Bakterier i mageregionen kan ha sammenheng med matallergi, antyder ny studie.
Bakterier i mageregionen kan ha sammenheng med matallergi, antyder ny studie. Foto:,Colourbox

Ny studie: Tarmbakterie kan være redningen for matallergikere

HELSE

En bakterie i tarmen sørger for at mus ikke blir allergiske mot peanøtter. Kanskje kan bakterien bli allergimedisin.

Publisert:

En peanøtt kan gi alvorlige allergiske reaksjoner.

Rundt fem prosent i Norge er allergiske mot melk, mel, nøtter eller andre matvarer, ifølge Astma- og allergiforbundet.

Nå gir en ny studie håp om at en vanlig tarmbakterie kan beskytte mot noen matallergier.

Den som har mindre av denne tarmbakterien, kan ha høyere risiko for å utvikle allergi mot peanøtter. Men ved å tilføre bakterien, kan problemene bli mindre.

Sammenhengen er påvist i en studie presentert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences. Foreløpig er den riktignok bare funnet hos mus.

Fôret med bakterier

Det internasjonale forskerteamet testet tre grupper mus: Mus med normal tarmflora, mus som ikke hadde tarmbakterier fordi de hadde vokst opp i et helt sterilt miljø, og mus som var blitt behandlet med antibiotika som nyfødte, og dermed hadde en redusert mengde tarmbakterier.

Musene med lite eller ingen tarmbakterier, fikk en sterkere reaksjon på peanøtter enn mus med normal tarmflora. Kroppen deres produserte flere antistoffer.

Men den allergiske reaksjonen kunne hindres ved å tilføre tarmbakterien Clostridia.

Da musene fikk denne bakterien i seg, ble reaksjonen langt mindre.

Forskerne fant ikke samme effekt med en annen type tarmbakterie.

Det tyder på at Clostridia-bakterien har en spesiell funksjon, skriver forskerne i en pressemelding.

Den sørger for at allergenene, stoffene som framkaller allergi, ikke blir tatt opp i blodet.

Vil lage allergimedisin

Selv om forskningen foreløpig bare er gjort på mus, tror forskerne bak at den kan bidra til å motvirke allergi hos mennesker.

– Det er selvsagt ingen garantier, men dette er mulig å teste som en behandling mot en sykdom det foreløpig ikke finnes noen midler mot, sier Cathryn Nagler ved University of Chicago i pressemeldingen.

Men hun er rask til å påpeke at sammenhengen ikke er godt nok studert, og at det er vanskelig å vite noe om årsakssammenhengene.

Mange metoder har blitt prøvd ut for å behandle allergi, blant annet ved å øke toleransen ved å utsette allergikeren for litt av det han er allergisk mot.

Det er uklart hvorfor en del av oss blir allergikere, det kan skyldes både gener og miljø.

Tidligere studier har antydet at det å bli eksponert for bakterier kan hindre at barn utvikler allergi.

For eksempel er mange av produktene vi bruker bakteriehemmende og fremmer allergi.

Mangel på et type protein kan også bidra til matallergier.

Svekkede tarmbakterier som følge av for eksempel mye antibiotika er bare én mulig delforklaring.

Men forskerne bak den nye studien har allerede tatt foreløpig patent på en bakteriefremmende behandling de er i ferd med å utvikle.

Referanse:

Stefka, A.T., m.fl.: Commensal bacteria protect against food allergen sensitization. PNAS, online 25. august 2014