Kan kutte bivirkninger for tusener av nordmenn

Ny norsk forskning kan ha løst gåten bak alvorlige bivirkninger

En del av dem som går på kolesterolsenkende medisin, får alvorlige - i verste fall dødelige - bivirkninger. Ny forskning ved Universitetet i Oslo kan bidra til å løse gåten.

Det er i så fall godt nytt for svært mange:

Over 500.000 nordmenn går på ulike former for kolesterolsenkende medisiner, såkalte statiner, ifølge fjorårets tall fra Reseptregisteret.

Statinene påstås generelt å gi lite bivirkninger, men mellom ti og tyve prosent får milde, men ubehagelige muskelsmerter som følge av medisinen. Symptomene kan arte seg som ømhet og stølhet i musklene, kanskje også som influensalignende symptomer.

En mindre andel får også langt mer alvorlige muskelbivirkninger, såkalt rabdomyolyse: En tilstand med akutt ødeleggelse av store mengder muskelceller. Akutt nyresvikt er en vanlig komplikasjon som følger med, og tilstanden kan i verste fall være dødelig.

Tilstanden rammer kun mellom 0,03 og 0,1 prosent av dem som bruker statinlegemidler - men utgjør flere hundre nordmenn.

Legemiddelverket har tidligere også advart mot at mange går på statin-medisiner helt uten at det er nødvendig, med de farene for bivirkninger som det medfører.

«Hot topic»

Årsaken til at en del får alvorlige muskelbivirkningene har hittil vært et uløst mysterium. Nå kan imidlertid en fersk doktorgrad fra Universitetet i Oslo bidra til å knekke koden:

- Det har foreløpig vært en gåte og et «hot topic» hvorfor det er slik at enkelte pasienter får disse alvorlige muskelplagene, sier forsker og farmasøyt Robert Smith til VG.

Han disputerer onsdag denne uken med sin doktorgradsstudie om temaet. Studien er også publisert i tidsskriftet PloSOne tidligere i år.

LES OGSÅ: Slik unngår du høyt kolesterol

Tatt muskelprøver

Det Smith og hans fagfeller har gjort, er å ta biopsier fra mennesker for så å dyrke frem muskelceller i prøveglass i laboratorium. Muskelcellene har så blitt tilsatt statiner, for å undersøke hva slags effekt statinene kan ha på muskelcellene.

Forskerne fant blant annet at statinene har effekt på et spesielt enzym, legumain, som kan spille en viktig rolle knyttet til celleoverlevelse og celledød.

- Funnet kan bidra til å forklare hvorfor enkelte opplever akutt muskelcelledød ved bruk av statiner, forklarer Smith.

Bedre medisiner

Trolig spiller også andre faktorer inn, som genetikk og kombinasjon av ulike typer medisiner, presiserer han.

- Hvilke konsekvenser har dette? Hva betyr funnet for dem som går på statin-medisiner?

- Funnet bidrar til mer kunnskap, og kan forhåpentligvis føre til utvikling av bedre medisiner på sikt, slik at færre opplever plagsomme eller alvorlige bivirkninger. Men det trengs mer forskning.

Smith legger til at studien har tatt for seg én type statiner, men at det er grunn til å tro at funnene vil være gyldig for alle typer statin-medsiner.

Forskningen er finansiert av Universitetet i Oslo (UiO), ingen kommersielle aktører eller legemiddelfirma står bak.

LES OGSÅ: Ekspertens råd om kosthold og kolesterol

- Mer virkelighetsnær

Professor i farmakologi ved UiO Harald Thidemann Johansen kaller studien både «grunnleggende og veldig interessant»:

- Den bringer ny kunnskap om effekten av statiner og kaster lys over en del av de bivirkningene vi ser ved statinbruk, sier han til VG.

Johansen trekker særlig frem det at studien er gjort på «humane skjelettmuskler» som en stor styrke. Dette gjør forskningen mer virkelighetsnær, i motsetning til de mange cellestudiene som gjennomføres med såkalte cellelinjer, en type «kunstige» celler som deler seg uendelig.

Andre bivirkninger

- Alle studier som kan gi oss kunnskap om hvordan statiner virker inn på muskler, kan være nyttig, både for å identifisere hvilke pasienter som vil få bivirkninger, og for å behandle dem best mulig, sier professoren.

PS: Statiner kan også gi andre bivirkninger enn muskelplager, som noe økt risiko for diabetes, glemsomhet og forvirring, samt mageplager som forstoppelse eller diaré.

Norske nasjonale retnignslinjer anbefaler likevel leger å gi statiner til de fleste pasienter med etablert hjertesykdom, og som forebyggende behandling til pasienter med klart forhøyet risiko for å utvikle hjertesykdom. For disse pasientene anses fordelene med medisinene å være større enn farene.