NY ORDNING: Kreftlege Anne Hansen Ree ønsker en gjennomgang av reglene for unntaksordningen.
NY ORDNING: Kreftlege Anne Hansen Ree ønsker en gjennomgang av reglene for unntaksordningen. Foto: Klaudia Lech, VG

Norske leger raser over ulik tilgang til ny medisin: – Fører til forskjellsbehandling

HELSE

Postnummeret ditt kan avgjøre hvilke kreftbehandling du får, mener noen av Norges fremste onkologer. – Dette er Helse-Norges svar på apartheid, sier professor.

Publisert:

– Jeg blir så sint, det skal ikke være sånn i Norge. Systemet trenger en gjennomgang, sier professor og kreftlege ved Akershus Universitetssykehus, Anne Hansen Ree.

Hun snakker om den såkalte «unntaksordningen», som vil si at leger kan søke om å behandle syke med medikamenter som ikke er godkjent av Beslutningsforum.

I slutten av juli gjorde VG en kartlegging, som viser at det er store regionale forskjeller i tilgangen på ny medisin.

Siden 2016 har 74 pasienter fått unntaksmedisin i Helse Sør-Øst, mot fem pasienter i Helse Nord. I Helse Midt-Norge har 17 pasienter fått unntaksbehandling og i Helse Vest er tallet ni.

Sørlandet sykehus, Helse Stavanger og Universitetssykehuset Nord-Norge mangler i VGs oversikt, så tallet i disse regionene kan dermed være noe høyere.

Bakgrunn: Postnummeret ditt kan avgjøre om du får tilgang på ny medisin

Kreftlege: «Frustrerende»

Problemet med denne ordningen, som VG har satt søkelys på tidligere, er at reglene for unntak er diffuse og kan tolkes nærmest fritt. Slik unntaksordningen er formulert, er det ikke overraskende at det er store forskjeller mellom sykehusene, mener flere kreftleger VG har snakket med.

Høsten 2017, midt under innspurten til valgkampen, sendte helseminister Bent Høie et brev til de regionale helseforetakene med krav om at unntaksordningen må endres.

«De regionale helseforetakene skal utvikle felles retningslinjer for disse ordningene for å sikre mer likeverdig tilgang,» skrev Høie.

Videre skriver han at helseregionene har ansvar for at ordningen blir «kjent og praktiseres likt i hele landet».

–Jeg har ikke inntrykk av at unntaksordningen er forandret noe det siste året, sier Hansen Ree ved Ahus.

– Hos oss opplever jeg at det er gode muligheter for å få ja til unntak, så lenge søknaden er godt begrunnet. Slik tror jeg ikke nødvendigvis det er alle steder i landet. Unntaksordningen åpner dessverre for subjektive vurderinger, som igjen kan føre til forskjellsbehandling av pasienter. Det gjør meg sint og frustrert at postnummeret kan avgjøre hvilken tilgang den enkelte får på medisin. Dette er Helse-Norges svar på Apartheid.

– Har ikke hatt kunnskap

På hjemmesiden til Nye Metoder, systemet som avgjør hvilke medisiner som skal brukes ved offentlige sykehus, beskrives reglene for å søke unntak. Spesielt en setning skaper forvirring. Ifølge reglementet skal pasienten det søkes unntak for «skille seg klart fra pasientgruppen forøvrig». Men hvordan det skal vurderes, er ikke presisert.

– Det gir rom for subjektive vurderinger. Når jeg søker unntak for mine pasienter, kan jeg alltid argumentere for at de skiller seg ut, sier overlege Daniel Heinrich ved Akershus universitetssykehus, til VG.

Heinrich tror formuleringen gjør terskelen for å søke unntak høyere for mange leger. Han mener den bør strykes.

– Setningen er ullen, tåkete og uklar. Det er ikke definert hvordan en pasient skal skille seg ut. Det avhenger av søkende lege og fagdirektøren på sykehuset hvor søknaden bevilges, noe som kan føre til ulik praksis ulike steder i landet.

Astrid Dalhaug, avdelingsleder for kreft og lindrende behandling ved Nordlandssykehuset, er enig med Heinrich.

– Enhver pasient er spesiell på sitt vis. Hvor skal man sette grensen?

Dalhaug forteller at hun aldri har vært med på å søke om unntak for en pasient.

– Det er tydelig at ordningen har vært mer kjent innenfor Helse Sør-Øst, og at de har enkelte leger som virkelig har stått på for pasientene sine, sier hun.

– Det har ikke akkurat vært godt informert om dette fra sentrale myndigheter. Vi har fått kunnskap om den nå, men det er blant annet på grunn av saker i media, sier avdelingslederen ved Nordlandssykehuset.

– Ulik praksis gjør at færre søker

Stein Sundstrøm er leder i Norsk onkologisk forening, og overlege ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Sykehuset tilhører Helse Midt-Norge, som ligger et godt stykke bak Helse Sør-Øst i antall søknader.

Han mener det er en betydelig forskjell på vurderingene til hver enkelt fagdirektør.

Sundstrøm forteller at han har sendt søknader for flere av sine pasienter, men anslår at bare rundt 30 prosent av dem har blitt innvilget.

– Man får en følelse av at det er litt fåfengt å søke. Det er en viss jobb, og det tar mye tid. Jeg har inntrykk av at det er mindre sannsynlig å få søknadene innvilget i visse regioner, og da er det færre som søker, sier han.

Overlegen mener også at det i noen tilfeller tar for lang tid før søknadene blir behandlet, og viser til at disse pasientene ikke har tid til å vente.

– Bør være lavere terskel for å gi unntak

Overlege Arne Stensrud Berg ved Vestre Viken sykehus mener det bør være lavere terskel for å gi unntak til pasienter med alvorlig livstruende sykdom, der legemiddelet fyller et udekket medisinsk behov, og all annen relevant og tilgjengelig behandling er prøvd.

– I dag sier unntaksprosedyren at den bare skal brukes for de som skiller seg klart fra pasientgruppen, uten nærmere spesifisering og det er ikke tilknyttet ekstrabevilgninger. Instruksen fra sentrale ledere i helseforetakene er i praksis at unntaksprosedyren skal brukes minst mulig uten hensyn til den enkelte pasient, sier han.

Her kan du lese mer om