FEIRER I DAG: Hun var tung rusmisbruker. Takket være en tavngsinnleggelse for ti år siden, ble livet hennes endret for alltid. Foto: Tone Libråten
FEIRER I DAG: Hun var tung rusmisbruker. Takket være en tavngsinnleggelse for ti år siden, ble livet hennes endret for alltid. Foto: Tone Libråten

Tvangsinnleggelse av gravide rusmisbrukere: Eks-narkoman takker tvangslov for livet

Publisert: Oppdatert: 23.05.06 14:55

Del saken på:

Lenken er kopiert
HELSE

OSLO (VG Nett) I dag heiser hun flagget av glede. Det er nøyaktig ti år siden hun dopet seg for siste gang, takket være en kontroversiell lov Norge er det eneste landet i verden som har.

Hun er 33 år og mamma til to jenter på ni og 13 år. Av hensyn til dem vil hun være anonym. Det er ti år siden hun satte sin siste sprøyte, og det er ti år siden Norge som det eneste landet i verden, innførte en lovparagraf som gjør det tillatt å bruke tvang mot gravide narkomane. Det offentlige kan med loven i hånden ta gravide rusmisbrukere med tvang og sette dem på institusjon til barnet er født.

33-åringen var en av de første i landet som ble innlagt under denne loven, med den forskjellen at hun ble innlagt under frivillig tvang, noe loven også gir rom for.

- Jeg vil fortelle min historie fordi jeg er stolt av meg selv og det jeg har klart. Jeg vet ikke hvordan det ville ha gått med meg selv og datteren min hvis det ikke hadde vært for denne loven, sier hun til VG Nett.

Ble sprøytenarkoman

Forskjellen før og etter loven er klar: Den eldste datteren ble tatt fra henne da hun var to år. Den yngste datteren har hele tiden bodd hos mammaen sin, og feirer sin tiårsdag i desember. Nå er også eldstedatteren som har vokst opp hos mormor og morfar, på vei tilbake til mamma for å bo der.

På tiårsdagen som rusfri mener 33-åringen hun har alt å takke for at den norske staten faktisk tillater å tvangsinnlegge gravide narkomane.

Selv var hun 13 år da hun begynte å sniffe lim sammen med venner. Selv om familien etter hvert flyttet til et annet sted i Østfold, fant hun nye venner som også dopet seg. Sakte, men sikkert begynte hun å ruse seg oftere.

- Ingen blir narkoman over natta. Dette er ikke noe problem for meg, tenkte jeg. Selv om alle advarte meg, så skulle jeg jo bare redde kjæresten min, som også ruset seg. Jeg var overbevist om at jeg skulle klare det.

17 år gammel satte hun sprøyter med heroin og amfetamin.

Overkjørt som mor

19 år gammel ble hun gravid med den narkomane kjæresten sin. Hun tok selv kontakt med sosialkontoret for å få hjelp. Hun fikk en tilsynsfører, og ikke noe mer. Under svangerskapet holdt hun seg nykter, men hun kuttet aldri ut rusmiljøet. Hun ble kjæreste med en ny mann, også han rusmisbruker.

- Datteren var hos foreldrene mine i helgene, og jeg følte meg rett og slett overkjørt som mor av systemet. I helgene satte jeg og kjæresten min sprøyter, og i uken var vi rusfrie og prøvde å gjøre noe med problemet på egen hånd. Vi fikk jo ikke hjelp av noen andre.

Sommeren 1994 skjedde det noe svært alvorlig i 33-åringens liv. Hendelsen var så alvorlig at hun ble fratatt omsorgen for datteren umiddelbart. Besteforeldrene ble fosterforeldre permanent. Hun mistet fotfestet, ruset seg hver eneste dag, og prøvde å ta livet sitt to ganger. Hun kom i kontakt med Post 5 ved avdelingen for rusbehandling ved Sykehuset Østfold i Fredrikstad, men klarte ikke å opprettholde behandlingen.

Så bestemte hun seg.

- Jeg tok kontakt med Post 5 igjen, og gjenopptok behandlingen. Så ble jeg gravid på nytt. Da ble jeg informert om den nye loven, og lot meg ikke skremme av at jeg nærmest ble en forsøkskanin. Jeg hadde bestemt meg for at nok var nok, og graviditeten var nærmest en gave som ga meg hjelp med en gang.

23. mai 1996 ble hun tvangsinnlagt ved Sykehuset Østfold, og har ikke dopet seg siden.

- Har vært heldig

- Det har ikke vært enkelt, men slik er det for alle. Ingen har et ukomplisert liv. Forskjellen er at rusmisbrukere har funnet en måte å fjerne smerten på. Rusen stenger ute all smerte og alle problemer. Rusen er en god venn som aldri svikter. Det var en sorg å miste rusen, og det var en sorg at pappaen til barnet jeg bar, ikke fikk hjelp. Det tyngste var å etterlate han der ute, innrømmer 33-åringen.

En måned før fødselen flyttet hun til en mor/barn-institusjon i Fredrikstad, og fikk bo der i halvannet år. Minstejenta var hos dagmamma mens hun selv tok opp videregående som et ledd i behandlingen. En gang i uken gikk hun til behandling i ettervern.

- Jeg har alltid vært en person med sterk vilje, men det hjelper så lite hvis man ikke får positiv oppfølging underveis og etter svangerskapet. Jeg vet jeg har vært heldig.

Ellen Øidvin, fagkonsulent ved Sykehuset Østfolds avdeling for rusbehandling, bekrefter 33-åringens historie.

- Jeg fulgte henne i mange år, og hun klarte seg veldig bra, sier Øidvin til VG Nett.

Må få hjelp

33-åringen er smertelig klar over at ikke alle har klart seg like bra som henne.

- Jeg tror ikke det går så bra i det hele tatt med mange rusmisbrukere som får barn. Noen trenger mer tid før de kan ta skrittet ut i den virkelige verden, og det er viktig å ha et nettverk rundt seg. Jeg har vært heldig, og jeg har vært bestemt på å klare meg. Jeg vet at loven har hjulpet meg, og det er håp for mange.

Landsforbundet mot stoffmisbruk er svært glad for at loven om tvangsinnleggelse av gravide rusmisbrukere finnes, men synes loven kunne vært enda strengere.

- Det burde vært enklere å bruke tvang, både overfor gravide rusmisbrukere og unge rusmisbrukere. Vi ønsker oss flere plasser for gravide og flere familieplasser, sier sentralstyreleder Anne-May Hogsnes.

Borgestadklinikken i Telemark har lengst erfaring med å behandle gravide rusmisbrukere under tvang i Norge. Siden 1996 har de behandlet 98 kvinner. Lade behandlingssenter i Trøndelag, også dette en av landets mest erfarne på dette området, hadde i fjor ti innleggelser.

Feirer med flagg

Hjemme i rekkehuset i Oslo er 33-åringen VG Nett har snakket med, opptatt av at flere statlige institusjoner må tilby denne formen for behandling. Hun er også kritisk til barnevernet.

- Barnevernet har lett for å blande seg inn i livet ditt, men de forsvinner like lett ut igjen. Da minstejenta var yngre, krevde jeg faktisk at barnevernet ikke arkiverte mappa mi. De mente at de kunne henlegge saken siden jeg klarte meg så bra, men det nektet jeg. Jeg var alenemor og helt avhengig av å ha noen å ringe til, som kjente saken, når jeg lurte på noe. Jeg orket ikke å måtte legge frem alt på nytt hver gang det var noe.

For tre år siden flyttet hun til Oslo sammen med mannen hun nå er samboer med. Han har aldri rørt narkotika. De står sammen om vanskelighetene de eventuelt vil møte i fremtiden. Minstedatteren har nettopp fått diagnosen ADHD, og selv har hun nylig fått påvist fibromyalgi.

- Det kommer til å gå bra. Det føler jeg meg sikker på. I dag skal jeg heise flagget for meg selv, det har jeg fortjent. Så er drømmen å ta med mann og døtre på kosetur til København. Spise middag, kjøpe tulipaner og bare leve livet.

Denne artikkelen handler om