SYK AV JOBBEN: Cecilie Daldrorff Isaksen ble sykemeldt som 20-åring. Hun var overbevist over at hun måtte slutte i yrket sitt.
SYK AV JOBBEN: Cecilie Daldrorff Isaksen ble sykemeldt som 20-åring. Hun var overbevist over at hun måtte slutte i yrket sitt. Foto: Privat

Cecilie (28) ble syk av jobben

HELSE

Som 20-åring ble Cecilie Daldrorff Isaksen (28) syk av jobben sin. Etter nesten tre år i yrket fikk hun store sår, kraftig hodepine og astma. Enkelte yrkesgrupper er mer utsatt for både fysiske og psykiske plager. Sjekk hvilke yrker som er i faresonen og hvordan du skal gå frem om du blir syk av jobben.

Betalt innhold
Publisert: Oppdatert: 12.09.18 09:37

Cecilie Daldrorff Isaksen var nesten ferdig som frisørlærling. Hun så frem til endelig å kunne jobbe som frisør – noe hun hadde drømt om hele barndommen. Når hun snakker om sitt store idol i barndommen, er det ikke en skuespiller, artist eller en stor stjerne. Det er frisøren hennes.

Men ganske tidlig begynte Isaksen å merke at noe var galt. Det lille såret på underarmen vokste større og større. Til slutt dekte det nesten hele underarmen. Hun slet med kraftig hodepine hele døgnet. Etter hvert kom også pustevanskene.

En kollega trodde hun hadde bronkitt. Selv synes hun at det hørtes ut som hun hadde KOLS.

Legen kunne fortelle henne at hun hadde fått astma, eksem og kronisk hodepine. De sterke kjemikaliene i hårfarge og andre produkter i frisørsalongen hadde gjort henne syk.

– Jeg var helt overbevist om at jeg måtte slutte som frisør. Det er kjempekjedelig når du som 20-åring brenner for et yrke, men får beskjed om at helsen ikke tåler det, sier Isaksen.

Ti sykedager i snitt

I 2016 oppga nær 19 prosent av yrkesaktive å ha slitt med psykiske plager den siste måneden, noe som tilsvarer 490.000 yrkesaktive. Tallene er hentet fra Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø (NOA).

I underkant av halvparten mener plagene helt eller delvis skyldes jobb. Andelen med psykiske plager er syv prosentpoeng høyere blant yrkesaktive kvinner enn menn.

– 35 prosent av sykefraværet over 14 dager er arbeidsrelatert, sier overlege ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og spesialist i arbeidsmedisin, Hans Magne Gravseth.

Tallene er hentet fra Levekårsundersøkelsen og selvrapporterte data.

Årlig taper vi 26 millioner dagsverk på grunn av sykefravær. Det vil si at arbeidstagere i snitt er borte fra jobb ti dager i året.

De to næringene med klart høyest andel arbeidere som sliter med forskjellige helseplager knyttet til jobben, er bygg- og anleggsvirksomheten og kvinnedominerte yrker som helse- og sosialtjenester.

Likevel er det en positiv utvikling.

– Både arbeidsrelatert sykefravær og sykefraværet generelt synker svakt, ifølge Gravseth.

Lenger ned i saken finner du lister over de mest utsatte yrkene for fysiske og psykiske arbeidsrelaterte plager.

Gravseth forteller at det ofte er vanskelig å vite om helseproblemet er forårsaket av arbeidsplassen eller om det er andre faktorer som spiller inn.

Det er ikke alltid ekspertene er enig med den sykemeldte om at skaden skyldes arbeidsplassen, ifølge Gravseth.

– Men vi vet at det kan være en sammenheng mellom organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø og ulike muskel- og skjelettplager.

Starter egen salong

Cecilie Daldrorff Isaksen hadde hørt at flere omskolerte seg det siste året av lærlingtiden, men hun fikk aldri vite hvorfor.

– Allergi er den vanligste grunnen til at frisører slutter. Det var kjempetungt å innse at det var sånn det ble, sier hun.

28-åringen fikk medisiner som holdt symptomene i sjakk og tenkte «så lenge medisinene fungerer, får jeg holde på så lenge jeg kan». Hun var sikker på at hun måtte velge en annen yrkesvei.

Men så ble hun gravid med sitt andre barn.

Etter ett år borte fra jobben var alle plagene borte. Da fikk hun et tilbud om å jobbe en i såkalt grønn frisørsalong. Grønne salonger er miljøvennlige og unngår å bruke kjemikaliene hun ble syk av. I dag har hun startet sin egne grønne frisørsalong og jobber akkurat som før – bare uten plagene.

Når Isaksen nå tenker tilbake på sitt første svangerskap, virker det utrolig at hun ble eksponert for kreftfremkallende og hormonforstyrrende kjemikalier på jobb hver dag.

– Det å bli sykemeldt var ikke noe grei prosess. Jeg fikk aldri noe informasjon om noe, sier hun, og fortsetter:

– Jeg tenker mye på bitterhet og sinne, for å være ærlig. Man er ung og usikker. Jeg kunne i verste fall sittet med tusenvis av kroner i studielån uten å kunne bruke utdanningen.

Slik bør du gå frem med psykiske plager

Organisasjonspsykolog ved Universitetet i Stavanger, Gunhild Bjaalid, forteller at det kan være en samlet belastning av påkjenninger hjemme og på jobb som gjør at noen sliter psykisk.

– De vanligste psykiske helseplagene blant folk er forskjellige typer angst og depresjoner. Det kan ha både miljømessige og biologiske årsaker, sier Bjaalid.

Men Bjaalid peker også på mobbing og sosial utestengelse som en faktor for psykiske arbeidsrelaterte plager. Det kan dreie seg om å bli gjort til latter, at andre tilbakeholder viktig informasjon eller å ikke få utføre arbeidsoppgavene skikkelig.

– Hvis du jobber et sted med hvor det er dårlig arbeidsmiljø, dårlig ledelse og høy grad av konkurranse mellom ansatte, kan konflikter på jobb være en vanlig årsak til psykiske helseplager og sykemeldinger, sier Bjaalid.

Andre faktorer som kan bidra til sykemeldinger er konflikter med leder, høyt arbeidspress, manglende mestringsfølelse.

Les også: Syv kvinner forteller: Derfor måtte jeg sykmelde meg

Bjaalids tips til hvordan man skal gå frem dersom man blir sykemeldt på grunn av arbeidsplassen er:

  • Rapporter tilbake til arbeidsplassen om hva du mener er årsaken til at du er blitt syk – arbeidsplassen er forpliktet til å gjøre noe med årsaken
  • Hvis sykemeldingen skyldes en konflikt med en leder, bør arbeidsgiver iverksette undersøkelser og eventuelt tiltak
  • Av og til kan det være lurt å bytte jobb, andre ganger kan man ta en samtale med leder for å redusere arbeidsmengde eller type oppgaver
  • Det å drive med fysiske aktivitet kan være et klokt mottrekk til psykiske helseplager

– Større organisasjoner vil ha HR-avdelinger som kan bistå de ansatte. Er du sykemeldt har NAV oppfølgingsmøter med arbeidsgiver, forteller Bjaalid.

Slik bør du gå frem med fysiske plager

Stian Henriksen jobber som advokat hos Osloadvokatene, og er spesialist på yrkesskader. Han forteller at det er bruddskader som er den mest vanlige skaden å søke erstatning for på arbeidsplassen.

– Det kommer ofte etter fall. Det trenger ikke å være industri og kan være alt fra renholdere til sykepleiere. Det er gjerne de som er oppe og går i jobben sin, sier han.

Også psykiske skader kan bli vurdert som yrkesskade. Her dreier det seg ofte om vold eller ran på jobben. Spesielt mange tilfeller kom etter terroren 22. juli, forteller han.

– Det må være livstruende situasjoner som du opplever i jobbsammenheng, som gir utslag som posttraumatisk stresslidelse. Det er ofte dørvakter som har blitt utsatt for vold og blir psykisk syke, eller ansatte ved kiosker eller bensinstasjoner som har opplevd ran, sier han.

Psykisk sykdom som følge av stress eller mobbing på arbeidsplassen ligger ikke under disse reglene. Dersom du blir utsatt for dette, er advokatens tips å rette et eventuelt krav mot den som har påført deg den psykiske skaden, for eksempel ved mobbing.

– Hvordan skal man gå frem dersom man får en fysisk skade på jobb?

– Det er flere tommelfingerregler:

  • Gå til arbeidsgiver for å få det dokumentert.
  • Arbeidsgiver må skrive skademelding så fort som mulig, og melde det til NAV og forsikringsselskapet.
  • Du må oppsøke lege innen 72 timer etter arbeidsulykken og fortsette med jevnlige besøk i skadeperioden.

– Det er dessverre slik at spesielt menn prøver å «riste av seg» skadene, og vegrer seg for å oppsøke lege i tiden etter en ulykke. Dette kan dette bli brukt mot dem senere. Det er vanskelig å få NAV og forsikringsselskap til å tro på alvorligheten av skaden når man ikke kontaktet lege tidlig, sier han.

Henriksens inntrykk er at antallet yrkesskader og yrkessykdommer på norske arbeidsplasser går ned. Det handler om gode HMS-rutiner, nye hjelpemidler til for eksempel tunge løft og mindre støy og støv på arbeidsplassen.

– Hver enkelt er nok mer bevisst på jobben man gjør og kunnskapsnivået er langt høyere enn det var for noen år siden, sier han.

Yrkene med mest psykiske arbeidsrelaterte plager:

Ifølge en studie fra 2014, gjennomført av forskere ved Uni Research Helse, kom det frem at fire av ti psykisk syke, er syke på grunn av jobben. Funnene i studien tydet blant annet på at dette skyldes jobbstress, dårlig ledelse og mobbing på arbeidsplassen, skriver Dagens Medisin.

Jobbstress ble listet opp som den oftest oppgitte årsaken blant respondentene i undersøkelsen.

Dette er yrkene med høyest forekomst av psykiske arbeidsrelaterte plager ifølge Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø (NOA):

  • Profesjonell kunstner
  • Kundeserviceyrker
  • Lege
  • Vernepleier/sosialarbeider
  • Servitøryrker
  • IKT-rådgiver/tekniker

Lege og kundeservice-yrker har likt prosent (14) og vernepleier, servitør og IKT-yrker har lik prosent (13).

Yrkene med mest fysiske arbeidsrelaterte plager:

Nakke- og skuldersmerter:

I 2016 var det så mye som 42 prosent av norske yrkesaktive, altså omtrent én million, som hadde opplevd smerter i nakke eller skulder den siste måneden. 60 prosent av disse oppgir at smertene helt eller delvis skyldes jobben.

Yrkene med høyest forekomst:

  • Saksbehandler
  • Kokk/kjøkkenassistent
  • Frisør/kosmetolog
  • Salgsagent/megler
  • Byggearbeider

Ryggplager:

37 prosent av norske yrkesaktive, om lag 950.000 personer, opplever smerter i korsrygg eller nedre del av rygg den siste måneden. To av fem av disse mener smertene skyldes helt eller delvis jobben. Altså 390.000 personer. Smertene er ganske likt fordelt mellom både kvinner og menn, og unge og gamle.

Yrkene med høyest forekomst:

  • Kokk/kjøkkenassistent
  • Tømrer
  • Pleie og omsorgsarbeidere
  • Sjåføryrker
  • Profesjonell kunstner

Armsmerter:

19 prosent av norske yrkesaktive har armsmerter, det er 480.000 personer, tre av fem mener smertene skyldes helt eller delvis jobben, altså 280.000 over den siste måneden dette ble spurt om i 2016.

Yrkene med høyest forekomst:

  • Tømrer
  • Metallarbeider
  • Renholder
  • Byggearbeider
  • Kokk/Kjøkkenassistent

Kilde: Tallene er hentet fra statistikkene til Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø (NOA).

Gi oss tilbakemelding på denne artikkelen.Gi tilbakemelding!Gi tilbakemelding!

Vinn Gull i VG+

Dagens kode: GULL785

Send SMS med koden til 2424. Tjenesten koster 1 kr.

Ved å delta i konkurransen samtykker du til at vi kan kontakte deg på SMS med relevant informasjon om konkurransen «Finn Gull i VG». Les mer om konkurransen her »

Her kan du lese mer om