ÅRELANG KAMP: Tordis Stigen Klausen har vunnet Zola-prisen for sin utrettelige kamp for å få yrkesskadeerstatning. Nå sees hun som en pioner blant flere hundre som nå vil søke lignende erstatninger. Bildet av Klausen er tatt i forkant av rettssaken i 1998. Foto: Roger Neuman/VG/Scanpix

- Vi knadde kvikksølv med bare hender

Tordis (65) har kjempet for yrkesskadeerstatning i 14 år

(VG Nett) Etter 14 år begynner Tordis Stigen Klausens (65) kamp for yrkesskadeerstatning å gi resultater.

Francis Lundh
ARTIKKELEN ER OVER 11 ÅR GAMMEL

Som tidligere tannhelsesekretær har Klausen kjempet for å få yrkesskadeerstatning fra staten for det hun mener er kvikksølvforgiftning forårsaket av amalgamfyllinger.

I 1998 tapte hun sin rettssak mot staten.

Nå, 14 år etter at hun først begynte sin kamp i 1994, begynner stadig flere å melde seg på: Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF) varsler hundrevis av erstatningssaker,amalgamfyllinger ble forbudt fra nyttår og regjeringen har nå bevilget penger til forskning.

Det er ifølge ThsF varslet at det denne uken skal gå ut nye retningslinjer til landets fastleger for behandling av personer som hevder de har fått kvikksølvskader fra amalgam.

Reglene for håndtering av amalgam var i årene før forbudet ved nyttår et helt annet enn den gangen Klausen var yrkesaktiv på 70-tallet.

- Det var veldig mye søl. Vi varmet kobberamalgamet opp i en stålskje over åpen varme og så tok vi det rett i hånden og knadde. Det var først i 1986 at vi begynte å bruke hansker, sier Klausen til VG Nett.

- Fikk abnorme blødninger

VANT PRIS: Tordis Stigen Klausen vant Zola-prisen i 2006 for sin kamp. Foto: Privat

Da hadde hun arbeidet lenge med stoffet som inneholder mye kvikksølv - helt uten verneutstyr.

Har du tips om tannhelsesekretærer som har fått kvikksølvforgiftning? Kontakt VG Netts reporter her

Hun sier den første sykehusinnleggelsen kom på 80-tallet, men at hun da allerede hadde slitt med store plager i flere år.

- Jeg begynte tidlig å få slim og oppkast. Jeg fikk akutt astmabronkitt mange ganger, fra 1978. Så begynte det med akutt leverskade og nyresvikt. I 1984 fikk jeg abnorme blødninger og spontanabort og ble innlagt akutt på Rikshospitalet, og ble sendt til nevrologen. Han ba meg kontakte tannlegehøyskolen, sier hun.

Klausen sier hun ikke skjønte hva nevrologen hadde ment med beskjeden om å kontakte tannlegehøyskolen, slik at hun ikke gjorde dette.

- Håper jeg slipper ny rettssak

Det var først ti år senere, i 1994, at hun begynte å ane en sammenheng mellom kvikksølvet i amalgamfyllingene hun behandlet på tannlegekontoret og alle symptomene hun hadde.

Les også: - Har hatt hukommelsestap, blødninger og spontanaborter

14 år etter de første planene om rettssak, venter hun nå på en avgjørelse fra NAV på hvorvidt de vedvarende plagene hennes skal betraktes som en yrkesskade.

- Jeg håper at jeg slipper en ny rettssak og jeg håper avgjørelsen i NAV blir rettferdig. Jeg synes de har fått nok bevis. Om de avslår igjen må det være noe fundamentalt galt, sier hun.

- Vi håndterte kvikksølv som modelleire

ThsF har lagt mye av skylden for at det ikke ble satt inn tiltak for å bedre situasjonen tidligere på Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), som de mener burde slått alarm i større grad enn det som ble gjort.

- De forsvarte at de ikke hadde satt inn tiltak. De skulle ha gitt melding til arbeidstilsynet slik at tiltakene ble satt inn. Vi håndterte kvikksølv som modelleire, sier leder i ThsF, Gerd Bang-Johansen, til VG Nett.

Hun sier at de mistenker at STAMI heller prioriterte andre yrker enn tannhelsesekretærene.

- Jeg tror at man tenkte mer mot mannsdominerte yrker - man tenkte på tungindustri og kjemikalieindustrien. Man tenkte ikke på et tannlegekontor der det er rent og at det kunne være noen fare med kvikksølveksponering. Men dampen fra kvikksølv er usynlig. Hadde den vært sort hadde ikke tannlegekontoret sett like rene ut, sier Bang-Johansen.

Hun viser blant annet til urinprøver som ble tatt av tannhelsesekretærene på 60 og 70-tallet som viste unormale mengder kvikksølv.

- Tar alle på alvor

Kommunikasjonsdirektør i STAMI Sture Bye avviser at STAMI har forskjellsbehandlet noen yrkesgrupper.

- Vi tar alle på alvor, uavhengig og kjønn og yrke. Når man ser på de målingene som er foretatt er det få som ligger over 200 nanomål i urinen, men det er noen. Vi har foretatt flere tusen målinger, sier han.

Han sier at det gikk ut varsler om at funnene var høye, både på 60, 70 og 80-tallet. Normalverdien for kvikksølv i urinen ligger på under 100 nanomål ifølge Bye. I snitt hadde tannhelsesekretærene 2,8 ganger så mye kvikksølv i urinen som gjennomsnittet.

Les også: Raser mot amalgamforbud

I Klausens rettssak mot staten i 1998 var det forskerne fra blant annet STAMI som ble hørt av retten da de mente at skadene hennes ikke skyldtes kvikksølvet i amalgamet hun hadde jobbet med i en årrekke.

- Er selvfølgelig farlig

De siste årene har derimot saken til Klausen og tannhelsesekretærene fortsatt å få oppmerksomhet i takt med forbud og forskningsbevilgninger.

- Har det vært en holdningsforandring de siste årene i forskermiljøet?

- Det kan ikke jeg kommentere. STAMI har også tidligere ment at det vil være noen som kan være skadd på grunn av eksponering over tid, sier Bye.

- Er det skadelig å behandle kvikksølv uten beskyttelsesutstyr?

- Ja, selvsagt er det det. Men du bør være klar over at det er forskjellige kvikksølvtyper, sier han.

- Hvorfor ble det ikke varslet inn til arbeidstilsynet om de høye funnene?

- Du setter opp en forutsetning om at vi ikke har varslet som jeg ikke kan være enig i. Vi har meldt fra når vi har funnet ting i våre målinger som det forutsetter at arbeidstilsynet skal orienteres om, sier Bye.

Har du lyst til å dele dine synspunkt med VG Netts lesere? Benytt kommentarfeltet nederst i saken.

Ekspert innrømmet skademulighet

Den nå pensjonerte kvikksølveksperten og STAMI-forskeren Tor Norseth var ifølge Aftenposten en av dem som talte mot at Klausen hadde fått sine skader fra kvikksølvet i rettssaken i 1998.

I et intervju med Tidsskrift for Den norske legeforeningen fra sommeren 2007 sier han derimot at mennesker som har jobbet i tannlegekontorer likevel kan ha blitt kvikksølvforgiftet.

- Kvikksølv i arbeidslivet har gitt masse skader, i kloralkalifabrikker og all industri som brukte kvikksølv. En og annen tannlegeassistent kan også ha blitt skadet. Problemet er at tidlige symptomer på forgiftning er plager som er svært utbredt i normalbefolkningen: hodepine, slapphet, konsentrasjonsvansker, sier han.

- Mange overdriver

Overfor VG Nett vil ikke Norseth kommentere saken til Klausen fra 1998, men gjentar at man ikke kan utelukke at noen har blitt forgiftet.

- Det kan man ikke utelukke og det er akkurat som man sa tidligere, sier han til VG Nett.

Han avviser derimot at hans syn har endret seg siden rettssaken i 1998.

Er det vanskelig å påvise kvikksølvforgiftning?

- Nei, det er egentlig ikke vanskelig, men man forlanger gjerne da utfall på nevropsykologiske tester, og de er ofte vanskelige å tolke, men jeg er ikke ekspert på det. Etter min vurdering er det ikke nok å bare ha subjektive symptomer som mange kan ha av mange andre årsaker, sier Norseth.

Selv om han tror enkelte kan ha fått kvikksølvskader, tror han mange av de som nå venter på sine erstatningssaker overdriver.

- Jeg tror svært mange overvurderer symptomene sine, sier han.

Norseth sier at arbeidet STAMI gjorde førte til en reduksjon i faren for å bli forgiftet.

- Vi gjorde veldig mange kvikksølvanalyser og vi så jo at den jobben gjorde at kvikksølveksponeringen gikk ned. Vår vurdering, i henhold til internasjonal vurdering, mente det var relativt liten risiko i forhold til annen risiko i arbeidslivet, sier Norseth.

Tordis Klausen har etter nederlaget i 1998 samlet sammen flere lignende saker utlandet og er en hyppig bidragsyter til nettstedet MercuryMadness der det er lagt ut flere rapporter som hun og andre mener beviser at de har fått skader av kvikksølvet.

- Klausen er en pioner

Nå sees hun på av enkelte som en pioner og mottok i 2006 Zola-prisen som tildeles årlig av «Foreningen til fremme av sivilt mot».

- Hun har vært en pioner for det arbeidet, og hun har løftet denne saken frem i lyset. Veldig mange har fått beskjed om at plagene bare er psykisk og har blitt tilbudt lykkepillen. Det har vært et stort nederlag for mange som er så syke at de har blitt uføre. Når de nå får anerkjent at dette ikke er noe man hadde kontroll på selv, at dette er en yrkesskade, så er det veldig viktig for livskvaliteten, sier Gerd Bang-Johansen.

Da amalgam ble forbudt fra nyttår reagerte Tannlegeforeningen fordi forbudet ble innført bare noen før dager før jul, slik at både medier og tannleger ble overrasket.

Ble forbudt på grunn av miljøfare og ikke helseskade

Til tross for at kampen til tannhelsesekretærene har vært kjent er det ikke av helsemessige grunner at amalgam nå er forbudt.
Det var nemlig Miljødepartementet som la ned forbudet og ikke Helse- og omsorgsdepartementet.

- Kvikksølv er blant de aller farligste miljøgiftene. Det finnes fullgode alternativer til kvikksølv i produkter, og derfor er det riktig å innføre forbud, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i pressemeldingen som gikk ut den gangen.

Spesielt frykter man skader på miljøet ved kremasjon av personer med amalgamfyllinger.

ThsF har uttrykt stor glede ved at Norge som ett av de første landene i verden har lagt ned forbud mot amalgam. Ifølge SVT står et forbud på trappene også i Sverige.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder