LITEN TILLIT: Siv Cathrine Brauter fra Skien ønsket ikke å slå seg til ro med legenes konklusjon om at hun måtte leve med mage- og tarmplagene. Foto:,Privat

Matintoleranse-granskningen: Siv Cathrine (39): – Jeg ble bedre etter matintoleranse-test

Elin Mathisen (45): – Testen ga meg nytt liv

Norsk forening for allmennmedisin: – Vi tar pasientene på alvor

Siv Cathrine (39) slet mye med mage- og tarmproblemer, og fikk gjennom en intoleransetest beskjed om å unngå åtte ulike matvarer. Det gjorde hun og angrer ikke.

Camilla Tryggestad Visjø
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

VG setter i disse dager søkelyset påmatintoleranse og tester flere titusener av nordmenn tar for å finne ut hvilke matvarer de tåler og ikke.

VG har vært i kontakt med tre kvinner og en mann som sier de har blitt friskere etter de tok en matintoleranse-test. Alle fire har tatt samme type tester som VG skriver om (se faktaboks).

BAKGRUNN: Disse behandler titusenvis av nordmenn - har ikke helseautorisasjon

– Liten tillit til norsk skolemedisin

En av dem er Siv Cathrine Brauter (39) fra Skien, som sier hun lenge har hatt problemer med mage- og tarm, utmattelse, samt muskel- og leddplager.

– Magen vrengte seg nesten alltid i forbindelse med at jeg spiste. Da tok jeg blant annet gastroskopi og en rekke undersøkelser hos legen min, men de fant ikke noe, sier Brauter til VG.

Deretter ga legen beskjed om at hun bare måtte leve med det, ifølge 39-åringen. Det ville hun ikke godta.

– De sa at de kanskje så en infeksjon i tarmen min, men at de ikke kunne gjøre noe med det. De sa også at det kanskje kunne være noe psykisk som var årsaken, men det var ikke noe galt med psyken min. Jeg sliter veldig med å forstå at det jeg fortalte om, ikke ble tatt mer seriøst. Dessverre er jeg en av dem som har veldig liten tillit til norsk skolemedisin, sier Brauter.

Har du tatt eller vurderer å ta en matintoleransetest?Del din opplevelse her!

Først da hun tok kontakt med en privat klinikk i Oslo i 2007, sier hun at hun ble tatt på alvor. En matintoleranse-test viste at hun burde unngå åtte matvarer: hvete, havre, bygg, gjær/ølgjær, alfalfaspirer, sopp og tranebær.

KUTTET GJÆR: Elin Mathisen (45) fra Oslo. Foto:,privat

– Jeg kuttet ut disse matvarene og fikk flere forslag fra en dansk institusjon som hjalp meg med å finne matvarer jeg kunne erstatte disse med, som gir samme ernæringsutbytte. Jeg ble mye bedre med en gang, om ikke nærmest helt bra. Jeg ble kvitt mage- og tarmproblemene på bare noen dager, samtidig som jeg fikk mer energi.

Gått glipp av?Stiller diagnose - tilbyr egne produkter

Ble kvitt elveblest

Elin Mathisen (45) fra Oslo har levd med kronisk elveblest i ti år, og forteller at utallige blodprøver i regi av det offentlige aldri har gitt utslag på noen matintoleranse.

Testen hun valgte å ta viste at hun burde holde seg helt unna gjær.

– Da jeg sluttet å spise varer med gjær, forsvant elveblesten. Tar jeg meg en brødskive, kommer det tilbake med en gang. Kronisk elveblest er noe herk å leve med, og jeg er veldig glad for at jeg tok den testen og ble frisk. Testen ga meg et nytt liv, sier Mathisen.

Dette svarer laboratoriet:– Vi tror virkelig på testene

Hun forteller at hun også ble rådet til å unngå noen andre matvarer, men valgte å forholde seg til kun gjær, som hun ble fortalt at hun reagerte sterkest på.

– Jeg har spist mange av de matvarene de mener jeg reagere litt på. Skulle jeg holdt meg unna alt som ga utslag, kunne jeg omtrent bare ha spist krabbe og makrell. For min del handler det om å bruke testen med fornuft.

Også Mathisen mener hun ikke ble tatt på alvor av det offentlige.

– Legene plukket ikke opp at jeg burde holde meg unna gjær i det hele tatt. Jeg mener at de testene de bruker, er alt for snevre. Jeg fikk beskjed om at jeg bare måtte leve med elveblesten, og fikk noen allergimedisiner. Men medisinene tar bare symptomer og ikke selve årsaken.

Lege: – Strekker oss så langt skolemedisinen kan

Det at det offentlige helsevesenet ikke finner noe, betyr ikke at man ikke er tatt på alvor, ifølge leder i norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin.

– Det finnes veldig mange menneskelige plager som ikke er sykdommer, hvor vi tar folk på alvor og undersøker grundig. Vi strekker oss så langt som skolemedisinen kan for å finne ut hva det er som plager folk. Finner vi ikke noe, så må vi si at dette er såkalte funksjonelle plager, og da må man legge vekt på hvordan man kan tilrettelegge livet på best mulig måte, sier Brelin, som mener det offentlige er gode nok på å utrede eventuelle matintoleranser.

Har du spørsmål om matintoleranse eller testing?

GODE NOK: Allmennlege og leder i Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin sier legene strekker seg langt for å utrede pasiente som mener de kan ha en matintolerane. Foto:,Sykehuset Østfold

Han er ikke overrasket over at mange opplever å bli bedre etter å ha tatt slike tester. Men årsaken ligger nok et annet sted enn de matvarene man eventuelt har kuttet ut.

– Når folk legger om livsstilen, uavhengig av hvorfor de legger om, så vil de som regel føle seg bedre. Det at man føler seg bedre, betyr nødvendigvis ikke at man reagerer på noen spesifikke matvarer.

Han poengterer at om man skal evaluere medisinske tiltak, må man gjøre store studier som er ordentlig vitenskapelig dokumentert.

– Enkeltpersoners opplevelser kan man ikke bruke som vitenskapelig grunnlag for å behandle andre mennesker.

LES OGSÅ: Forbrukerombudet mener laboratoriet bak testene bryter loven

Fikk pusten og formen tilbake

Berit Halvorsen (60) fra Mandal har i mange år slitt med en rekke allergier, i tillegg til mage- og tarmproblemer.

– Jeg har prøvd mye forskjellig, og legen min tok blant annet en test for hvetemel. Beskjeden var at de ikke kunne gjøre noe mer og at jeg måtte gå på allergimedisiner, sier Halvorsen.

Les tilsvaret:Dette svarer klinikkene på kritikken

Hun sier hun ble rådet til å ta en matintoleranse-test.

– Testen viste at jeg burde kutte ut kumelk. Da sluttet jeg med alle melkeprodukter, og opplevde mer eller mindre å bli kvitt allergien. Samtidig viste en test hos bedrifthelsetjenesen at jeg nå hadde gått fra å ha 80 prosent pust til 100 prosent. De lurte på hva jeg hadde gjort, men trakk bare på skuldrene da jeg fortalte at jeg hadde kuttet ut meieriprodukter.

– Gjorde du andre livsstilsendringer som kan ha vært av betydning?

– Nei, jeg har alltid spist sunt og vært i mye aktivitet. Jeg sluttet kun å spise melkeprodukter.

Hun mener det er rart at legene i det offentlige ikke klart å finne ut at hun burde prøve å slutte med melkeprodukter.

– Nå må legebestanden i Norge følge med i tiden. Det er ikke bare å dytte i folk allergipiller. Jeg synes det er merkelig at de ikke skjønner at slike tester ikke nødvendigvis bare er humbug.

Linda Marie Stuhaug (21) tok matintoleranse-test, og fikk beskjed om at hun burde slutte å spise meieriprodukter.Les hennes historie her.

– Økte livskvaliteten min

Aleksander (30) ble rådet til å bytte til skummetmelk og vellagret ost, og kutte ut gluten i sote mengder. Også sesamfrø, ananas og løk fikk han beskjed om å redusere.

– Jeg har fått tilbake energien til å trene og kan igjen delta på aktiviteter utenom jobb. Før måtte jeg rømme hjem for å holde meg i nærheten av et toalett i tilfelle kroppen reagerte og satte meg i en vanskelig posisjon, sier 30-åringen, som blant annet har slitt med ustabil fordøyelse.

– Jeg mener jeg fikk en øyeblikkelig kur som raskt ga meg resultater som økte min livskvalitet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder