Den norske kreftindustrien: Utvikler kreftmedisiner verdt milliarder
MEDISIN DREPER KREFT: Det norske kreftselskapet, Lytix Biopharma, er i gang med å utvikle kreftmedisin som tar knekken på kreftcellen. Videoen viser hvordan kreftcellen til slutt må gi etter. Lytix Biopharma er et av Norges ti mest lovende selskaper kartlagt av VG. FOTO: L.M. Eike and B. Sveinbjørnsson, UiT
Norge har fått en ny milliardindustri: Kreftselskaper som er i gang med å utvikle banebrytende kreftbehandlinger: Vaksiner, «drepeceller» og radioaktive injeksjoner.
Ti norske selskaper har på få år klart å stable på beina en helt ny industri. Kreftindustrien. Til sammen er de i dag verdt 21,5 milliarder kroner.
13. januar i år holdt president Barack Obama sin siste «State of the Union»-tale til det amerikanske folket. Her lanserte han et prosjekt han omtaler som en ny «månelanding»: Nemlig å kurere kreft en gang for alle.
Tidspunktet er ikke tilfeldig. Vitenskapen er i ferd må snu opp ned på kreftbehandling. Og Norge er helt i verdensteten i utvikling av nye kreftmedisiner.
VG har sett på de mest lovende kreftbedriftene og medisinene som er under utvikling i Norge. Disse medisinene prøves nå ut i kliniske forsøk på kreftpasienter som blant annet har brystkreft, lungekreft, kreftsvulster som kan nås gjennom huden, lymfekreft, leukemi, eller forstadier til livmorhalskreft
Se stor grafikk: De mest lovende norske selskapene, kreftmedisinene de utvikler, og hvordan medisinene skal virke.
Ved et veiskille
I 2013 ble totalt 27 nye medisiner godkjent til kommersiell bruk i verden. To av disse var norske. En kreftmedisin og en medisin mot Alzheimers. Den norske kreftmedisinen utløste et milliardsalg. Mange mener vi ser konturene av et nytt «oljeeventyr».
– For 44 år siden var det oljesektoren som ga Norge en særstilling. Nå er det innen bioteknologi vi kan bygge vår særstilling. Vi står ved et veiskille, og vi må bestemme oss for at det er her vi skal sette støtet. Helsenæringen må løftes nasjonalt. Den har et uendelig potensial, sier Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge.
Kan den biomedisinske næringen erstatte oljen?
– Det er krevende, om ikke umulig for en sektor å erstatte 50–60 prosent av oljenæringen. Den jobben må gjøres av flere næringer. Men det vi kan se på er hva har gjort at oljenæringen har lykkes? Vi må bruke lærdommen fra oljenæringen, sier Traaseth.
Les også: Norsk løsning på kreftgåten
Suksesshistorien
Den norske kreftmedisinen som ble godkjent i 2013 heter Xofigo, og dreper kreft som sprer seg til skjelettet hos pasienter med prostatakreft.
Xofigo er oppfunnet av kjernekjemiker Roy H. Larsen, professor Øyvind S. Bruland og Gjermund Henriksen, alle har sin bakgrunn fra kreftforskningsmiljøet i Oslo. Medisinen er utviklet av norske Algeta. Selskapet ble solgt til den tyske legemiddelgiganten Bayer for svimlende 17,6 milliarder kroner i 2014. Dette salget utgjør brorparten av milliardverdiene i den norske kreftindustrien
Produksjonen skjer fortsatt i Norge. Nå jobber Larsen videre gjennom bedriften Nordic Nanovector hvor man blant annet utvikler en kreftmedisin mot lymfekreft. Den nye bedriften hentet inn over en halv milliard i kapital i forbindelse med børsnotering i 2015. Det var en av de største børsnoteringene innen bioteknologi i Europa i fjor.
– Norge står sterkt innen forskning og behandling av kreft. Det er krevende å utvikle nye legemidler, både kunnskapsmessig, økonomisk og regulatorisk. Vi jobber for at det kan kunne komme opp nye suksessrike selskaper som Algeta. Samtidig må vi være realistiske og innse at konkurransen innen det biomedisinske området er global og beinhard, sier statssekretær Lars Jacob Hiim (H) ved næringsdepartementet.
Les mer: Kreftindustrien krever oljeincentiver
Revolusjonen i kreftbehandlingen
Stadig flere får kreft. Stadig flere lever lenger med kreft. En pille eller vaksine som kurerer all kreft er ikke oppfunnet.
Det som er oppdaget er hvordan kroppens eget immunforsvar kan brukes til å bekjempe kreften. Det kalles immunterapi, og spås å utgjøre omtrent 50 prosent av all kreftbehandlingen om 10–20 år.
Norge har vært sentral i oppdagelsen av immunterapi, og de er nå også i ferd med å bli sentrale i utvikling av konkrete medisiner.
– Den avanserte forskning vi og andre driver med betyr at vi hver dag er et skritt nærmere å "kurere kreft". Eller rettere sagt, jeg forutser at vi snart i økende grad vil være i stand til å effektivt behandle kreft som en kronisk sykdom, sier Richard Godfrey, administrerende direktør i BerGenBio. Selskapet ble etablert i Bergen i 2007.
Gründeren utdyper:
– Litt slik som hiv, hvor vi kan overvåke sykdommen og skrive ut målrettede medisiner til rett pasient til rett tid. Og på den måten kontrollere sykdommen i årevis.
Dyre medisiner
Enkelte av de nyeste kreftmedisinene, blant annet mot brystkreft er så dyre at norske myndigheter har nektet å kjøpe de inn. Legemiddelbransjen har fått kraftig kritikk for at medisinene koster for mye.
– For meg så er det paradoksalt at myndighetene krever større og større dokumentasjonskrav i form av pre-, klinisk-, klinisk- og helseøkonomisk dokumentasjon samtidig som de ønsker mer effektive og sikrere legemidler, uten at de skal betale mer, sier Kjetil Hestdal, administrerende direktør i det norske kreftselskapet Photocure.
Årsaken til de høye prisene er delvis at nye kreftmedisiner kan ta tiår å utvikle og utviklingen kan koste alt fra noen millioner til tosifrede antall milliarder.
Legemiddelselskaper med gigant-omsetning, såkalt "big pharma" blir beskyldt for grådighet, fordi de har skyhøye krav til overskudd. Noen sitter igjen med hele 20-40 prosent i ren overskudd, såkalt driftsmargin. Til sammenligning er det normalt med 10-20 prosent overskudd hos selskaper i andre bransjer.
Samtidig har bransjen en utfordrende forretningsmodell, som bygger på patenter. Patentene har en siste forbruksdato. Når patentet går ut, er teknologien fritt tilgjengelig. Legemiddelselskapene har derfor ofte kort tid på seg til å tjene igjen på investeringene. Resultatet: Svindyre medisiner.
– Jeg opplever at myndighetene i Norge er veldig fokusert på legemiddelkostnadene og mindre på hvilken medisinske og samfunnsmessige gevinst de ofte bidrar med på sikt. Dette fokuset kan oppfattes som overdrevent når legemiddelkostnadene tross alt utgjør en liten del av total kostnadene i spesialisthelsetjenesten, avslutter Hestdal.
Norsk løsning på kreftgåten
Kreftmedisin brukes over hele Europa - er for dyr for Norge
Ja til supermedisin mot kreft
Gi kreftpasienter en rettferdig sjanse
Vi må tjene penger på kreftforskning
Kreftlege ut mot legemiddelindustrien: – Grenser til uetisk
Holder medisin-prisen hemmelig
Tone (51) får ikke livsforlengende medisin fordi den er for dyr
Den norske kreftindustrien: Utvikler kreftmedisiner verdt milliarder
