STOR OMSTILLING: Johan Rockström er en av EAT-rapportens to hovedforfattere og han mener forslagene i rapporten innebærer en stor omstilling for folk. Foto: MATTIS SANDBLAD

Professor om EAT-dietten: – Bekymret for fedme

Eksperter VG har snakket med mener EAT-rapportens kostholdsråd er mulig, men krevende å gjennomføre for vanlige folk. – Jeg er bekymret for fedme med dette kostholdet, sier ernæringsprofessor.

Publisert:

les også

Ny rapport lanserer «global diett»: – Inntak av rødt kjøtt og sukker må halveres

Torsdag formiddag presenterte Gunhild Stordalen EAT-rapportens hovedfunn sammen med professor Johan Rockström ved Potsdam Institute for Climate Impact research og Stockholm Resilience Center og professor Walter Willett fra Harvard University.

Professor Rockström er en av rapportens to hovedforfattere, og han mener forslagene i rapporten innebærer en stor omstilling for folk.

– Det er riktig at det er en stor omstilling. Dette er ikke en vegansk eller vegetarisk diett, men fleksitanerdiett. For enkelte deler av verden muliggjør den et økt inntak av kjøtt og melk, mens vi i vår del av verden må minske dette. Funnene våre viser samtidig at den sunne dietten også er en forutsetning for å nå de klimamålene som er satt, sier han.

– Men du forstår at enkelte kan synes at 14 gram rødt kjøtt pr. dag er radikalt?

– Definitivt. I Sverige ligger inntaket av kjøtt på nesten 700 gram i uken, men anbefalingene fra myndighetene er 500 gram. Vi viser til at man bør redusere dette til rundt 100 gram, og hvis man ser tilbake historisk, stemmer dette godt overens med middelhavsdietten. For våre land vil en endring innebære en tilbakegang til en meny som er ganske lik den vi hadde på 50–60-tallet. Det er altså ikke noe helt nytt, mener Röckström.

SKEPTISK: Birger Svihus, professor i ernæring ved NMBU. Foto: Jørn E. Kaalstad

les også

Gunhild Stordalen om ny kostholdsrapport: – Vil kreve en enorm omstilling

– Ekstremt komplisert

Birger Svihus, professor i ernæring ved NMBU er usikker på om det er klokt å gå så drastisk til verks som EAT-rapporten foreslår.

– Det er veldig viktig å presisere at det i denne rapporten legges vekt på både helse og miljø, og det er en ekstremt komplisert kombinasjon. Dette er nemlig ikke alltid forenlige interesser. Fisk for eksempel, er veldig sunt, men ofte ikke bra sett fra et bærekraft-synspunkt, sier Svihus.

– Er dette ernæringsmessig gode råd?

– Det er viktig å være klar over at med en befolkning som er mye mindre fysisk aktiv enn før, så vil et høyt anbefalt inntak av kornprodukter føre til et for høyt energiinntak, sier han.

I rapporten anbefales det maks inntak av 50 g poteter daglig, og det mener Svihus er for lite.

– Folk burde spise mer poteter enn korn fordi det vil føre til et lavere energiinntak. Jeg er bekymret for fedme med dette kostholdet. Spesielt med tanke på det høye anbefalte inntaket av korn, sier han.
les også

Kjøttbransje-topper reagerer på ny kostholds-rapport: – Ikke mulig

Han presiserer at det er positivt at det anbefales fullkorn fordi det er næringsrikt med hensyn fiber og vitaminer og mineraler. Dessuten er det mer bærekraftig fordi man spiser hele kornet.

I den foreslåtte dietten i rapporten legges det til grunn et inntak av 2500 kalorier pr. dag.

– Det er for høyt for mange. Det er OK for dem som trenger så mange kalorier hver dag, men for mye for mange, spesielt her i landet som burde få i seg mindre. Det legges opp til et overkonsum av brød og andre fetende matvarer, sier han.

MER GRØNT: – Det viktigste budskapet i rapporten er å øke inntaket av plantebasert mat derunder frukt og grønt og dette har definitivt det største helsepotensialet, sier klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør. Foto: Anita Sæle

les også

Ny forskning: Kostholdet som redder jorden og helsen din

Pluss content

Redusert sukkerinntak

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør mener rapporten presenterer en vinn-vinn-situasjon

– Vi vet jo at det vi spiser påvirker helsen og miljøet. Heldigvis er det som er gunstig for helsen for den enkelte, også gunstig i et miljøperspektiv: Mer plantebasert og mindre prosessert rødt kjøtt og mindre sukker.

– Er dette ernæringsmessig gode råd?

– Ja, og det er et sterkt fokus på redusert sukkerinntak, men de har ikke satt en prosentandel, men skriver bare «minimalt». Helsedirektoratet anbefaler at maksimalt 10 prosent av kalorier skal komme fra sukker. WHO foreslår at sukkerandelen bør reduseres til maksimalt 5 prosent. EAT-rapporten burde også hatt en prosentdel anbefalt sukker, sier hun og legger til.

– Det viktigste budskapet i rapporten er å øke inntaket av plantebasert mat, derunder frukt og grønt, og dette har definitivt det største helsepotensialet.

les også

Bokanmeldelse: Gunhild A. Stordalen: «Det store bildet. Min historie fortalt til Jonas Forsang»

– Er det mulig for vanlige familier å gjennomføre disse anbefalingene?

– Ja, det er det absolutt. Det første du gjør er å være bevisst når du handler. Det du handler spiser du! Spør deg selv, er det dette jeg ønsker å spise? Kanskje du burde spørre, Hva er det som burde ligge i handlekurven?

– Enorm helsegevinst

Det er viktig å være bevisst, mener hun. Begynn å spise mer plantebasert. Tenk at frukt og grønt er hovedingrediensen i måltidet og at kjøtt blir tilbehør.

I EAT-rapporten anbefales det ca. 90 g med kjøtt, fisk, egg og fugl pr. dag. Mejlbo Sundfør presiserer at det er viktig å merke seg at dette også inkluderer pålegg.

– Om du ikke klarer å redusere særlig på totalmengde kjøtt så oppnår du en enorm helsegevinst dersom du velger hvitt kjøtt og fisk på bekostning av rødt kjøtt. Dessuten, velg magre meieriprodukter i stedet for fete, sier hun.

GODE RÅD: Erik Arnesen, helsefaglig rådgiver i LHL, og doktorgradsstipendiat i ernæring ved Universitetet i Oslo mener man bør være i nteressert for å kunne følge EAT-rådene. Foto: LHL

Erik Arnesen, helsefaglig rådgiver i LHL, og doktorgradsstipendiat i ernæring ved Universitetet i Oslo, mener at EAT-anbefalingene er ernæringsmessig gode råd.

– Ja, dette er i utgangspunktet gode råd. De ligger tett opptil de norske kostholdsrådene, men de bør nok tilpasses regioner og folks matkultur, sier Arnesen.

– Ligner middelhavskost

Han sier EAT-anbefalingene ligner en del på middelhavskosthold ved at anbefalingene inneholder svært lite rødt kjøtt og mye plantebasert kost som frukt, grønnsaker, belgfrukter og nøtter.

Og spesielt de siste to matgruppene er viktige, mener Arnesen.

les også

Ny forskning: Dette reduserer magefettet best

Pluss content

– Det anbefales 75 g belgfrukter og 50 g nøtter per dag, og det er en stor økning for nordmenn, fordi vi spiser tradisjonelt lite av disse i Norge. Helsemessig vil det være fantastisk om vi klarte det, sier doktorgradsstipendiaten.

Han sier det er god idé å bytte ut rødt kjøtt med belgfrukter, som bønner, linser, kikerter og erter. Dersom man får i seg nok av dette, får man i seg rikelig med protein og fiber i tillegg til viktige næringsstoffer som jern og magnesium.

– Gevinsten med å spise belgfrukter er at det vil gi lavere kolesterol i blodet, lavere blodtrykk, lavere blodsukker og mindre kalorier. Kokte bønner, for eksempel, har bare halvparten så mye kalorier som kjøttdeig, sier Arnesen.

– Styrt av pris og tilgjengelighet

– Hvor lett er det for vanlige familier å gjennomføre disse anbefalingene?

– Man må nok være interessert og ha noe grunnleggende kunnskap i å lage mat fra bunnen av, og det er ikke like lett for alle. Matvanene våre er ofte styrt av pris, tradisjoner og tilgjengelighet så for noen vil dette være tungt å få til, sier han.

– Dersom man skal fokusere på en ting. Hva er viktigst?

– Bruk denne tommelfingerregelen: Halvparten av tallerkenen skal bestå av frukt og eller grønt. Den andre halvdelen skal man fordele på kornvarer og kjøtt (25 %) eller fisk eller belgvekster (25 %).

MATMINISTER: Bård Hoksrud (Frp) sier Regjeringen er opptatt av norsk landbruk produserer god og sunn mat folk vi ha. Foto: Trond Solberg

les også

En av fire unge veier for mye: Slik spiser du smart

Pluss content

Matminister Bård Hoksrud (Frp) mener kanskje ikke EAT-anbefalingene passer ham personlig, men han presiserer at dette er et tema Regjeringen er opptatt av.

– Det er viktig at norsk landbruk produserer sunn, næringsrik og trygg mat. Hva folk velger å kjøpe og spise, er opp til dem selv. Matvalgene er opp til den enkelte, sier han.

Gi forbrukerne det de vil ha

Hoksrud deltar i disse dager på den tyske matmessen Grune Woche i Berlin for å promovere norsk mat. Han sier at norsk landbruk har gjort mye de siste årene for å bedre matproduksjonen til å bli mer effektiv og bærekraftig.

Når de gjelder anbefalingene i EAT-rapporten, så mener Hoksrud at de anbefalte kostholdsrådene i Norge er gode nok.

– Som landbruks- og matminister så er jeg opptatt av at vi skal produsere mat som kunden og forbrukeren vil ha. Vi skal produsere frukt og grønt, planter, korn, men også kjøtt og melk, for det vil de norske forbrukerne ha. De vil ha mangfold, og det skal vi gi dem, sier han.

INGEN FASIT: Ingen sitter med fasit på hva som er det optimale kosthold for alle, sier Fedon Lindberg, forfatter og spesialist i indremedisin. Foto: Jan Petter Lynau

les også

Forsker vil ha åtte om dagen

Prisverdig rapport

Fedon Lindberg, forfatter og spesialist i indremedisin sier til VG at EAT-rapporten, som er publisert i Lancet er prisverdig, svært viktig og nødvendig. Vi har ikke et bedre valg enn å agere for en bedre fremtid.

– Etter å ha arbeidet 33 år som lege med pasienter og fokus på forbedring av kosthold og livsstil, vet jeg hvor vanskelig det er å endre vaner for den enkelte og for samfunnet, sier Lindberg.

Om man må spise X eller Y gram av kjøtt, fisk, meieriprodukter, nøtter, korn, grønnsaker etc. er ikke så viktig, og ingen sitter med fasit på hva som er det optimale kosthold for alle, mener han.

– En inaktiv stresset overvektig middelaldrende person har rimeligvis andre ernæringsbehov enn en aktiv tenåring eller en gravid kvinne. Det optimale kosthold for den enkelte må være nettopp persontilpasset og det forskes mye på dette felt, sier han.

Publisert:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder