EKTEMANNEN FIKK DEMENS: – Sykdommen er nesten verre enn døden, sier kona Grethe.
EKTEMANNEN FIKK DEMENS: – Sykdommen er nesten verre enn døden, sier kona Grethe. Foto: Tom-Egil Jensen

Kreft, alzheimers, benskjørhet, og hjerneslag: Slik blir fremtidens behandling

HELSE

Finnes det ny forskning som kan gi håp? Eksperter gir deg svarene på hvordan behandlingen av 12 av Norges folkesykdommer vil se ut ti år frem i tid.

Betalt innhold
Publisert:

De fem sykdommene som forårsaker flest dødsfall er hjerteinfarkt og andre hjertesykdommer, demens, hjerneslag, kols og lungekreft, ifølge Folkehelseinstituttet.

Men hvordan vil behandlingen av disse og andre sykdommer utvikle seg de neste ti årene?

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, har laget en oversikt over noen av Norges vanligste folkesykdommer og vurdert hvordan behandlingen kan se ut om ti år.

– For første gang i historien er det flest som dør av kreft. Vi har hatt en formidabel nedgang i dødsfall av hjertesykdommer de siste 30 årene. Det er det største som har skjedd med helsen vår de siste 30 årene. En særlig utfordring er at de som dør av kreft er yngre enn dem som dør av hjerte- og karsykdommer.

Han mener imidlertid at hjerte- og karsykdommer kommer best ut med tanke på behandling i de kommende årene, og forebyggingen er blitt bedre.

– Den største utfordringen er at mange pasienter ikke blir diagnostisert og ikke får den behandlingen de skal ha. Gevinsten ligger i at vi nå blir flinkere til å fange opp disse pasientene.

Ifølge Madsen vil imidlertid den største forebyggende effekten for flere sykdommer være røykestopp.

– Men det vil ennå ta flere år før de sykdommene hvor røyking er en viktig årsak – slik som lungekreft, KOLS, hjerteinfarkt og hjerneslag, faller kraftig.

– For at helsevesenet skal klare belastningen som kommer med eldrebølgen, er vi nødt til å bli flinkere til å forebygge og behandle flest mulig av de store folkesykdommene.

– For oss er toget gått

Grethe Gabrielsen (67) og ektemannen Kai Gabrielsen (68) ble intervjuet av VG i 2016. Den gang var han til utredning for demens. Sommeren 2017 ble han innlagt på sykehjem.

– Dette har gått altfor fort, sier Grethe i dag.

Ekspertene peker på at det ennå ikke er noen lyspunkt for fremtidens behandling av demens. Les mer om deres vurdering lenger ned i saken.

I 2016 beskrev Grethe ektemannen gjennom 46 år som blid og positiv. Men det meste av språket var borte. Kai sa stort sett «ja-ja-ja» eller «nei-nei-nei». Men tid og sted hadde han full kontroll på.

Nå har de ikke konversert på to år. Han klarer ikke lenger å prate.

– Det er veldig trist, forteller Grethe som nå er i ferieboligen deres i Spania.

Det var her de skulle bli gamle sammen, men nå må hun dra hit alene.

– For oss er toget gått, dessverre. Denne sykdommen er nesten verre enn døden. Jeg har jo mistet et menneske. Det går bare nedover.

Hun legger til:

– Da han ble syk, hadde vi håp om et gjennombrudd med tanke på å finne behandling. Men det kom ikke. Nå håper jeg bare at man finner bedre behandling for kommende pasienter som får sykdommen.

Nedenfor følger Legemiddelverkets vurdering av fremtidens behandling for Norges vanligste folkesykdommer, med kommentarer også fra andre eksperter:

Alzheimer (demens)

Antall pasienter i Norge: 50 000

Årsak: For det meste ukjent. Alzheimer er den vanligste sykdommen som kan føre til demens.

Dagens behandling: Kortvarig lindring med legemidler og pleie. Sunn livsstil virker forebyggende.

Legemiddelbehandling og andre tiltak om ti år: Ingen gjennombrudd i behandlingen i sikte. Det har vært mange mislykkede utprøvinger av legemidler.

Forskningsleder på demens ved Nasjonalforeningen for folkehelsen, Anne Rita Øksengård, peker på at mislykkede utprøvinger ikke bare er negativt.

Å få kunnskap om hva som ikke virker, gir også viktig informasjon – og fører til at forskerne må tenke nytt.

– Det å løse demensgåten og finne ny behandling blir heldigvis stadig mer prioritert. Det er kostbart og tar tid å få nye medikamenter på markedet og mer forskning både nasjonalt og internasjonalt er høyst nødvendig. Det er mange studier som pågår, men om noen er nært et gjennombrudd vet vi ikke enda, sier hun.

Høyt blodtrykk

Antall pasienter i Norge: 800 000 får behandling

Årsak: Mange faktorer spiller sammen, ingen enkeltårsak

Dagens behandling: Legemidler som virker godt for de fleste, forebygger hjerneslag og hjerteinfarkt.

Noen av de hyppigst brukte hovedgruppene av blodtrykksmedisiner er blant annet ACE-hemmere, kalsiumblokkere og Beta-blokkere.

Legemiddelbehandling og andre tiltak om ti år: Neppe noen store gjennombrudd. Behandling av alle som trenger det er viktig.

Arvelig høyt kolesterol (familiær hyperkolesterolemi)

Antall pasienter i Norge: 25 000

Årsak: Arvelig genfeil fører til høyt kolesterol

Dagens behandling: Kolesterolsenkende legemidler virker godt for de fleste og forebygger hjerneslag og hjerteinfarkt. Men bare en av tre pasienter får diagnose.

Legemiddelbehandling og andre tiltak om ti år: Gentesting for å finne og diagnostisere flere pasienter. Det blir også diskutert om alle bør måle kolesterol i blodet i 30–40 års alder for å oppdage flere pasienter. Genbehandling kan i fremtiden bli aktuelt for en liten gruppe som er spesielt alvorlig rammet.

Kreft

Antall pasienter i Norge: 33 000 nye tilfeller i 2016. 263 000 har hatt kreft eller lever med kreft

Årsaker: Det er mange årsaker til at man får kreft. Blant dem er miljøpåvirkning, røyking og høy alder. Det er også arvelig.

Dagens behandling: Utmerket behandling for noen kreftformer med varig helbredelse. Flere kreftformer har ingen særlig virksom behandling.

Legemiddelbehandling og andre tiltak om ti år: En rekke nye legemidler og teknikker er under utvikling. Det vil trolig få størst betydning for lymfekreft, blodkreft og benmargskreft, trolig mindre bedring for lungekreft, bukspyttkjertelkreft og andre svulster med høy dødelighet i dag.

I en tidligere VG-sak kommer det også frem at norske forskere vil endre kreftbehandling med en unik kreftvaksine som er tilpasset hver enkelte pasient. De skal nå gå i gang med å teste den nye teknologien på mennesker.

Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen, peker på fem trender som kan påvirke behandlingen av kreft i årene som kommer:

1. Immunterapi: – Vi forventer at dette vil få en stadig mer sentral rolle i behandlingen av kreftpasienter. Det er bare noen kreftformer som har godkjenning for bruk av immunterapi i Norge i dag, men dette er et stort satsingsområde for legemiddelindustrien og det foregår klinisk utprøving med immunterapi på over 30 ulike kreftformer.

2. Genterapi: – Genterapi med såkalt CAR T-behandling er allerede godkjent i USA og forventes i Europa i løpet av året. Dette er et nytt behandlingsprinsipp som har vist helt unike resultater selv for kreftsykdom som vanligvis ikke lar seg behandle.

3. Presisjonsmedisin: – Dette handler om å tilpasse behandling til hver enkelt pasients unike kreftsykdom og vi ser allerede økende bruk av gentester og målrettede medisiner.

4. Kunstig intelligens: – Utvikling av kunstig intelligens som kan samle og analysere all tilgjengelig informasjon, inkludert både pasientdata og forskningsresultater, vil bli viktig fremover. Blant annet kan dette gi viktige verktøy for å gi legen best mulig beslutningsgrunnlag for å velge riktig behandling til riktig pasient.

5. Protonbehandling: – Protonbehandling er stråling hvor man enkelt forklart skyter på svulsten med protoner. Skuddene treffer svulsten mer presist enn vanlig stråling og pasientene får dermed mindre senskader. Det skal bygges protonsentre i både Oslo og Bergen, det første skal etter planen være på plass senest i 2023.

– Selv om det stadig kommer nye behandlingsformer, så vil dagens behandling med kirurgi, cellegift og stråling fremdeles utgjøre kjernen i god kreftbehandling – men med stadige små forbedringer.

Hun legger til at de også ser økende forskningsinnsats mot å redusere unødvendig behandling for å gi økt livskvalitet og færre senskader.

Diabetes type 1

Antall pasienter i Norge: 28 000

Årsaker: Ødeleggelse av cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin. En av årsakene til at disse cellene ødelegges er at kroppens immunforsvar angriper dem.

Dagens behandling: Insunlin og andre blodsukkersenkende legemidler, blodtrykkssenkende legemidler og kolesterolsenkende legemidler forebygger komplikasjoner som hjerneslag og hjerteinfarkt.

Legemiddelbehandling og andre tiltak om ti år: Det forskes på metoder for å hindre ødeleggelsen av beta-cellene (cellene som produserer insulin), det vil i så fall være et stort gjennombrudd. Transplantasjon av insulinproduserende celler blir forsøkt, men vil trolig ikke komme til vanlig bruk i løpet av de neste ti årene.

Hjerteinfarkt

Antall tilfeller i året: 15 000

Årsak: Mange årsaker, blant annet høyt kolesterol, høyt blodtrykk, røyking og arv

Dagens behandling: God akutt behandling med blokking av tette kar og legemidler som forebygger nytt hjerteinfarkt. Over 90 prosent overlever, og stadig færre dør av hjerteinfarkt.

Legemiddelbehandling og andre tiltak om ti år: Neppe noen store gjennombrudd. Bedre forebygging gjennom bedre behandling av høyt blodtrykk og høyt kolesterol er viktig.

Stein Erik Rynning er hjertekirurg tilknyttet Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL).

Han kan fortelle at det i behandling av hjerteinfarkt ikke er snakk om nye behandlinger, men om en gradvis forbedring av de teknikkene som allerede finnes.

Hjertesvikt

Antall tilfeller i året: Mellom 50 000 og 100 000

Årsak: Forskjellige typer hjertesykdom kan forårsake hjertesvikt. Det er en følgetilstand av hjerteinfarkt og høyt blodtrykk.

Dagens behandling: Legemiddelbehandling, pacemaker, hjertestarter og hjertetransplantasjon. Alvorlig hjertesvikt har fremdeles høy dødelighet.

Legemiddelbehandling og andre tiltak om ti år: Neppe noen store gjennombrudd. Bedre forebygging gjennom bedre behandling av høyt blodtrykk og høyt kolesterol er viktig, ifølge Legemiddelverket.

Hjerteflimmer

Antall pasienter i Norge: Ca 150 000 (usikre anslag)

Årsak: Mange risikofaktorer som høyt blodtrykk, hjertesvikt og overvekt

Dagens behandling: Ubehandlet hjerteflimmer er en vanlig årsak til hjerneslag. Dagens behandling omfatter blodfortynnende legemidler, legemidler som regulerer hjerterytmen og «brenning» av overledninger inne i hjertet. Siden årsaken til hjerteflimmer er unormale elektriske signaler i forkamrene, består denne behandlingen (også kalt ablasjon) i at man går inn og stopper de unormale signalene gjennom varme- eller kuldebehandling. Da dannes det en arrlinje på innsiden av hjerteveggen som blokkerer de uønskede elektriske impulsene - slik at hjertet kan slå som normalt igjen. Så mange som 50 000 kan ha uoppdaget hjerteflimmer.

Legemiddelbehandling og andre tiltak om ti år: Ingen store gjennombrudd, men vi ser at flere får diagnosen enn tidligere. Det er viktig at pasienter med høy risiko for hjerneslag får blodfortynnende behandling. Moderne teknologi i form av et lite og billig EKG-apparat knyttet til mobiltelefonen gjør det mulig å oppdage flere pasienter med hjerteflimmer. Det diskuteres om det bør innføres jevnlige undersøkelser av alle personer over 65 år for å påvise hjerteflimmer.

Hjerneslag

Antall tilfeller årlig i Norge: 12 000

Årsak: Høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes og ubehandlet hjerteflimmer er viktige risikofaktorer

Dagens behandling: Blodproppløsende legemidler, «utfisking» av blodpropper i hjernen. De som overlever, har ofte varige plager.

Legemiddelbehandling og andre tiltak om ti år: I dag er det bare noen få sykehus som har mulighet til å fiske ut blodpropper, dette skal utvides til flere sykehus de kommende årene. Det er særlig viktig å komme hurtig til behandling slik at hjernen blir minst mulig skadet av hjerneslaget. Siden mange får alvorlige senfølger av hjerneslag, selv med best mulig behandling, er det svært viktig å forebygge slag.

Hanne Marie Bøe Lunde er nevrolog ved LHL-klinikkene i Bergen. Hun mener trombektomi, som er utfisking av blodpropp i hjernen, er fremtiden.

– I årene fremover vil vi se at denne metoden utvikles ytterligere og at flere radiologer i Norge får økt erfaring med den.

Mange som rammes av hjerneslag sliter med usynlige senskader. Fatigue, som er slagtrøtthet eller utmattelse, forekommer hyppigst. Men det er også vanlig å slite med angst eller depresjon og mange kan får kognitive skader som konsentrasjonsvansker og hukommelse.

Lunde peker på at det ikke er noe ny behandling med tanke på senskader i sikte, men sier at problemet blir mer belyst og at spesialisert rehabilitering av usynlige senskader vil bli viktigere fremover.

Bent Indredavik er professor i hjerneslagsykdommer ved NTNU. Han peker på at det om ti år vil være mer effektive medikamenter som mer spesifikt kan løse opp blodproppen og gi mindre bivirkninger.

Han nevner også at hjernecellebeskyttende medikamenter kan bli aktuelt om ti år. Slike medikamenter kan bidra til at hjernecellene bedre tåler oksygenmangel som oppstår når en blodpropp hindrer blodtilførsel til et område av hjernen. Slik kan hjerneskaden begrenses.

– Et annet prinsipp er bruk av stamceller som i noen grad muligens kan bidra til at nye hjerneceller dannes til erstatning fra dem som dør ved et akutt hjerneslag. I løpet av ti år forventes det økt kunnskap om stamcellebehandling i rehabiliterende hensikt, sier han.

KOLS

Antall pasienter i Norge: 150 000 (usikre anslag)

Årsak: Røyking er den vanligste årsaken

Dagens behandling: Legemidler lindrer plagene, men har ikke vist seg å være livsforlengende. Alvorlig KOLS har høy dødelighet.

Legemiddelbehandling og andre tiltak om ti år: Ingen gjennombrudd ventes. Forekomsten av alvorlig KOLS vil gå ned på grunn av færre røykere.

Benskjørhet

Antall pasienter i Norge: 300 000

Årsak: Økt alder øker risikoen. Kvinner er mer utsatt enn menn. Benskjørhet er også til dels arvelig

Dagens behandling: Legemidler kan forebygge brudd, men behandlingen kommer ofte for sent i gang. Det er et høyt antall lårhalsbrudd og andre brudd i Norge hvor benskjørhet er en medvirkende årsak.

Legemiddelbehandling og andre tiltak om ti år: Ingen store gjennombrudd ventes. Det er viktig med tidlig behandling hos dem som er særlig utsatt, ifølge Legemiddelverket.

Kaare M. Gautvik, tidligere professor ved Universitetet i Oslo, har forsket mye på behandling av benskjørhet og sykdommens underliggende årsaker.

– Gjennom ny forskning begynner vi å bli bedre kjent med de genene som er syke og hvordan de påvirkes av livsstilsfaktorer. Innen ti år vil vi ha et bedre vitenskapelig grunnlag for å vurdere forebyggende tiltak, diagnostikk og ny behandling.

I 2017 skrev Forskning.no om at Gautvik og kolleger fant gener som kan avdekke årsakene til benskjørhet. Dette kan hjelpe med å avsløre hvem som har risiko for lårhalsbrudd.

Han jobber nå med forskning som avdekker at benskjørhet favner flere organsystem enn skjelettet. Dette vil føre til kunnskap som igjen kan lede bedre til diagnostikk og ny behandling.

– Det er identifisert en rekke biomarkører i blod, og de vil kunne måles slik at risiko kan forutsies hos utsatte personer gjennom en blodprøve. Panelet av biomarkører må bekreftes gjennom testing, sier han.

Depresjon

Antall pasienter i Norge: 6–12 prosent av befolkningen har depresjon til enhver tid

Årsak: Mange årsaker. For eksempel belastninger i livet, ensomhet eller andre sykdommer. Arvelige faktorer kan spille inn.

Dagens behandling: Legemidler har moderat virkning mot depresjon, men virker bedre sammen med samtalebehandling.

Legemiddelbehandling og andre tiltak om ti år: Ingen store gjennombrudd ventes. Mange eldre er rammet og sosiale tiltak er viktig, ifølge Legemiddelverket.

Les mer om helse på VG+:

Gi oss tilbakemelding på denne artikkelen.Gi tilbakemelding!Gi tilbakemelding!

Vinn Gull i VG+

Dagens kode: GULL785

Send SMS med koden til 2424. Tjenesten koster 1 kr.

Ved å delta i konkurransen samtykker du til at vi kan kontakte deg på SMS med relevant informasjon om konkurransen «Finn Gull i VG». Les mer om konkurransen her »

Her kan du lese mer om