LIVSSTIL: Her ligger Øivind Hansen (48) på et enerom på A-hus. Han er til dialyse, en behandling 48-åringen er helt avhengig av for å overleve. Foto: Terje Bringedal VG

Stadig flere nordmenn avhengig av dialyse: – Behandlingen spiser mye av
livet mitt

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS (VG) Øivind Hansen (48) er avhengig av å kjøre en time til sykehuset tre dager i uken for å overleve – også når det er jul.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

– Selvfølgelig er det ufattelig kjedelig, men det tenker jeg ikke på. Jeg har jo ikke noe valg, sier Hansen.

Han har kronisk nyresvikt og er blant et økende antall pasienter i Norge som trenger dialyse for å overleve. Dette er det eneste behandlingsalternativet for ham, med unntak av transplantasjon av ny nyre. Han har stått på venteliste siden i sommer.

Har du lignende historier? Kontakt VGs journalist her!

Stor økning

De siste ti årene har antall dialysepasienter økt med 43 prosent, viser tall fra Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte (LNT). Det er nå over 1350 pasienter i dialysebehandling i Norge.

Samtidig har pasienter som får tilbud om hjemmedialyse stått stille, og er svært lavt sammenlignet med andre vesteuropeiske land. Hjemmedialyse vil si at pasienten selv kan utføre behandlingen, uten å måtte dra til sykehus. For Øivind vil det bety at han kan begynne å jobbe igjen, og ta opp interesser som skogsturer og fiske.

– For meg ville det vært en stor avlastning å få en slik maskin. Da kan jeg jobbe på dagen, og gjennomføre dialyse hjemme på kvelden, sier Hansen, som er utdannet IT-konsulent.

Les også: Nesten 1 av 3 sier nei til organdonasjon – Andreas (26) døde i organkø

RUTINE: Øivind Hansen har fått opplæring i å gjennomføre dialyse selv. Han forteller at det ikke var vanskelig å lære, selv om opplæringen gikk over flere måneder. Bak ham står seksjonsleder for dialyseavdelingen på Ahus, Roy Windjusveen. Foto: Terje Bringedal VG

Hadde Øivind droppet behandlingen, kunne utfallet blitt fatalt

VG møter Hansen på dialyseavdelingen på Ahus, som er en av landets største. Han kjører til sykehuset fra Vestby tre dager i uken. Kjøreturen tar cirka en time hver vei, og behandlingen tar fire-fem timer. Det spiller ingen rolle om det er jul eller påske. Hit må han.

– Antall pasienter til behandling her har økt betraktelig de siste årene, sier seksjonsleder på dialyseavdelingen, Roy Windjusveen.

Det er flere årsaker til at denne pasientgruppen vokser:

* Ikke alle egner seg til en transplantasjon, men mange kan leve lenge på dialyse.
* Færre organdonorer.
* Flere eldre.
* Noen kulturer/religioner godkjenner ikke organdonasjon, fordi det blir sett på som en synd å tilføre kroppen et organ som ikke hører til der.

Sett denne? Tre venninner lagt inn på sykehus med nyresvikt etter trening

– Avdelingen fyller seg opp

UREDD: Her har Øivind koblet dialysemaskinen til seg selv, ved å stikke to nåler inn i armen. Disse nålene er koblet til to slanger, som i løpet av fire timer renser blodet hans. En dialyse utføres når nyren ikke klarer å rense ut avfallsstoffer fra blodet selv. Foto: Terje Bringedal VG

Å være dialysepasient er krevende, både for den det gjelder og familien. Behandlingen tar over en svært stor del av livet. Øivind er blant et fåtall pasienter i Norge som har kan utføre hele behandlingen på egen hånd. Han har fått opplæring i å operere maskinen og har ingen problemer med å stikke nåler i sin egen arm.

– Avdelingen fyller seg opp, og det sier seg selv at vi må tenke kreativt. Hvis Øivind og andre som ham kan behandles hjemme rydder det plass til andre som ikke er i stand til det, sier Windjusveen.

Sykehuset har totalt 125 dialysepasienter som alle skal behandles hver tredje dag. Bare 20 prosent av disse står på en transplantasjonsliste. På et vanlig skift behandler legene og sykepleierne 37 dialysepasienter. Maks antall plasser på avdelingen er 39.

For å løse plassproblemet kjemper Windjusveen nå for at Hansen, og andre som ham, skal få tilbud om hjemmedialyse. Men det er ikke lett.

– Det er vanskelig å få gjennomslag. Det er hverken tradisjon eller kultur for hjemmedialyse i Norge, og det har heller ikke vært økonomisk gunstig for sykehuset, sier Windjusveen.

Les også: Mistet datteren Marielle (20) i bilulykke: – Hun reddet fem liv

PROSESSEN: Man har to hovedtyper av dialyse, hemodialyse og peritoneal dialyse, som igjen har mange undertyper. I hemodialyse ledes pasientens blod gjennom en slange til en dialysemaskin med et filter som filtrerer bort avfallsstoffene fra blodet, slik som Øivind gjør her. Det rensede blodet føres så tilbake til kroppen. Foto: Terje Bringedal VG

– Spiser livet mitt

Hansen sitter alene når han gjennomfører behandlingen på sykehuset. Nålen er på størrelse med en strikkepinne, men det bryr han seg ikke om. To stikk i armen, og begge nålene er inne. Rød veske fyller slangene. Den ene fører blodet ut av kroppen, den andre inn. Slik sitter han i fire timer, mens utfallsstoffer skylles ut av kroppen.

Når behandlingen er ferdig føler han seg bedre. Går det flere dager mellom behandlingene, kjenner han det på kroppen.

– Hvis jeg får dialysemaskin hjemme kan jeg unngå svingningene, og dermed bli i bedre form. Jeg kan også være mer sosial. Denne behandlingen spiser mye av livet mitt.

Les også: Organkøen – Else har ventet på ny nyre i tre år

Tidligere fikk ikke offentlige sykehus pengestøtte for pasienter som får behandling hjemme, men det systemet endres fra nyåret. Da blir det også enklere for pasienter som Øivind å leve et normalt liv, mener seksjonsleder Windjusveen.

– Det er en vinn-vinn situasjon. Vi får mer plass på sykehuset og Øivind får bedre livskvalitet, og kommer seg tilbake i jobb, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder