Amanda (31) bruker 200.000 i året på omstridt medisin
Helsemyndighetene bekrefter at fembarnsmoren har nytte av medisinsk cannabis. Likevel vil de ikke gi henne behandlingen på statens regning.
Hun måtte selv finne ut hvordan hun best kunne bli bedre fra helseplagene sine. Men Helse Fonna sier nei til medisinene som fembarnsmoren Amanda Bergesen (31) trenger. I stedet må hun selv betale 200.000 kroner årlig for medisinene.
– Alle vedkjenner seg at effekten av medisinen er god, inklusive de som har gitt meg avslaget.
Amanda Bergesen sliter med flere helseplager, som adhd, ptsd, ulserøs kolitt, uspesifiserte kramper og smerteproblemer. I flere år hun forsøkt å finne behandling og metoder som gjør henne bedre.
I 2019 ble hun anbefalt å forsøke medisinsk cannabis, og fant at det hjalp på mye av plagene. De epileptiske anfallene ble færre og smertene ble håndterbare.
Det er bare ett problem: Medisinene koster henne 200.000 kroner årlig. Helse Fonna vil ikke betale.
– Dyrt legemiddel
Hun tror at den egentlige grunnen til avslaget fra Helse Fonna er økonomi. Medisinsk cannabis mot hennes plager defineres som utprøvende behandling, og slikt betales av helseforetaket selv.
– Medisinen koster 10.000 hver måned. Men tre uker på institusjon koster staten det samme som det koster et helt år med behandling. Forskjellen er hvem som betaler. Så da er regnestykket enkelt for Helse Fonna, sier Bergesen, som selv er utdannet helsefagarbeider.
Det samme sier lege Audun Stubhaug. Han er professor og leder for Avdeling for smertebehandling ved Oslo Universitetssykehus, til VG.
– Hvis hun får ja, da står det tusen andre pasienter der som vil ha cannabis på sykehusets regning. Og i Norge er det et ganske dyrt legemiddel. Man prioriterer heller de legemidlene man vet fungerer. Derfor sier medisinske direktører ofte nei til slik behandling, sier han.
Helse Fonna svarer til VG at de ikke ønsker å svare konkret på Bergesens sak, selv om Bergesen har fritatt dem fra taushetsplikten overfor VG.
— Vi registrerer kritikken fra pasienten, men Helse Fonna har som hovedregel at vi ikke kommenterer enkeltsaker, svarer fagdirektør ved Helse Fonna Andreas Andreassen.
Ingen rett til behandling
Helsemyndighetene erkjenner at medisinsk cannabis er det eneste som gir henne bedring.
Bergesen har klaget til Statsforvalteren. I sitt svar til henne skriver de at det går «tydeleg fram at du har stor symptomdempande effekt av behandling med medisinsk cannabis for fleire av dine psykiske og somatiske helseplager.»
Bergesen var innlagt til utredning for sine plager. Under dette oppholdet gikk hun ikke på medisinsk cannabis, og det ble forsøkt flere typer medisiner som allerede er godkjent. Flere ga sterke bivirkninger, og ingen hjalp på de epileptiske anfallene.
«Det har vidare blitt gjort mange forsøk på å behandle dine samansette helseplagar med offentleg godkjende medikament. Dette har så langt hatt liten eller ingen effekt, og du har fått store biverknadar av fleire preparat,» skriver Statsforvalteren.
Da Bergesen tok permisjon en helg, ble det avtalt at hun skulle ta medisinsk cannabis.
«då du kom tilbake (...) etter helgepermisjonen var du i ein betydeleg betre tilstand enn under opphaldet», skriver Statsforvalteren i sitt brev til henne.
Likevel får hun ikke medhold i klagen.
«Trass i at mange pasientar har god effekt av cannabisrelaterte legemiddel, kan det, etter vår vurdering, ikkje oppfattast som ein rett etter pasient- og brukarrettslova å få ordinert cannabisrelaterte legemiddel som utprøvande behandling. Du har med dette ikkje krav på slik behandling», konkluderer Statsforvalteren.
200 000 kroner årlig
Dermed reiser hun selv ned til Nederland for å hente medisin hos en lege der. Ved hver reise får hun medisiner for en måned med seg hjem. Hun oppgir at reisen og utgifter til medisiner koster omkring 20.000 hver gang. VG har sett kvitteringer fra apoteket i Nederland på 1003 euro - snaut 11.000 kroner.
Totalt oppgir hun at hun årlig bruker omkring 200.000 kroner på medisinene.
– Jeg må ta det for å kunne ta vare på meg selv og barna mine. Uten medisinsk cannabis klarer jeg ikke hverdagen. Men det er dyrt. Jeg løser det ved å unngå alt som ikke er strengt nødvendig. Jeg klarer meg på ingenting, sier hun.
Også hennes fastlege bekrefter at Bergesen har behov for denne formen for utprøvende behandling.
I et brev til NAV skriver legen «har funne stor hjelp i behandling ho får av lege i Holland, som nyttar cannabis-preparat i si legebehandling.»
Tilbys samtaleterapi
Legen er også tydelig på at medisinsk cannabis er det eneste som helsemyndighetene har funnet å fungere på lidelsene til Bergesen:
«Saka er drøfta innan nevrologisk fagmiljø både i Helseforetaket og på nasjonalt plan, utan at ein har kome opp med alternative tiltak.»
Legen ønsker ikke kommentere saken overfor VG.
Som eneste behandling tilbyr nå Helse Fonna henne samtale- og gruppeterapi. Det sliter hun med å forstå.
– Nå sier de at jeg skal gå uten noen form for medisiner. Da synes jeg det er underlig at de ga meg sterke medisiner da jeg var innlagt. Det er lite sannsynlig at samtaleterapien vil fjerne krampeanfallene, sier hun.
– Er det ikke merkelig at én medisin fungerer på alle dine plager?
– Jeg kan ikke svare på hvorfor det er slik. Men både jeg og helsepersonell rundt meg har sett at det har god effekt på min fungering. Da synes jeg det er rart at Helse Fonna ikke vil gi meg denne behandlingen.
Professor Audun Stubhaug forteller at det var stor optimisme på tidlig 2000-tall omkring cannabis som legemiddel. Som leder av Smerteklinikken ser han at endel pasienter har nytte av det.
– Men det er ennå ikke godt nok dokumentert som legemiddel. Det er ikke lett å si hvorfor enkelte opplever bedring med cannabis. Derfor må det forskes på, sier Stubhaug, som forteller at de i løpet av året planlegger en systematisk utprøving av medisinsk cannabis på sine pasienter.
