PROGRAMMET: Dette er et skjermbilde fra programvaren forskerne bruker til å analysere cellekjernene, og viser kjerner fra kreft i prostatakjertelen. Det innenfor de blå strekene viser hvor kjernene er og histologiske snitt som er farget med DNA-farge. Programmet kartlegger mønstrene i cellene på et såkalt subvisuelt nivå, og man kan dermed ikke se det med det blotte øyet. Foto: Skjermdump, Håvard E. Danielsen, UiO

Ny metode kan gi bedre kreft-svar

(VG Nett) En ny metode kan gi flere kreftsyke en riktig prognose og klarere svar på om de vil få tilbakefall eller ikke.

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

I dag er det vanskelig å gi alle pasienter riktig behandling fordi patologene ikke vet nok om pasientens prognose. Det kan en ny metode utviklet av norske forskere endre på.

De mener de nå kan si 80-85 prosent sikkert om en kreftpasiente får tilbakefall eller ikke, skriver Apollon.

- De metodene man bruker i dag har en treffsikkerhetsprosent på rundt 60, og vi mener vi kan halvere antall feil prognoser med denne nye måten, sier Håvard E. Danielsen, forskningsleder på Institutt for medisinsk informatikk på Radiumhospitalet og professor ved Universitetet i Oslo, til VG Nett.

Han leder en gruppe patologer, cellebiologer og informatikere ved UiO som har studert patologiske snitt fra 300 pasienter med tykktarmskreft og endetarmskreft. Halvparten av pasientene overlevde, mens halvparten døde av sykdommen.

Forskerne kunne dermed se på forskjellen på prøvene hos de som fikk tilbakefall og de som ikke gjorde det og lagde et bildediagnostikkprogram basert på funnene.

Danielsen sier metoden ikke kan si nøyaktig hvor lenge pasientene vil leve etter at de har fått tilbakefall.

- Det vil variere veldig fra krefttype til krefttype, blant annet på grunn av biologiske forskjeller, forskjellige behandlinger og det at alle pasienter er forskjellige, sier Danielsen.

Av-og-på-gener

LEDER TEAMET: Håvard E. Danielsen leder forskningsteamet som har utviklet metoden nukleotyping. Foto: Erling Steen Sæthre-Hansen, UiO

Den nye metoden tar utgangspunkt i at vi har forskjellige type celler i forskjellige steder av kroppen - for eksempel har vi én celletype i hornhinnen i øyet og en annen type i håret eller på huden. Alle disse cellene har forskjellig funksjon, men arvestoffet i dem er likt.

- Det som gjør disse cellene forskjellige er hvilke gener som er slått av og hvilke gener som er slått på. Det kalles epigenetikk og er det som styrer normal utvikling. Vi jobber ut fra den hypotesen om at de samme mekanismene også er involvert i kreftutvikling. Vi tror en viktig del av drivkraften i kreftutvikling er at arvestoffet er ustabilt, ikke nødvendigvis skadet, men at det er ustabilt hvilke gener som er slått av og på, sier Danielsen.

Farger dna-et

Han sier de vurderer pasientenes prognose ved å studere vevsprøver fra kreftsvulster i et mikroskop.

- Vi tar utgangspunkt i vanlige patologiske prøver, akkurat de samme som patologene ellers undersøker, så farger vi arvestoffet med DNA-spesifikk farge, som binder fargen bare til arvestoffet. Vi tar bilder av cellene med høyoppløselig mikroskop, ved hjelp av matematiske modeller kan vi beskrive hvordan arvestoffet er organisert i hver celle.

Håper på bedre kreftmedisin

Han håper den nye metoden etter hvert kan føre til at det blir laget bedre medisiner.

- Når farmasien i dag lager nye kreftmedisiner, så lager de dem til en hel gruppe, både til de som har gode og dårlige prognoser. Da er det vanskelig å finne ut hva som er den beste medisinen.

- Du kan ha to pasienter som i utgangspunktet har samme prognose, er like gamle og får samme behandling, allikevel er det sånn at kanskje en av dem blir frisk og den andre dør. Den usikkerheten opplever vi og pasientene daglig fordi vi ikke har gode nok metoder for å forutsi utfallet. Det er der vi mener vi har gjort et gjennombrudd i forhold til eksisterende metoder.

Flere studier

Forskerne samarbeider nå blant annet med Oxford University i England og Karolinska Institutet i Sverige om større studier som inkluderer totalt 5000 pasienter, for å få bekreftet at metoden fungerer.

- Hvis vi kan verifisere metoden med pasientene fra de andre landene, så regner vi at en del klinikere ønsker å ta den i bruk relativt raskt etter at resultatene er publisert, sier Danielsen.

De har bare testet bildediagnostikken ut på pasienter med tarmkreft, eggstokkreft og prostatakreft, men Danielsen ser ingen grunn til at den ikke skal fungere på pasienter også med andre kreftformer.

- Det er litt tilfeldig at vi har tatt utgangspunkt i akkurat disse tre, etter hvert kommer vi til å teste den ut mye bredere. Vi forventer å finne de samme resultatene i 80 prosent av krefttypene.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder