Lagret kreftsvulster i 50 år: Kunstig intelligens kan gi kreftprognose

RADIUMHOSPITALET (VG) Ved hjelp av kreftsvulster lagret på gassbeholdere siden 1970-tallet har forskerne på Oslo universitetssykehus utviklet en datamaskin som kan forutsi prognoser.

– Kunstig intelligens blir alfa og omega i fremtidens kreftbehandling. Dette er en del av en digital transformasjon som påvirker hele samfunnet, og medisin er spesielt godt egnet for det, sier professor og instituttleder for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo Universitetssykehus, Håvard Danielsen.

På Radiumhospitalet har forskerne brukt 20.000 prøver av kreftsvulster fra mer enn 7000 pasienter til å trene opp en datamaskin til å gjenkjenne krefttype og gi prognose.

NB! I papirutgaven av denne saken sto det på fronten og inne i avisen at kunstig intelligens kan forutsi kreftdiagnoser. Det er ikke riktig. Det riktige er at kunstig intelligens kan bidra til å forutsi kreftpasientenes prognoser for å bli friske eller ikke. VG beklager feilen.

Prosessen foregår slik:

• Ved å sammenstille prøver fra et stort antall kreftpasienter som legene vet hvordan det gikk med, kan maskinen skille mellom pasienter med gode og dårlig prognoser.
• Datamaskinen analyserer arvestoffet i svulstene og kan si om en kreftpasient har gode eller dårlige prognoser med 80 prosent sikkerhet.
• Denne informasjonen kan hjelpe legene og fastsette videre, persontilpasset behandling.

Studien fra Oslo ble nylig publisert i Lancet onkology, et av verdens mest prestisjetunge tidsskrift for kreftmedisin.

Lært om en maskin

– Vi har definert hva datamaskinen skal se etter. Selv om datamaskinen analysere prøvene, er det forskerne som har definert hva som er gode og dårlige prognoser, forklarer Danielsen.

Prosjektet, som kalles DoMore, skal være ferdig innen 2021 og har som mål å automatisere en av de mest krevende oppgavene innen kreftmedisin: Å avgjøre en pasients prognose.

Innen 2021 skal teknologien tas i bruk ved norske sykehus, ifølge Forskningsrådet, som støtter prosjektet.

I USA har amerikanske helsemyndigheter (FDA) allerede godkjent flere maskiner som baserer seg på kunstig intelligens til bruk på sykehus. Samtidig foregår det kliniske studier i hele verden.

– Dette prosjektet går inn under kategorien persontilpasset behandling. Vi vet i dag at det ikke er så smart å gi alle samme behandlingen, fordi kreft arter seg forskjellig, sier Danielsen.

– Virker på alt

Kunstig intelligens inntar sykehusene på et kritisk tidspunkt: Helsevesenet står ovenfor en stadig eldre befolkning, med utfordringene det fører med seg. Kunstig intelligens kan spare tid, for eksempel ved å gi raskere diagnose. Teknologien kan også bestemme behandling med mer nøyaktighet enn et menneske i mange tilfelle. Det kan hindre feilbehandling. Den vil kunne gi raskere prøvesvar og bedre kvalitet på tjenesten. Samtidig kan oppfølging av sykdom bli mer personlig.

Den gjennomsnittelig levealderen vil gå opp og stadig flere vil leve med kroniske sykdommer.

Allerede nå kan kunstig intelligens vurdere bilder av føflekker bedre enn hva hudleger kan.

I prinsippet kan denne metoden brukes på alle krefttyper. Så langt har teknologien blitt brukt til å analysere prostatakreft, eggstokkreft, brystkreft, tykktarmskreft og bindevevssvulster.

– Så langt virker teknologien på alt vi har prøvd den på, sier Danielsen , og legger til:

– Mye av legespesialitetene vil bli supplementert med datamaskiner fremover. På lengre sikt vil datamaskiner erstatte mange av arbeidsoppgavene innen mange spesialiteter, det er det ingen tvil om.