her til lands. I dag er det slik at alle næringsmidler må ha en innholdsdeklarasjon, men alkohol er unntatt dette kravet. Det har absolutt ingen logisk forklaring, mener Senterpartiets helsepolitiske talsperson, Kjersti Toppe.

– Vi har stort fokus på forbrukermakt og forbrukerrettigheter i dag, men unntaket som alkohol har hatt historisk, er utdatert og uforståelig, sier Toppe til VG.

LES OGSÅ: Velg riktig vin – spar kalorier!

Behandles på Stortinget

Sammen med stortingsrepresentant Gerd Eli Berge (Sp), har hun nylig sendt inn et forslag hvor hun ber Stortinget vedta krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk. Saken er nå til behandling i helse- og omsorgskomiteen.

Ifølge Toppe, sa en samlet helsekomité i forrige stortingsperiode at de var enige med regjeringen om at det bør arbeides for å innføre krav til merking.

– Hvorfor det ikke ble gjort noe, vet jeg ikke, men det kan ha vært kun tilfeldigheter. Jeg tror dette vil gå riktige veien i komiteen, men en liten del av meg frykter fortsatt at man ønsker å vente på internasjonale EU-krav. Det er ikke godt nok å si at de ønsker å avvente, sier Toppe.

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, er svært opptatt av at forbrukeren får vite hva man får i seg. I et kunnskapsnotat, foreslår de at man bør merke alkohol med følgende: ingrediensliste, kaloriinnhold, informasjon om allergirisiko og helseadvarsler.

– Nordmenn er bevisste forbrukere, men skal folk gjøre gode valg, må de ha god nok informasjon. Flere land har begynt å merke allerede. Norge kan gjøre disse endringene helt uavhengig av EU, sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Actis.

PÅ TIDE: Senterpartiets helsepolitiske talsperson, Kjersti Toppe mener man bør sette i gang med merking av alkohol, uavhengig av EU. Foto:Frode Hansen,VG

Møtte helseministeren

Fredag møtte hun helseminister Bent Høie (H) for å diskutere den kommende folkehelsemeldingen, og spesielt alkoholmerking.

– Høie fikk blant annet noen vinetiketter med merking, slik vi foreslår at de skal være. Vi oppfattet ham som veldig engasjert i forbrukerinformasjon, samtidig som vi fikk inntrykk av at de stiller seg litt avventende til EU og at det kanskje ikke var så aktuelt å innføre særegne krav her i Norge.

– Vi mener jo at de bør sette i gang uavhengig av EU, for det har vi juridisk alle muligheter til å gjøre. Vi har nylig fått vite at rapporten fra EU, som skulle kommet i desember, er veldig forsinket, så det spørs hvor lang tid det vil ta.

MED NÆRINGSINNHOLD: Dette er en av etikettene helseministeren fikk overlevert av Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan. Slike kan dukke opp på vinflasker. Foto:ATCIS,

I en representativ undersøkelse gjort av InFact på vegne av VG nylig, svarer 4 av 10 at de mener flasker med alkohol bør merkes med næringsinnhold. Bredest støtte er det i aldersgruppen 18–29 år, hvor 1 av 2 vil at alkohol skal merkes.

I undersøkelsen svarer også 1 av 8 i aldersgruppen 18–29 år at de sjekker nøye næringsinnhold når de drikker alkohol.

Opplever velvilje fra departementet

Helsedepartementet ønsket ikke å kommentere saken ovenfor VG, men henviser til stortingsrepresentant og medlem av helse- og omsorgskomiteen, Sveinung Stensland (H).

Stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H). Foto:Tom Haga,

Han mener forbrukere har rett til å vite næringsinnholdet i alle næringsmidler.

– Alkohol medfører store samfunnsmessige konsekvenser. Samtidig har vi et stort problem ved at nordmenn blir tyngre og tyngre, og vi kommer ikke unna at en del alkoholvarer er rene kalori- og sukkerbomber. Mange er opptatt av kaloriinntak, men det virker som når det kommer til alkohol, så stopper det opp. Det tyder kanskje på at det er lite oppmerksomhet rundt kaloriinnhold i alkohol holdig drikk, sier Stensland til VG.

Han har tett kontakt med helsedepartementet om alkoholmerking.

– Den nåværende politiske ledelsen i helsedepartementet er den første som har tatt tak i dette, og jeg opplever ikke annet enn velvilje.

– Men helsedepartementet stiller seg noe avventende til hva som skjer i EU og EØS?

– De vil ha litt mer erfaringer på hvordan dette virker, samtidig som vi som politikere ikke bør være moralister. Men helseministeren er veldig opptatt av skader av alkohol og det faktum at nordmenns inntak av både kalorier og alkohol er høyt.

– Hvor sannsynlig er det at alkoholmerking blir innført innen utgangen av 2015?

– Saken er til behandling nå, så jeg vil ikke konkludere. Men mine uttalelser tyder vel på en viss velvilje når det gjelder holdningen i helse- og omsorgskomiteen.

Han poengterer at merking av alkohol er noe leverandørene ikke trenger pålegg fra myndighetene om, for å gjennomføre.

– Jeg mener det vil være i leverandørenes interesse å informere om innholdet, eller har de noe å skjule?

Ølprodusentene positive

Direktør Petter Nome i Bryggeriforeningen forteller at det er bred støtte for merking av kalorier blant ølprodusenter både her til lands og i Europa.

Petter Nome, direktør i Bryggeri- og Drikkevareforeningen. Foto:Jørgen Braastad,VG

– Forbrukerne har krav på å vite hva de putter i munnen. Når det gjelder øl, så inneholder dette naturlige ingredienser, samtidig som det har mindre kalorier enn mange kanskje tror. Vi har altså ikke noe å frykte, sier Nome.

Han sier foreningen kommer til å oppfordre medlemmene sine til frivillig merking.

– Aass begynte å kalorimerke for et par år siden, og andre kommer nå etter. Jeg vil tro at vi i løpet av neste år vil se at stadig flere ølflasker er innholdsmerket.

Obligatorisk merking må omfatte vin og brennevin også, mener Nome.

VBF: – Et handelshinder

Generalsekretær Ingunn Jordheim i Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF) sier de ikke har noe problem med å skjønne at folk ønsker å vite hva de får i seg, men mener de har lite de skulle ha sagt når det gjelder merking.

– Vi må forholde oss til regelverket i EU, så hva vi mener er helt uinteressant, sier Jordheim.

– Dere kan vel innføre merking uten at det er direktiver for det i EU, slik en rekke ølprodusenter nå er i gang med?

– Man har hatt et unntak med alkohol fordi det nå arbeides med i EU. De har ennå ikke kommet med sine anbefalinger. Importørene i Norge er agenter for produsenter i EU, og må følge EØS-avtalen. Hvis norske myndigheter kommer med særegne regler, så er det å anse som et handelshinder.

Ingunn Jordheim, generalsekretær i Vin- og brennevinsleverandørenes forening (VBF). Foto:Jan Petter Lynau,VG

Om det blir flertall for forslaget på Stortinget, mener hun man vil utfordre EØS-avtalen, som vil kunne ramme norske forbrukere.

– Det gjenstår jo om regjeringen vil gjøre det. Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke kan vente med dette til EU har fattet sin slutning. Norske forbrukere er vel ikke så veldig forskjellige fra forbrukere i EU. Norske forbrukere risikerer å miste et tilbud. Norge er et lite marked, og det er lettere å omsette i andre markeder dersom handelshindrende tiltak iverksettes.

Hun mener det er mye lettere sagt enn gjort å innføre merking av vin og brennevin.

– Grunnen til at det tar sånn tid, er at man har et komplisert vertikalt regelverk når det gjelder produksjon, betegnelser og sammensetning.

Hun avviser at vin- og brennevinsbransjen er negative til merking, fordi enkelte produkter er svært kaloririke.

– Alle vet at det er kalorier i alkohol og at det avhenger av alkoholprosent. Man kan bare gå inn i matvaretabellen til Mattilsynet for å se hvor mye kalorier ulike varer inneholder.

Britisk eksperiment: Informerte personer halverte inntaket

En fersk undersøkelse gjort blant 2000 briter av Royal Society for Public Health (RSPH) viser at de aller fleste ikke aner hvor mange kalorier det er i ulike alkoholholdige drikker. Samtidig svarte to av tre svarte at de ønsker kalorimerking av alkohol. RSPH er en internasjonal uavhengig organisasjon, som fremmer folkehelse.

Som en del av undersøkelsen gjennomførte de også et eksperiment (se video nederst i artikkelen) der deltagerne som ble presentert med informasjon om kaloriinnholdet på drikkemenyen, fikk i seg halvparten så mange kalorier som kontrollgruppen, tilsvarende 400 kalorier. De var ikke klar over at formålet med eksperimentet var å se hvordan kalorimerking påvirket drikkemønsteret.

RSPH etterlyser nå at industrien og EUs helsekommisjon begynner å merke alkohol med kaloriinnhold.

Forbrukerrådet: Bør innføres krav uavhengig av EU

Også Forbrukerrådet støtter kravet om å merke alkohol.

– Det er helt klart et behov for bedre merking av alkohol. Markedet for alkoholholdige drikkevarer er i utvikling og det kommer hele tiden nye produkter. Samtidig får vi ikke vite innholdet av hverken kalorier eller tilsetningsstoffer. Det er en sentral forbrukerrettighet å få vite hva mat- og drikkevarer inneholder, og merking er et viktig verktøy for å bidra til informerte valg. Dette må også gjelde for alkoholholdige drikkevarer, sier Gunstein Instefjord, Forbrukerrådets fagdirektør for mat og handel, til VG.

De vil nå jobbe for at kravene skal bli innført.

– Dette er en sak vi vil jobbe med både nasjonalt og gjennom vår paraplyorganisasjon BEUC i Brussel. Hvis ikke EU vedtar obligatorisk merking av alkoholholdige drikkevarer, bør det innføres krav om merking på nasjonalt nivå.

Diabetesforbundet: Vanskelig å velge riktig

Generalsekretær i Norges diabetesforbund Bjørnar Allgot sier umerket alkohol gjør det særlig vanskelig for diabetikere å ta gode valg, fordi mange alkoholholdige drikker påvirker blodsukker og egenregulering.

Generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot Foto:Roger Neumann,VG

– Men merking er også viktig når det gjelder forebygging av diabetes, sier han.

For snart to år siden hadde forbundet et møte med bryggeriene for å få til innholdsmerking, særlig for øl som har mye karbohydrater.

– De har stilt seg positive til det. Vi har også hatt noen saker i våre organer om innholdsmerking av vin, og vi ser at dette er en av de mest lest sakene vi har lagt ut. Folk er spesielt oppmerksomme på sukkerinnhold i vin, sier han, og fortsetter:

– Vin- og brennevinsindustrien ønsker dog ikke dette. Vi har forståelse for produkt- og forretningshemmeligheter, men det samme gjelder jo for matvarer. Man kan innholdsmerke uten å oppgi oppskriften i detalj. En annen grunn til motstand herfra er nok også at de er redd for å miste salg om folk ser hva produktene deres faktisk inneholder. Det er jo vanskeligere å lage lavkaloriversjoner av vin og brennevin, fordi kalorier først og fremst genereres av alkohol.

Allgott sier det for diabetikere er vanskeligere å velge riktig vin og brennevin enn det er å velge riktig øl. Han tror dette er en så god forbrukersak, også på tverrpolitisk plan, at regjeringen ønsker å ta dette på alvor.

Ernæringsfysiolog: Bidrar til overvekt

Ernæringsfysiolog og forfatter Gunn Helene Arsky er ikke i tvil om hva hun mener bør gjøres:

– Kalorimerking trengs fordi svært mange ikke er klar over hvor mye kalorier ulike alkoholholdige varer faktisk inneholder. I dag er det svært vanskelig å finne ut av dette selv. Man kan ikke oversette alkoholprosent til kalorier. Spesielt når det gjelder vin, oppgis ikke sukkerinnholdet, men det er store variasjoner i kalorier. Folk har ofte en følelse av at hvitvin er slankedrikken, men det er absolutt ikke alltid slik.

Hun er ikke overrasket over eksperimentet gjort av RSPH.

– Vi hadde nok fått i oss mye mindre om vi visste hva det inneholdt. All informasjon påvirker oss til å gjøre flere riktige valg, særlig om det står mellom ulike alternativer i en produktgruppe med mye variasjon, som for eksempel vin. Her kan valget være svært utslagsgivende på mengde kalorier man får i seg.

Hun opplever at folk etterlyser informasjon om kalorier i alkohol.

– Jeg får veldig mange spørsmål som går på alkohol. Det å bruke matvaretabellenes gjennomsnitt kan være lurt, men det er så store forskjeller mellom produkter i hver klasse at det fort blir veldig unøyaktig.

Hun tror økt alkoholinntak er en av faktorene som bidrar til overvekt.

– Men det er ikke bare selve alkoholen som kan gjøre oss tykke, det er også alt det andre vi koser oss med i tillegg når vi drikker. Noe nytt i vår del av verden er hverdagsdrikkingen. Mange lurer kanskje på hvor de ekstra kiloene kommer fra, også kan svare ligge i vinen man tok til middag.

Ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky. Foto:Frode Hansen,VG

I England viser undersøkelser at ti prosent av det gjennomsnittlige daglige kaloriinntaket kommer fra alkohol. Arsky tror ikke det er snakk om like mange her til lands, men peker på Helsedirektoratets Norkost-undersøkelse som sier at 2,3 prosent av inntaket til nordmenn kommer fra alkohol.

Det anbefalte daglige inntak av energi for kvinner og menn er henholdsvis 2000 og 2500 kalorier.

2,3 prosent av 2500 kalorier tilsvarer 60 kalorier daglig, som over et år gir 21.000 kalorier. Om man da drikker alkoholen uten å kompensere med å redusere inntaket av noe annet, eller ved fysisk aktivitet, tilsvarer dette en vektoppgang på tre kilo i året.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder