LINDRER SMERTE: Kengurutid i tett sjal på mors eller fars bryst er som ren dop, i følge spesialsykepleier Lene Tandle Lyngstad. Smerteprosjektet ved nyfødtintensiven på Drammen sykehus er unikt fordi hele familien får være sammen med det fortidligfødte barnet. Sonja nyter tid hos mamma Ine Nyen.
LINDRER SMERTE: Kengurutid i tett sjal på mors eller fars bryst er som ren dop, i følge spesialsykepleier Lene Tandle Lyngstad. Smerteprosjektet ved nyfødtintensiven på Drammen sykehus er unikt fordi hele familien får være sammen med det fortidligfødte barnet. Sonja nyter tid hos mamma Ine Nyen. Foto: Line Møller, VG

Hva kan du gjøre når babyen har smerter?

HELSE

Hva gjør du når du ser at babyen din har det vondt eller skriker, men du føler deg maktesløs? Her er fire grep, ifølge eksperter.

Betalt innhold
Publisert: Oppdatert: 21.07.18 04:14

– Dårlig smertelindring kan sette varige spor i en liten barnekropp, for hjernen husker smerte, sier forsker og sykepleier Randi Dovland Andersen.

Helt frem til midten av 1980-tallet ble babyer over hele verden operert uten noen form for smertestillende.

Ingen trodde de kunne kjenne smerte.

Sonja Nyen veier 1300 gram og ble født 13 uker før termin. På monitorene kan sykepleierne se hvordan mammas hud, hennes hjerteslag og hender umiddelbart lindrer det bittelille barnets smerter og stress. Sonja skulle ikke vært født på lenge ennå. Hun skulle banet seg vei ut i sommernatten, sterk og fullbåren.

I stedet ble hun løftet ut av mammas mage i hui og hast en snøtung skjærtorsdag. Morkaken hadde fått en infeksjon. Det stod om minutter.

– Alt skjedde så fort. I løpet av to timer var hun ute. Det var først veldig skremmende, jeg torde nesten ikke ta på henne. Men nå kjenner jeg morsfølelsen komme. Her lærer de oss å bli gode foreldre, sier Ine Nyen (32) med et smil.

Ny effektiv behandling: Legers beste råd mot kolikk

Hun holder hendene varsomt rundt den lille jenta, stryker ikke den skjøre huden. Det er for stressende for Sonja. Storebror Edgar (2) har fått forklaringen på det – og en legekoffert. Psykologen på avdelingen snakker med store og små om det som har skjedd og veien videre. Sykehuspresten holder timer i mindfulness.

– Dette er gullstandard, det er slik de skal ha det. Prematurfødsler er traumatiske for både mor og barn. Barnet kommer ut i et miljø det ikke er forberedt på. Faren for infeksjon og hjerneblødning er stor. Derfor må vi gjøre alt vi kan for å redusere stress og smerter, forklarer intensivsykepleier og høyskolelektor Solfrid Steinnes.

Frem til 1980-tallet trodde ingen at de små barna var fysiologisk modne nok til å kjenne smerte.

Leger trodde at alt ville bli glemt, og mente synlige reaksjoner bare var «reflekser». Opiater til barn ble ansett som farlig, og operasjoner skjedde uten anestesi.

Opplever smerte som voksne

Først i 1987 uttalte American Academy of Pediatrics at operasjon av barn uten anestesi, ikke var etisk holdbart. Barneanestesilegen Kanwaljeet Anand viste i en studie at barna som fikk kirurgi uten smertestillende fikk økt sykelighet og dødelighet.

I 2015 konkluderte en hjerneskanningsstudie ved Oxford University i England at babyer opplever smerte akkurat som voksne.

Allerede i uke 20 er hele barnets kropp dekket av smertereseptorer i huden. Flere studier har vist at barna kan utvikle økt fysiologisk sensitivitet for smerte, og at smerteterskelen senkes jo oftere de utsettes for smertestimuli.

Det at et barn ikke gråter, betyr ikke at det ikke har smerte. De aller minste og svakeste har ikke gråt. Derfor ser pleierne på hjertefrekvens, oksygenmetning, søvn, våkenhetsgrad, uro, knyttede hender og ansiktsuttrykk som sammentrukne bryn og gjenknepne øyne. De små har jo ingen mulighet for å si i fra.

Smerteprosjektet som høyskolelektor Solfrid Steinnes veileder på Drammen sykehus er unikt på flere plan, mener hun. For normen er at de sykeste nyfødte, de som trenger aller mest skjerming, legges på samme rom – og at foreldrene kommer på besøk. Det medisinske redningsapparatet er det aller viktigste. På mange sykehus får mor og far tildelt en lenestol ved kuvøsen når det er tid for nærhet.

Såkalt kenguruomsorg brukes på flere norske sykehus, men familie-sentrert nyfødtomsorg innebærer at denne omsorgen kan gis hele døgnet. Sonja ligger i kuvøse ytterst mot sykepleiernes vaktrom på gangen. En skyvedør mellom kuvøsen og dobbeltsengen kan lukkes om foreldrene trenger å sove uforstyrret.

På smertetoppen

Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell vevsødeleggelse, i følge Helsedirektoratet. Samtidig er smerte alltid subjektiv og et sammensatt, komplekst fenomen, som påvirkes av fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og åndelige/eksistensielle forhold.

Ingen skannere, røntgen eller andre måleapparater kan påvise smerte.

– Hvis to mennesker får påvist like store slitasjeskader i kroppen, kan det hende bare én av dem vil rapportere at han/hun har smerter, påpeker overlege Audun Aas ved Smertepolitiklinikken på Sykehuset Østfold.

Norge er på smertetoppen i Europa, ifølge professor Harald Breiviks PainStory-undersøkelse (2006). 30 prosent av oss har kroniske smerter, mot 18 prosent i Sverige og 20 prosent i Danmark.

Salget av paracetamol er mer enn fordoblet siden 1999. I den store Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) oppga cirka halvparten av befolkningen å ha muskel- og skjelettplager med varighet i tre måneder eller mer i løpet av det siste året.

Hvorfor det er slik, er en gåte.

Da legene tok ultralyd av lille Sonjas hjerne, fikk hun ligge på mammas bryst. Nå ligger hun alene i kuvøsen og begynner plutselig å skrike. Monitorene viser puls på 185. Stressreaksjoner kan ses på huden gjennom marmorering eller svette. Når Sonja kjenner mammas hånd samle kroppen hennes og holder henne i et fast, varsomt grep, går pulsen raskt ned i 139. Oksygenmetningen i blodet stabiliseres.

– Kengurutid i tett sjal på mors eller fars bryst er som ren dop. Alt foreldre kan gjøre, bør de gjøre, for det hjelper, sier spesialsykepleier Lene Tandle Lyngstad.

Foreldre oppfordres til å ha barnet på brystet 2-3 timer både formiddag og ettermiddag. Kengurutiden skaper rom for tilknytning og viser påtakelig stress-og smertereduksjon.

For oxytocin frigjøres hos mor. Det reduserer blodtrykk og stresshormoner og stimulerer morens melkeproduksjon selv om hun ikke kan amme på vanlig vis. Sonja får beriket morsmelk fra sin mamma gjennom ventrikkeldrypp.

Morsmelk som gis i sonde til premature barn som ennå ikke har ferdigvokste tarmer, kan sikre normal vekst og hindre blødninger i tarmen og skader i hjernen.

I dag er det dokumentert at mange barn som var født for tidlig, har hatt vanskelig for å sove. Senvirkninger av smertene og stresset de ble utsatt for, har vært engstelse og at de fort er blitt hyperstresset og overstimulert.

Høyskolelektor Solfrid Steinnes ved Lovisenberg Diakonale Høyskole er overbevist om at det psykososiale rundt familien er ren helsegevinst i forhold til å holde hele familien oppe.

Barnet skal være våkent før de tar blodprøver eller gjør andre undersøkelser. Sover barnet dypt, må det ikke vekkes. Stemningen rundt barnet skal være dempet, forklarer spesialsykepleier Lene Tandle Lyngstad.

Hun driller alle pleiere i holdning til barnet. De tar ikke mer blodprøver enn de må. De små skal bruke alle kreftene sine på å vokse, ikke på å håndtere stress. Hvis pleierne er bevisste, kan de gjøre en enorm forskjell. For dette er barnets liv, bare deres vakt.

Ikke si «det skal gå bra»

Ofte er det vanskelig å vite om små barn skriker fordi de er redde eller har vondt.

På Sykehuset Telemark blåser sykepleier Rina såpebobler for å distrahere lille Zana (1).

Mamma Kaltrina Osmani tar datteren på fanget når hun skal få medisiner intravenøst. Kaltrina vet at hun ikke skal si ting som «det kommer til å gå bra» eller «det går snart over».

Slike ord vil bare gjøre datteren mer engstelig, viser forskning.

De fire F-er

For å lindre smerte og stress hos barn som ikke kan snakke, jobber helsepersonell etter «de fire F-er»:

Forberedelse, fysisk nærhet som å sitte på fanget, gi massasje eller holde hånden, følelsesmessig kontroll som å skape trygghet og avlede oppmerksomheten – og farmakologisk hjelp som å bruke EMLA-plaster som tar stikksmerten.

– Dårlig smertelindring kan sette varige spor i en liten barnekropp, for hjernen husker smerte, sier forsker og sykepleier Randi Dovland Andersen.

I juni tok hun sin doktorgrad ved Karolinska Institutet i Stockholm på smertevurdering hos barn under tre år. Da Dovland Andersen selv var barn på 1970-tallet, fikk ikke foreldre være med ungene på sykehuset. Alvorlig syke og nyopererte barn lå alene uten trøst og besøk fra sine nærmeste.

Nå er nettopp foreldrene helsepersonellets fremste samarbeidspartnere. Sykepleiere og leger er klar over at de ofte undervurderer og underbehandler smerte hos små barn.

Derfor er en mammas magefølelse uvurderlig. Slik den var hos mamma Kaltrina da hun forsto at lille Zana ikke bare var litt småsyk, men faktisk hadde det som senere viste seg å være en alvorlig immunsvikt.

– Smerte er et resultat av en trusselvurdering i hjernen. Derfor er det ofte ikke samsvar mellom hendelsen som gir smerte og barnets smerteopplevelse. Foreldrene er ofte nærmere barnets vurdering enn vi er.

Samtidig smitter ofte foreldrenes engstelse over på barnet. Derfor er det viktig at mor og far er godt informerte, trygge og at helsepersonellet vurderer alle faktorer rundt barnet for å kunne gi riktig smertelindring, sier Randi Dovland Andersen

Gi oss tilbakemelding på denne artikkelen.Gi tilbakemelding!Gi tilbakemelding!

Vinn Gull i VG+

Dagens kode: GULL785

Send SMS med koden til 2424. Tjenesten koster 1 kr.

Ved å delta i konkurransen samtykker du til at vi kan kontakte deg på SMS med relevant informasjon om konkurransen «Finn Gull i VG». Les mer om konkurransen her »

Her kan du lese mer om