HØY SIKKERHET: Her står overlege Dag Josefsen utenfor et av rommene hvor legene utvikler ny kreftmedisin på OUS. Bak glasset sitter Jens Andreas Jørgensen i fult utstyr.
HØY SIKKERHET: Her står overlege Dag Josefsen utenfor et av rommene hvor legene utvikler ny kreftmedisin på OUS. Bak glasset sitter Jens Andreas Jørgensen i fult utstyr. Foto: Odin Jæger VG

Her utvikler norske kreftleger fremtidens medisin

Publisert: Oppdatert: 09.01.18 15:59

Del saken på:

Lenken er kopiert
HELSE

RADIUMHOSPITALET (VG) Norske leger har vært med på å utvikle banebrytende kreftmedisin som kan bli godkjent i Norge i 2018. Nå utvides prosjektet til tre nye studier.

– Oslo universitetssykehus har vært eneste senter i Norden for denne type behandlingen. Det er en stor anerkjennelse, sier onkolog ved avdelingen for utprøvende kreftbehandling ved Radiumhospitalet, Steinar Aamdal.

Overlegen snakker om er såkalt CAR-T celleterapi, en behandling som bruker pasientenes egne immunceller til å kurere sykdom. Genterapi kan bli et av århundrets viktigste medisinske gjennombrudd. Behandlingsmetoden CAR-T går ut på å sette inn et nytt, syntetisk gen som kan bekjempe kreft.

Tre nye studier

Inne på forskningslaboratoriet på Radiumhospitalet i Oslo forsker rundt 40 mennesker på CAR-T genterapi. I to år allerede har Rikshospitalets barneavdeling behandlet barn med leukemi og Radiumhospitalets kreftavdeling har behandlet voksne med lymfekreft gjennom kliniske studier.

Nå skal prosjektet utvides med tre nye studier på lymfom – som er en samlebetegnelse på kreft i lymfesystemet. Dermed kan både voksne og barn fra hele Norden komme til Oslo.

VG har tidligere skrevet om den nyvinnende genterapien som snart kan bli tilgjengelig ved offentlige sykehus i USA. Så langt er to genterapibehandlinger mot kreft godkjent av amerikanske helsemyndigheter, FDA.

De kan du lese om her og her.

– Håpet er at vi skal kunne tilby denne behandlingen til pasienter tidligere i behandlingen og ikke som siste utvei, sier Aamdal.

Kristin Svanqvist i Legemiddelverket forteller at Beslutningsforum, som bestemmer hvilke medisiner som skal tilbys ved norske sykehus, mest trolig vil behandle søknader om genterapi innen ett år.

– Industrien har varslet om flere behandlinger som kommer. Jeg forventer at vi får genterapi i Norge mot kreft i løpet av 2018, senest begynnelsen av 2019, sier hun til VG.

Overlege Aamdal forteller at var en stor seier for sykehuset da de ble valgt ut av Novartis i 2012 til å være ett av seks senteret i Europa som fikk tilby CAR-T genterapi.

– Et utvidet samarbeid betyr at OUS har bevist sin kompetanse og har fasilitetene for å fortsette behandlingen, sier Aamdal.

LES OGSÅ: Emily (12) reddet av genterapi

– Stor betydning i fremtiden

Overlege ved seksjonen for celleterapi ved Radiumhospitalet, Dag Josefsen, viser VG rundt på «høsterommet». Her høster legene celler fra pasientene som behandles med genterapi. Høsting er et internasjonalt begrep – i USA sier man for eksempel «harvesting».

– Cellene skal jo dyrkes, derfor blir det noe annet enn å hente dem ut, sier han.

Pasientene kobles til en maskin, og blodet høstes ved hjelp av et kateter. Inne i maskinen sentrifugeres det, slik at T-celler (immunceller) skilles fra blodet. Cellene fryses ned og sendes til Novartis sin fabrikk i Leipzig i Tyskland. Her genmanipuleres T-cellene til en persontilpasset supermedisin som kan drepe kreften. Når medisinen er ferdig, sendes cellene tilbake til Oslo, hvor den lagres i et fryselager frem til medisinen skal gis til pasienten.

I fremtiden ser Josefsen for seg at de kan utføre hele prosessen på Radiumhospitalet, så lenge det bare er snakk om kliniske studier. Hvis behandlingen godkjennes ved offentlige sykehus, vil de trenge større laboratorium.

– Genterapi vil kunne få stor betydning i fremtiden, men det er fremdeles mye ved denne behandlingsformen som vi ikke vet, sier Josefsen til VG.

Finnes knapt andre alternativer

Jochen Büchner, overlege ved Barneavdelingen for kreft og blodsykdommer på Rikshospitalet, forteller at de så langt har behandlet seks barn gjennom CAR-T studiene. Forskningsprosjektet viser svært lovende resultater.

– Barna har hatt sykdom hvor vi knapt har andre behandlingstilbud. At vi kan tilby CAR-T behandling i Norge er meget positivt, både for familiene og sykehuset. Norske familier må ikke reise til utlandet for å motta en revolusjonerende behandling, sier Büchner ti VG.

Han forteller at familiene har vært spente på behandlingen. Selv om CAR-T behandlingen har vist god effekt hos barn, er konseptet relativt nytt. Legene kjenner ikke til langtidseffekter utover 5 år. Den første pasienten som fremdeles er frisk fem år etter behandling er Emily Whitehead, som VG møtte i Philadelphia.

– Behandlingen er meget innovativ og lovende, og vi kan tilby den til nordiske barn som har behov for nye behandlingsalternativer, sier overlegen.