SPESIELL POLITIKER: Vytenis Andriukaitis, EU-kommisær med ansvar for helse- og forbrukerpolitikk og næringsmiddelsikkerhet, skal lage et program for å få Europa til å kaste mindre mat. Han vet selv hva det betyr å ha lite mat. Foto: EU-Media Group.

EUs matsjef vokste opp med brødrasjoner - ber deg kaste mindre mat

STOCKHOLM (VG) Det er ikke uten grunn at EUs kommissær for mat og helse har satt kasting av mat høyt på sin agenda: Han kommer fra en familie som ikke hadde råd til å kaste en brødsmule.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– Jeg er fra Litauen og min far ble arrestert i 1941 fordi han kjempet mot Stalin. Han ble sendt til en Gulag-arbeidsleir i Sibir, hvor han var i over 15 år. Jeg ble født der i 1951 og vokste opp med en brødrasjon på 143 gram dagen. Ikke mer, ikke mindre. Det var ikke mye å bli mett på. Vi tok vare på hver smule, sier Andriukaitis.

Kaster du mye mat? Mat kan spises etter datoen har gått ut

Så ikke potet og eple før han var seks år

Han sier at det er noe å lære av enhver situasjon.

– Når du har så lite mat, lærer du at ingenting må gå til spille. Hvis min mor hadde sett at jeg hadde kastet mat i dag, ville hun ha skammet seg.

Han sier han ikke visste hva en potet var før han var seks år.

– Jeg var 6 1/2 år da jeg første gang så en potet. Det samme gjaldt eple. Det var et mirakel første gang jeg spiste et eple.

Arbeidsleirgutten vokste opp, tok seg legeutdanning, ble helseminister i Litauen før han for to år siden ble en av Europas mektigste politikere: EU-kommissær med ansvar for helse- og forbrukerpolitikk og næringsmiddelsikkerhet.

Han sier det er usikre tall for hvor mye mat vi faktisk kaster, men en rapport (Fusions 2015) estimerer det til mat for 1280 milliarder kroner i året i Europa.

Rørende møte: Gunhild Stordalen rørte Mette-Marit til tårer

– Flere etapper

– Rundt en tredjedel av maten som produserer blir ikke spist, og veldig mye blir kastet. Det er noe vi har satt høyt på dagsordenen og som vi ønsker å gjøre noe med. Vi skal få folk til å kaste mindre mat; da bidrar vi også til å få ned CO₂-utslippene, sier han.

Det er anslått åtte prosent av verdens klimautslipp kommer fra mat som kastes.

– Hva vil du gjøre for å få oss til å kaste mindre mat?

– Vi planlegger å legge et langt løp i flere etapper. Først må vi finne metoder som gjør at vi faktisk får vite hvor mye vi kaster. Så vil vi til høsten bygge en EU-plattform med tiltak for hvordan vi skal få ned mat-kastingen. Vi vil høste erfaringer fra ordninger man har i de ulike landene og så vil vi komme med retningslinjer. Vi vil så komme med reguleringer som vil gjelde i alle EU-land, sier han.

Det ligger an til at etter hvert også vil gjelde for EØS-landet Norge.

Les også: Slik kjøper du sunn mat til budsjett

Rammet av streik

– Vi vil bygge opp systemer som gjør at maten som faktisk kastes, blir brukt fornuftig, blant annet til dyrefor.

Han skulle ha deltatt på EAT-konferansen i Stockholm tirsdag, men flystreiken i SAS gjorde at han ikke kom frem.

Men han synes budskapet sitt er så viktig at han sa ja til å ringe VG fra sitt kontor i Brussel.

– Vi griper fatt i dette blant annet i samarbeid med våre storbyer. 100 byer har gått sammen for å finne felles løsninger.

Oslo er en av de byene og byrådsleder Raymond Johansen sier de er bedt om å ta en lederrolle.

– Vi blir med i ledergruppen i satsingen i urban city-satsingen. Vi har blant annet god erfaring med hva som kan gjøres med matavfallet.

– Kommer det nye praktiske endringer i Oslo?

– Vi har i dag et godt system med blå og grønne poser som hverdagsavfall fordeles i, så vi har ikke noen konkrete endringer på trappene. Men vi kan alltid bli bedre.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder