BEKYMRING: Antall sengeplasser på norske sykehus går ned. Her fra Haukeland i Bergen.
BEKYMRING: Antall sengeplasser på norske sykehus går ned. Her fra Haukeland i Bergen. Foto: Tor Erik H. Mathiesen

Raser mot nedbyggingen av norske sykehus: – Pasienters liv settes i fare

HELSE

Stadig færre sengeplasser på norske sykehus setter pasienters liv i fare. Syke mennesker sendes hjem før det er forsvarlig, sier overlege Sven Erik Gisvold.

Publisert: Oppdatert: 17.04.18 08:57

– Nedbyggingen må stoppe. Pasienter sendes hjem, må snu i døra eller skrives ut for tidlig - fordi det ikke er plass. Det setter liv i fare, sier Gisvold til VG.

Han er professor ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk på NTNU og overlege ved Anestesiavdelingen ved St. Olavs hospital i Trondheim. Rett før han går av med pensjon, tar legen et brutalt oppgjør med nedbyggingen av norske sykehus.

– Har du belegg for å si at nedtrappingen og færre senger setter pasienter liv i fare?

– Jeg har sett det selv. Jeg har mange historier, som jeg riktignok ikke kan gjengi, hvor pasienters liv har blitt satt i fare på grunn av sprengt kapasitet. Jeg mener liv kunne vært reddet om det var plass til dem på sykehusene, sier Gisvold.

Dette er bakgrunnen for Gisvolds bekymring:

  • I 2017 var 1,9 millioner nordmenn på sykehus.
  • I 2014 var mer enn ni av ti senger i bruk på en vanlig dag, altså var beleggsprosenten over 90 prosent. Det finnes ingen nyere statistikk, ifølge SSB.
  • Norske sykehus er stort sett alltid fulle. Skjer det noe akutt, er det ikke nødvendigvis ledige senger.
  • De siste 30 årene har norske sykehussenger blitt redusert med 50 prosent.
  • Bølgen er internasjonal og lignende tendenser viser seg i hele verden, blant annet i England.
  • Nye sykehus har færre sengeplasser og sprengt kapasitet fra første stund. For eksempel har nye St. Olavs 200 færre sengeplasser enn det forrige. Nye Østfold sykehus skulle bli Norges første uten korridorpasienter, men i januar 2018 økte sykehuset fra fem til ti korridorpasienter per avdeling.
  • En rapport fra Riksrevisjonen, som evaluerte Samhandlingsreformen i årene 2012–2016 konkluderte at det ble kuttet 308.000 liggedøgn på sykehus i denne perioden. Halvparten gjaldt eldre over 80 år.

Overlege: – Liv kunne vært spart

I en tordentale på årsmøte til Helsetjenesteaksjonen nylig dro Gisvold frem flere eksempler på pasienter som har mistet livet etter å ha blitt sendt hjem fra sykehus.

I mars 2018 fikk vi siste eksempel på at dårlig plass går utover pasientene, sier Gisvold, og nevner debatten om å kutte liggetiden på barselavdelingen. Nå skal kvinner sendes hjem etter seks timer.

– Norske sykehus er sprengt, nedbyggingen har gått for langt og diskusjonen har vært unndratt offentligheten. Konsekvensene er dramatiske, sier Gisvold.

For tretti år siden var det 22.000 somatiske senger i Norge. Beleggsprosenten var 78 prosent. I dag er sengeantallet halvert, til ca. 10.800 senger, viser tall fra Legeforeningen. Beleggsprosenten har økt til 93 prosent.

Internasjonal statistikk indikerer at Norge har et høyt belegg sammenlignet med andre land, ifølge SSB. I Norge er det ingen politisk bestemt grense for hva belegget skal være.

«Norge i førersete på overfylte sykehus»

– Vi må stole på fagfolkene når de sier at nedbyggingen har gått for langt, sier helsepolitisk talsperson i Sp, Kjersti Toppe.

– Vi har ingen gode kvalitetsindikator som viser konsekvensene, men antall re-innleggelser og korridorpasienter kan være en pekepinn. En av fem som sendes tilbake til kommunen etter et sykehusopphold, kommer inn igjen.

Gisvold mener Norge bør satse på mer samspill mellom små og store sykehus, heller enn en sentralisering. Slik som i Trøndelag. Her overtar Orkdal sykehus stadig nye funksjoner fra St. Olavs, fordi det sykehuset er fult. Det samme gjør Røros, som utfører 2000 kirurgiske inngrep årlig. Begge sykehusene styres av St. Olavs.

– Medisinen utvikler seg stadig, men det er bekymringsfullt at Norge ligger i førersetet når det kommer til overfylte sykehus og utskriving av pasienter tidlig. Vi ser det tydeligst der det bygges nye sykehus, fordi sykehusene er for små fra starten, sier leder i Legeforeningen, Marit Hermansen.

Et eksempel på nedbyggingen i praksis er antall korridorpasienter og færre senger, mener Hermansen:

– Du kan ikke overvåke pasientene på samme måte når de legges på gangen eller på avdelinger de egentlig ikke hører hjemme på.

– Frykten er at pasientens liv settes i fare, selv om det er vanskelig å påvise.

Helse- og omsorgsdepartementet: – Mer pasientbehandling

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen, sier at selv om antall senger er redusert, har det vært en økning i pasientbehandlingen de siste årene, med mer bruk av dagbehandling og polikliniske konsultasjoner.

– Reduksjonen i senger skyldes blant annet endring i medisinsk teknologi og overgang til dagkirurgi. Alle helseforetakene skal utarbeide planer for hvordan de vil utvikle sin virksomhet for å møte fremtidig behov for helsetjenester. Da er det avgjørende at sykehusene blant annet ser på beleggsprosenten, sier hun.

Hun mener også at sykehusene bør arbeide videre med kvalitetsforbedringer som for eksempel å redusere sykehusinfeksjoner og behovet for innleggelser.

Her kan du lese mer om