MÅ BLI BEDRE: – En aktiv 40-åring må få tilbud om noe annet enn bare å spille bingo med folk som er 40–50 år eldre, sier eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug.

MÅ BLI BEDRE: – En aktiv 40-åring må få tilbud om noe annet enn bare å spille bingo med folk som er 40–50 år eldre, sier eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug. Foto: Frode Hansen / VG

Listhaug: For lite kunnskap om unge med demens i kommunene

En ny norsk studie viser at hjelpetilbudet til yngre med demens varierer i norske kommuner. Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug er helt enig – og forventer at kommunene tar grep.

– Demensomsorgen i Norge er bygget opp med tanke på den eldre garde. Yngre med demens trenger et annet hjelpetilbud og tilnærming, sier lege og stipendiat ved Sykehuset Levanger og NTNU, Marte Kvello-Alme.

MÅ TENKE ANNERLEDES: – Yngre med demens har et langt sykdomsforløp foran seg. Vi må venne oss til å tenke på sykdommen som mye mer langvarig enn det vi normalt assosierer den med, sier forsker Marte Kvello-Alme. Foto: Privat

I fire år har hun ledet en studie om demenssykdommer hos yngre, altså personer som får symptomer før fylte 65 år.

Fikk tidlig demens: – Jeg må si at det var ei skikkelig «ørtæv»

Dette har tidligere ikke vært studert i Norge, og heller ikke i resten av Skandinavia. Nå er funnene fra UngDemensstudien som er gjennomført i Trøndelag publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Alzheimer’s disease.

2000 yngre med demens i Norge

Forskerteamet fra Sykehuset Levanger og St. Olavs hospital har saumfart samtlige av Trøndelags 48 kommuner og alle sykehus på jakt etter informasjon:

1: Hvor mange yngre med demens finnes blant de cirka 450.000 innbyggerne i fylket?

Svar: 390 personer, men det anses å være et absolutt minimumstall. Forskerne anser studien å være representativ for resten av landet og fant at det i Norge er 143 personer per 100.000 i aldersgruppen 45–65 år som lever med demenssykdom. Det er cirka 2000 personer, og Kvello-Alme kaller dette en «betydelig andel».

2: Hva slags tilbud får de fra kommunene?

Svar: Det er veldig variabelt. Pasientene er fordelt på ulike kommuner, og hver enkelt kommune har ikke kapasitet til å bygge opp et eget tilbud. Mens noen har både hukommelses-koordinatorer (som står for kontakten opp mot pasienter og pårørende) og demens-team, har andre kun en koordinator i 20 prosent stilling.

I henhold til de nasjonale retningslinjene bør kommuner ha et tilpasset tilbud for yngre med demens.

Listhaug:–Altfor store forskjeller

– En aktiv 40-åring må få tilbud om noe annet enn bare å spille bingo med folk som er 40–50 år eldre, sier eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug.

Statsråden sier til VG at helsevesenet og kommunene hverken retter nok oppmerksomhet mot eller har nok kunnskap om yngre med demens. Hun forteller at mange kommuner gir gode tjenester, men at det er altfor store forskjeller.

ELDRE- OG FOLKEHELSEMINISTER: Sylvi Listhaug ble utnevnt i mars i år. Her prøver hun statsrådsstolen etter nøkkeloverrekkelsen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

–Personer med demens skal få et like godt tilbud uavhengig av hvor i landet de bor. Jeg er opptatt av at kommunene må tilby aktiviteter som passer den enkelte, ut fra hans eller hennes interesser, sier hun.

– Jeg møtte nylig Jannike, som fikk demens som 51-åring. Hun fortalte at hun savner tilbud om aktiviteter som passer for henne, der hun kan komme seg ut og røre på seg.

– Hvordan skal en kommune med en-to yngre demenspasienter håndtere dette?

– Kommunene må tilrettelegge så godt de kan. Dersom det er nødvendig, bør de samarbeide med andre kommuner for å kunne gi gode tilbud.

Familier i krisesituasjon

Yngre med demens kan ha små barn, være i kognitivt krevende yrker og relativt velfungerende–og hele familien befinner seg i en krisesituasjon, beskriver forsker Kvello-Alme.

– Veldig mange av pårørende og pasienter jeg har snakket med kjenner på at de ikke får et godt nok tilbud fra kommunen, sier hun.

les også

Helenes far led av demens:–Det er vondt å se et sterkt menneske svinne

Pluss content

En følge av sykdommen er passivitet og tiltaksløshet. Blir de sittende hjemme, øker forekomsten av depresjon og nedsatt livskvalitet.

–Hva sier kommunene selv?

– Ikke alle ser behovet. Men kommuneøkonomi spiller selvsagt inn, og flere formidler at det er tungt, blant annet fordi de mangler ressurser, sier hun.

– Mitt ønske er at man skal se utover kommunegrensene og samle regionene.

Pårørendestrategi og demensplan

Statsråd Sylvi Listhaug forteller at regjeringen har sørget for at alle kommuner fra 1. januar 2020 får en lovfestet plikt til å tilby dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens.

– Jeg forventer at denne plikten følges opp, sier hun.

les også

Ti tegn på Alzheimers og demens du ikke må overse

Pluss content

Statsråden legger til at regjeringen mot slutten av året skal legge frem en egen pårørendestrategi.

– Hva vil du selv gjøre for å bedre problemene studien peker på?

– Nå skal vi snart lage en ny demensplan. Vi har allerede lagt frem to demensplaner, som det har kommet mye positivt ut av, som pårørendeskoler og brukerskoler, sier Listhaug.

– Vi må fortsette å ha oppmerksomhet på dette området, og sørge for at personer med demens, ikke minst de yngre, blir møtt med forståelse, respekt og omtanke.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder