«PESTA»: Bildet «Pesta i trappa» ble tegnet av Theodor Kittelsen i 1894-95 og skulle illustrere at svartedøden hadde kommet til gården. I høyre hjørne vises bakterien som forårsaket pesten. Foto: Ap og NTB Scanpix

Forskere nærmere svaret på svartedauden-gåte

(VG Nett) Bakterien som forårsaket svartedauen har nesten ikke forandret seg.

Jorid Nordmelan
ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

Byllepesten som utviklet seg til å bli en av de verste pandemiene i menneskets historie har fått forskere over hele verden til å klø seg i hodet.

Lenge har forskerne visst at pandemien skyldtes bakterien Yersinia pestis, men aldri før har noen rekonstruert genomet - altså hele den arvemessige informasjonen som er å finne i bakteriets DNA - til nøyaktig den bakterien som angrep.

Det klarte et tysk-kanadisk forskerteam i fjor - og svaret kan være overraskende for mange.

Forsket på avdøde

Forskerteamet, ledet av Kirsten I. Bos fra McMaster Universitet i Ontario og Johannes Krause fra Tübingen Universitet i Tyskland, har forsket på rester av tørket blod etter fire sykdomsofre som ligger gravlagt på kirkegården East Smithfield i London, skriver Technology Review.

Gjennom å bruke en teknikk som heter målrettet fangst har de klart å hente ut nok Yersinia pestis-DNA til å kartlegge at det opprinnelige genomet.

Det har nesten ikke endret seg siden den gang.

Sammenlignet med 17 Yersina pestis-stammer fra vår egen tid skilte den rekonstruerte bakterien seg bare på 97 DNA-baser av 4,6 millioner.

Ettersom genomet var så lite forskjellig fra dagens, kan ikke forskerteamet forklare nøyaktig hvorfor byllepesten var så dødelig som den var. I rapporten antar de derfor at årsaken må være dårlige sanitære forhold og dårlig tilgang på medisiner.

Det er første gang en bakteries genom har blitt rekonstruert etter å ha blitt hentet fra menneskelige levninger, ifølge Illustrert Vitenskap.

Dreper sjelden i dag

DØDEN PÅ VEI: Theodor Kittelsens tegning «Svartedauden kommer til gårds». Foto: NTB Scanpix

Det er uvisst hvor omfattende svartedauden egentlig var, men det antas at mellom 30 - 60 prosent av Europas befolkning døde i løpet av årene 1347 til 1351.

Til Norge kom sykdommen ifølge «legenden» med et skip som la til kai i Bjørgvin i 1349. Historiske kilder anslår at pesten kan ha kommet tidligere, og at Oslo ble rammet først. Det antas at over 50 prosent av Norges befolkning mistet livet til pesten.

Pandemien kan ha tatt så mange som 80 millioner liv i Europa alene.

I dag er Yersinia pestis svært sjelden, men rundt 3000 mennesker blir syke av det hvert år. Med antibiotikakur blir 85 prosent av disse helt friske igjen.

Det er en av grunnene til at forskere lenge har diskutert hva årsaken til pandemien kan ha vært, siden dagens pester infiserer og dreper langt færre. Selv om bakterien var kjent har det lenge vært diskutert at genomet måtte ha vært annerledes siden det blant annet var vanskelig å finne igjen de samme symptomene som kjennetegnet svartedauden i dagens sykdomstilfeller.

Forskerne mener de nå de har sterkere argumentasjon for å forsøke å gjette seg til hva den massive dødeligheten skyldtes.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder