FOR DYR: Den livsforlengende medisinen Tone Ingrid Bones kunne hatt nytte av, er for dyr og man får den derfor ikke i offentlige sykehus i Norge. Nå er myndighetene i nye forhandlinger med produsenten av medisinen for å få ned prisen. Her er Tone Ingrid sammen med søstrene Siv Svanem (tv) og Gerd Åsta Bones.
FOR DYR: Den livsforlengende medisinen Tone Ingrid Bones kunne hatt nytte av, er for dyr og man får den derfor ikke i offentlige sykehus i Norge. Nå er myndighetene i nye forhandlinger med produsenten av medisinen for å få ned prisen. Her er Tone Ingrid sammen med søstrene Siv Svanem (tv) og Gerd Åsta Bones. Foto: Geir Otto Johansen , VG

Kreftlege ut mot legemiddelindustrien: – Grenser til uetisk

HELSE

Legemiddelindustrien må senke prisene og ta sin del av ansvaret, mener leder for norsk onkologisk forening.

Publisert: Oppdatert: 12.01.16 12:00

VG har de siste dagene skrevet om hvilke dyre medisiner som har blitt godkjent til bruk i norske sykehus siden vi fikk et nytt system i 2014. Totalt fem dyre kreftmedisiner har fått nei – 13 har fått ja.

Bakgrunn: Tone (51) får ikke livsforlengende medisin fordi den er for dyr

De nye kreftlegemidlene vil koste Norge flere millioner hvert år, og norske myndigheter er i stadige forhandlinger for å få rabatter på de aller nyeste medisinene.

– Overordnet er problemet at den farmasøytiske industri priser de nye medisinene sine så høyt at det ikke er bærekraftig for et offentlig helsevesenet. En del av skytset må rettes mot industrien – de priser så høyt at det er på grensen til å være uetisk. Farmasøytisk industri bør gå i seg selv for å få prisnivået ned på et nivå som er bærekraftig, sier Stein Sundstrøm, leder i norsk onkologisk forening, og onkolog på St. Olavs Hospital.

Studie: Kreftmedisin kan forlenge livet med ti år

– Konturene av todelt helsevesen

De siste månedene har det kommet flere historier om fortvilte pasienter som betaler flere hundre tusen kroner for å få behandling privat, siden medisinene er for dyre for det offentlige helsevesenet.

Sundstrøm er bekymret for utviklingen.

– I praksis ser vi nå konturene av et todelt helsevesen. Det er ikke mange pasienter som har hundre tusen i måneden for å betale for behandling. Men det er noen pasienter som kjøper seg disse medisinene privat nå, sier han.

De siste månedene har debatten gått rundt såkalt immunterapi, en ny behandlingsmetode som skal kunne revolusjonere kreftbehandlingen.

Kommentar: Norsk løsning på kreftgåten

– Det er ikke enkelt, hverken for pasienter, pårørende eller legene, å forholde seg til at pasientene ikke får behandling når medisinene er på markedet. Det er etisk vanskelig. Felles for de nye immunterapi-medikamentene er at de synes å ha god effekt, samtidig som at bivirkningsprofilen er gunstig. Derfor ekstra utfordrende å ikke kunne ta de i bruk.

Forhandler med industrien

Når Beslutningsforum, som bestemmer om dyre legemidler skal tas i bruk i norske sykehus eller ikke, godkjenner et legemiddel, har det ofte vært harde forhandlinger med legemiddelfirmaene i forkant.

Da legemiddelet Perjeta først kom til Norge, skal prisen ha vært rundt 1,9 millioner kroner for et såkalt kvalitetssikret leveår. Norske myndigheter forhandlet seg frem til en langt lavere pris før medisinen ble tatt i bruk på vårparten i år.

Les også: May Gunn kan få kreft igjen. Da kan en ny medisin være løsningen

– Da man fikk godkjent Perjeta, opdivo og keytruda i Beslutningsforum, lå det inne betydelige rabatter som Statens Legemiddelverk og Beslutningsforum har kommet frem til sammen med den farmasøytiske industrien. Men hvor store de er, er hemmelige, sier Sundstrøm.

Beslutningsforum, som bestemmer hvilke dyre medisiner som skal innføres i sykehusene og ikke, har tidligere sagt de ikke har en absolutt grense, men at de begynner å reagere når prisen bikker 700.000.

– Når prisen passerer 700.000 per kvalitetsjusterte leveår, så begynner vi å skjerpe oss, men vi har vedtatt priser over det, har Lars Vorland, leder i Beslutningsforum, tidligere sagt til VG.

Les også: Holder medisinprisen hemmelig

Industrien: Prisen er mye lavere

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustriforeningen, en bransjeforening for Legemiddelindustrien, presiserer at prisen som kommer frem i media ikke stemmer med det som blir det endelige resultatet.

-– Ja, prisen på kreftlegemidlene som presenteres i media er høy. Men prisen som kommer frem i media er ikke den riktige, endelige prisen. Myndighetene i hvert enkelt land – inkludert Norge – gjør en grundig kost-nytte-vurdering i hvert enkelt tilfelle. Denne kost-nytte-effekten vil variere fra land til land, og derfor er legemiddelselskapene klare til å forhandle i hvert enkelt land. Da går prisene ned. Dermed er den reelle innkjøpsprisen for sykehusene mye lavere enn den man opererer med i media, skriver hun i en e-post til VG.

Les også: Revolusjonerende kreftmedisin godkjent i Norge

Kreftforeningen har kontakt med flere av pasientene som ikke får disse medisinene fordi de er for dyre. Også de ser problemstillingen.

– Vi skjønner at det dukker opp en problemstilling rundt dette med pris, og det er viktig at man greier å finne frem legemidler til en pris man kan akseptere. Det er store utviklingskostnader knyttet til medisiner, men vi skal også være bevisste på at det er kommersielle aktører som ønsker en høy pris, så vi er enige i at man må forhandle på prisen. Dette er vanskelig for det er ikke som om man skal kjøpe en bil og kan velge mellom ulike typer, det er ikke den markedsmekanismen her. Men det er viktig at vi forhandler på pris også, sier Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær i Kreftforeningen.

Her kan du lese mer om