KRITISK: Kommunen kan få ansvaret for 48.000 overnattinger som skal flyttes fra nye Oslo-sykehuset. Det vet ikke Tone Tellevik Dahl om de har kapasitet til.
KRITISK: Kommunen kan få ansvaret for 48.000 overnattinger som skal flyttes fra nye Oslo-sykehuset. Det vet ikke Tone Tellevik Dahl om de har kapasitet til. Foto: Frode Hansen

Oslo-sykehus «fjerner» 150.000 overnattinger: Ikke forsvarlig, sier byrådet

Publisert: Oppdatert: 12.04.18 21:06

Del saken på:

Lenken er kopiert
HELSE

Nytt Oslo-sykehus skal ha 150.000 færre overnattinger i året, viser den nye utviklingsplanen. Blant dem skal 48.000 døgn flyttes til Oslo kommune – noe kommunen ikke har fått beskjed om.

– Ingen har spurt hva kommunen egentlig kan være med på – er vi rustet til denne massive omleggingen? Er dette forsvarlig for innbyggerne våre? spør helsebyrådet i Oslo, Tone Tellevik Dahl til VG.

– Jeg er sterkt kritisk til utviklingsplanen, tallene virker helt urealistiske.

«Utviklingsplan 2035», som blant annet omhandler utbyggingen av Oslo-sykehusene, ble nylig sendt på høring. På side 144 finner vi en grafikk som viser at 150.000 liggedøgn skal flyttes ut av sykehuset, etter utbyggingen på Gaustad og Aker – til tross for at det ventes kraftig befolkningsvekst i Oslo.

Blant annet skal 48.000 liggedøgn overføres til kommunen. 50.000 liggedøgn skal kuttes «basert på økt bruk av hotell», mens 46.000 skal reduseres «som følge av effektivisering», heter det i planen.

Les også: Dette er direktørens sykehusdrøm

Byråd: «Utopi»

Det får byrådet i Oslo til å steile:

«Kommunen har ikke vært involvert i beregningene så langt vi kjenner til og stiller oss meget kritisk til utregningen,» skriver Oslo byråd i sitt høringssvar til Helse Sør-Øst.

– Det er åpenbart at Aker må på plass raskt, men selv med nytt lokalsykehus er det helt utopi det de planlegger her, utdyper helsebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) overfor VG.

– Sykehusene har allerede stramme budsjetter og høye krav til levering. Kostnadene for omstillingene sykehusene må gjennom de neste årene, med mer poliklinikk, nye legemidler og teknologi, er ikke regnet med. Det virker som om OUS skal dekke dette økonomisk ved å flytte flere liggedøgn over på andre. Jeg har liten tro på at de kan gjennomføre dette på en forsvarlig måte, sier Dahl.

Husker du? Byttet direktør tre ganger på fire år. Prislapp: 9,7 millioner

«Ikke forsvarlig»

I dag er beleggsprosenten i Norge over 90 prosent, til tross for at internasjonale retningslinjer anbefaler maks 85. I den nye Oslo-planen legges 90 prosent til grunn, før spaden er satt i jorden.

«Dette vurderer kommunen som for høyt, også for nybygde sykehus. Forskning har vist at høy beleggsprosent går ut over pasientsikkerheten,» står det i Oslo kommunes høringssvar.

– At sykehuset planlegges for en belegg på 90 prosent mener jeg ikke er forsvarlig, sier Tellevik Dahl.

Til dette svarer fagdirektør ved OUS, Kjell Magne Tveit:

– Utviklingsplanen skal ikke ta stilling til detaljerte aspekter i byggeprosjekter. Det henvises her til pre-konseptfaserapporten for Aker og Gaustad, som legger til grunn 85 prosent utnyttelsesgrad for regionssykehusfunksjoner og 90 prosent for lokalsykehusfunksjoner. Arealbehov i det nye sykehuset vil bli grundig utredet i den pågående konseptfasen for henholdsvis Aker og Gaustad.

Les også: «Har Erikstein tenkt å trosse Høie?»

Helseøkonom: Norge står ovenfor store utfordringer

Legeforeningen ved OUS går også hardt ut mot planene i sitt høringssvar: «De mest sentrale premissene i hele planen blir stående alene, er for overordnet og dessuten for dårlig fremstilt».

Aasmund Bredeli, foretakstillitsvalgt for Overlegene i OUS, sier de er spesielt bekymret for to forhold: At akuttvirksomheten på Ullevål blir splittet på flere sykehus og at den utbyggingen ikke tar høyde for befolkningsvekst og flere eldre.

– Vi vil ikke ha mulighet til å behandle alle pasientene, sier Bredeli til VG.

Bredeli er redd den planlagte utbyggingen til 20 milliarder ikke vil øke kapasiteten til sykehuset. At nye OUS vil kutte 150.000 liggedøgn, mener han er helt urealistisk.

– Liggetiden i sykehusene er allerede presset for langt ned, og pasienter overføres for tidlig til kommunene, sier Bredeli.

Norge står ovenfor store utfordringer med å finansiere fremtidens helsetjeneste, sier professor og helseøkonom Ivar Sønbø Kristiansen. Han kjenner ikke de nye Oslo-planene spesifikt, men sier at nordmenn generelt må regne med «store forandringer» i fremtidens helsetjeneste.

– Sengetallet har blitt redusert mye mye mer i Norge enn man trodde ville være mulig. Ullevål sykehus hadde 1300 senger i 1985, og har cirka halvparten i dag, sier Kristiansen.

– På den annen side hevder noen, og det er ikke bare leger, at sykehusene bygges for små.

OUS: – Ser risikoen

Oslo universitetssykehus tar høringssvarene på alvor, sier fagdirektør ved OUS, Kjell Magne Tveit, til VG.

– Oslo kommune henviser til tall beregnet etter den nasjonale modellen fra Sykehusbygg HF. Alle helseforetak har i forbindelse med utviklingsplanen fått tilsendt en aktivitetsframskrivning fram mot 2035 som helseforetaket skal basere sin plan på, sier Tveit.

– Oslo universitetssykehus ser risikoen som ligger i beregningen, med en usikkerhet knyttet til en så lang tidsperiode. Det er altså ikke Oslo universitetssykehus som har beregnet at det skal flyttes nesten 50.000 døgn til kommunen. Vi er svært opptatt av det velfungerende samarbeidet med Oslo kommune og skal i planperioden har fokus på å videreutvikle dette samarbeidet.

Tveit bortviser at OUS kutter 150.000 liggedøgn, og sier i stedet at tallet vil øke:

– Beregningen fra Sykehusbygg anfører at OUS innen somatikk i 2035 skal ha 509.177 liggedøgn mot 448.381 i 2015. Dette tilsvarer nesten 61.000 flere liggedøgn i 2035. Sykehuset vil i planperioden ha fokus på å utvikle og gjennomføre tiltak som skal bidra til at helsetjenester i større grad kan gis i poliklinikker og dagenheter i sykehuset, samt ivaretas utenfor sykehus i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Denne artikkelen handler om