KRITISK: Trond Egil Hansen, visepresident i Legeforeningen, er sterkt imot at staten skal betale for omskjæring av guttebarn. Her er Hansen fotografert på sitt kontor. Foto: FOTO: MARKUS AARSTAD / VG
KRITISK: Trond Egil Hansen, visepresident i Legeforeningen, er sterkt imot at staten skal betale for omskjæring av guttebarn. Her er Hansen fotografert på sitt kontor. Foto: FOTO: MARKUS AARSTAD / VG

Reagerer på gratis omskjæring

Legeforeningen: Ikke-medisinsk begrunnet helsehjelp skal ikke prioriteres

HELSE

Frp: Dårlig gangsyn av helseministeren

(VG Nett) Eksperter advarer mot at et allerede presset norsk helsevesen skal bruke 13 millioner kroner årlig på omskjæring av guttebarn.

Publisert: Oppdatert: 04.07.12 13:04

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) vil ikke forby omskjæring i Norge, men vurderer å flytte det religiøse ritualet inn i norske sykehus, slik VG skriver i dag.

Hvert år omskjæres 2000 guttebarn i Norge. Prislappen på å utføre alle disse inngrepene på sykehus er anslagvis 13 millioner i året.

Legeforeningen er helt uenig med helseministeren i at staten skal ta denne regningen.

- Dette kan ikke prioriteres i et offentlig helsevesen som har mer enn nok med å ta unna de inngrepene som er medisinsk begrunnet. Skal omskjæring av gutter fortsatt være tillatt, må det betales fullt ut av dem det gjelder, sier Trond Egil Hansen, leder for allmennlegeforeningen og visepresident i Legeforeningen.

Legeforeningen ønsker på prinsipielt grunnlag et forbud mot omskjæring av gutter.

- Dette er et inngrep uten medisinsk begrunnelse på barn som selv ikke er i stand til å ta stilling til om de ønsker det, påpeker Hansen.

- Underlig prioritering

Kari Kjønaas Kjos (Frp), medlem av Helse - og omsorgskomiteen på Stortinget, vil ikke at skattebetalerne skal betale for omskjæring av guttebarn.

- Vi ønsker at omskjæring skal utføres av autorisert helsepersonell, men at den enkelte må ta kostnaden selv. Dette skal ikke finansieres av det offentlige fordi det ikke handler om nødvendig helsehjelp, sier Kjos.

Hun viser at 280.000 personer allerede står i kø og venter på operasjon i Norge i dag, blant dem flere kreftsyke.

- Derfor blir dette en veldig underlig prioritering fra helseministeren. Jeg kan ikke forstå at hun vil øke utgiftene til noe som ikke er nødvendig helsehjelp, når rusmisbrukere dør på gaten fordi det ikke blir bevilget nok penger. Dette er dårlig gangsyn, sier hun.

Kan gi seksualproblem

Reidar Pedersen er forsker ved Medisinsk senter ved Universitetet i Oslo, og har sammen med flere kolleger gått imot forslaget om å gjøre omskjæring av gutter til et offentlig helsetilbud.

- Det er veldig vanskelig å se noen gode argumenter for at det offentlige skal bruke helsebudsjett på ikke-nødvendig helsehjelp. Å kalle det for helsehjelp er utrolig tvilsomt i seg selv. Det er ikke til barnets beste, sier Pedersen.

Tvert imot medfører slike kirurgiske inngrep en viss risiko. I mai døde en to uker gammel gutt fra Oslo etter å ha blitt omskåret. En studie utført av forskeren Dan Bollinger fra USA viser at rundt 100 guttebarn i landet dør årlig som følge av omskjæring.

Artikkelen fortsetter under bildet

Trond Markestad, professor i barnesykdommer og leder for Rådet for legeetikk, har selv sett betydelige komplikasjoner som følge av omskjæring etter å ha arbeidet i Nord-Amerika.

- De barna som dør blør i hjel eller får en alvorlig infeksjon, sier Markestad.

Andre konsekvenser er at huden forandres slik at det oppstår arrdannelser som gir feilstilling av penis og øker risikoen for seksuell dysfunksjon. En dansk studie publisert i Journal of Epidemiolog i fjor viser at tre ganger så mange menn som er omskåret rapporterer om gjentatte problemer med orgasme. Deres kvinnelige partnere har også hyppigere smerter under samleie.

Helsedepartementet viser på sin side til flere forskningsrapporter som konkluderer med at mannlig omskjæring anbefales som et viktig virkemiddel for å forebygge HIV-infeksjon hos menn.

Norge skiller seg ut internasjonalt

Det er svært få land som har et gratis tilbud om omskjæring av guttebarn i dag. Canada er blant landene som har gått bort fra dette. Norge går dermed i stikk motsatt retning enn andre land.

- I USA er det noen stater hvor dette kan dekkes via offentlige refusjonsordninger, men stadig flere stater sier nei. Dette gjøres heller ikke i Israel så vidt jeg kjenner til. Norge er i ferd med å bli ekstremt tolerante, påpeker Pedersen.

En tysk domstol i byen Köln stemplet nylig omskjæring av gutter på religiøst grunnlag som vold. Domstolen mente at omskjæring av gutter som er for små til selv å kunne bestemme om de vil gjennomgå inngrepet, juridisk sett er jevngodt med grov legemsbeskadigelse.

En spørreundersøkelse viste at tyskere flest støtter kjennelsen, i strid med landets religiøse og politiske ledere.

Departementet: Ønsker forsvarlig praksis

Tord Dale, politisk rådgiver for helseministeren, forsvarer gratisordningen og viser til at barn under 16 år er fritatt for alle egenandeler innenfor helsevesenet i dag.

- Skal man ta penger for et slikt inngrep, må man derfor innføre et eget egenandelssystem. Det vil føre til et byråkrati som sannsynligvis vil koste like mye som det man hadde fått inn gjennom å ta egenandel, sier Dale.

Han sier han forstår kritikken om at staten skal betale for omskjæring i et allerede presset helsevesen, men sier hensikten er å hindre at unge gutter blir skadelidende.

- Bakgrunnen for at vi vil lovregulere omskjæring strengere er at vi har sett eksempler på at inngrepet har blitt utført under uhygieniske forhold uten smertelindring. Det at det er gratis kan bidra til at dette blir gjort på en trygg og forsvarlig måte, sier Dale.

Dale kan ikke svare på når departementet endelig vil konkludere i saken.

Barneombudet vil ha aldersgrense

Selv om Legeforeningen mener omskjæring av guttebarn bryter mot sentrale punkter i medisinsk etikk, har de foreløpig ikke valgt å gå inn for et forbud. Årsaken er at de mener tiden ennå ikke er moden.

- Det er urealistisk å forby det nå fordi det ville gå utover guttene ved at virksomheten ville fortsette under mer tvilsomme forhold under jorden, sier Markestad i Rådet for legeetikk.

Barneombudet mener guttebarn ikke skal kunne omskjæres før de selv er gamle nok til å si sin mening og forstå hva inngrepet går ut på, og ønsker derfor en aldersgrense på 15 eller 16 år.

- Vi står fast på vårt standpunkt om at vi krever aldersgrense for omskjæring, og er ikke enig i utspillet fra helseministeren, sier Knut Haanes, nestleder i Barneombudet, til VG Nett.

Twitter-debatt

Debatten har rast på Twitter tirsdag etter helseministerens nei til «forhud-forbud».

«Om vi gikk inn for et forbud, ville vi bli eneste land i verden til å forby rituell omskjæring» Elendig argument, skriver tidligere barneombud Reidar Hjermann.

Nei til «forhud-forbud». Trist beslutning, twitrer tidligere Ap-statsråd Karita Bekkemellem.

Javel fru statsråd! Du vil altså forby kinderegg av hensyn til barna, men tillate avkapping av forhud på barnet?, kommenterer informasjonsrådgiver Jarle Aabø.

Minner om @svelles påminnelse: omskjæring er en 5000 år gammel - opprinnelig egyptisk tradisjon, skriver pressesjef i Human-Etisk Forbund Jens Brun-Pedersen.

Omskjæring av gutter er og blir overgrep som bør forbys med lov og straffes hardt. Vi kan ikke godta overgrep bare fordi Toraen befaler det, mener Rasmus L. Rasmussen , fylkestingrepresentant for Hordaland Ap.

Her kan du lese mer om