Ny rapport: Åtte av ti fastleger jobber for mye
En ny rapport fra Helsedirektoratet viser at mange norske fastleger har svært lange arbeidsuker. Nå må det tiltak på plass, mener Legeforeningen.
Rapporten er bestilt av Helsedepartementet i 2016.
Høsten 2017 gjorde VG en stor gjennomgang av den norske fastlegeordningen høsten 2017, der flere leger sto frem og fortalte at arbeidsbyrden hadde blitt for stor.
I rapporten kommer det frem at totalarbeidstiden for de fleste fastlegene er svært lang. I gjennomsnitt jobber de 55.6 timer i uken, men variasjonen er stor.
Over 80 prosent av de 1954 fastlegene som deltok i undersøkelsen oppgir at de jobber mer enn arbeidsmiljølovens bestemmelser om en arbeidstid på maks 40 timer i løpet av syv dager.
Bare ti prosent av de spurte legene holder seg innenfor disse rammene.
Legeforeningen: Tiltak må på plass
Det er også 25 prosent av legene som oppgir at de jobber mer enn 62 timer i uken, men ti prosent sier arbeidstiden overskrider 75 timer per uke.
– Legene er glad i å jobbe, men dette er en arbeidsmengde som ikke er fristende, sier Marit Hermansen, president i Legeforeningen, til VG.
– Det vi har lest i mediene, det viser nå målingene. Legene jobber for mye, og de har tatt kvelder og helger i bruk for å løse de økte oppgavene som er overført til fastlegene.
Hun mener det nå er svært viktig at det settes inn tiltak for dette, og at det blir rekruttert flere leger.
– Vi trenger flere fastleger og ressurser slik at vi kan ivareta den økte oppgaveoverføringen på en god måte. Det disse tallene viser, og som fastlegene har varslet om i det siste, er at denne arbeidsmengden ikke er fristende for unge leger som skal inn i tjenesten, og det fører til at eldre slutter, sier Hermansen.
Foreslår tre konkrete tiltak
Legeforeningen kommer på bakgrunn av rapporten med tre konkrete tiltak som de mener vil være med på å løse problemene.
- Normtallet må ned (det tallet som definerer en arbeidsuke red.anm.) og det betyr flere leger inn.
- Opprettelse av 500 nye utdanningsstillinger
- Stoppe den ukontrollerte overføringen av arbeidsoppgaver uten at hverken folk eller ressurser følger med.
I rapporten kommer det også frem at 34 prosent av de spurte legene hadde timer på legevakten i løpet av uken registreringen pågikk. I de små kommunene viste det seg at andelen var høyest, og at legevakt ofte kom i tillegg til timene på fastlegepraksisen.
– Dette er en bekymringsfull bit. Legene i de små kommunene bruker veldig mye av tiden sin på legevakt i tillegg til en veldig stor uke på fastlegekontoret. Disse arbeidsbetingelsene er ikke rekrutterende, mener Hermansen.
Også positive funn
Undersøkelsen avdekket også hvor mye tid legene bruker på pasientrettet arbeid, og funnene viser at nesten 39 timer i uken går med til dette. 67 prosent av dem med pasienten til stede på kontoret. Det er positive funn, mener Legeforeningen.
– Det er fint å se at vi bruker mye av tiden vår på pasientrettet arbeid. Det viser at legene er tilgjengelig for pasientene, og at vi er en tjeneste som bruker en stor del av tiden på dette, forteller Hermansen.
Rapporten viser også stor variasjon i arbeidsoppgaver og hvilke pasientgrupper fastlegene møter.
I gjennomsnitt utgjorde tiden brukt på ulike pasientgrupper henholdsvis 15 prosent på kronisk syke, skrøpelige eldre syv prosent, og mennesker med psykiske lidelser eller rusproblemer åtte prosent av den totale arbeidstiden.
Det viser seg også at unge mennesker under 25 år står for ti prosent av legenes arbeidstid, mens de over 80 år utgjør åtte.
– Denne variasjonen ser vi på som positivt, sier Hermansen.
For å få bukt med økt arbeidsmengde mener Hermansen at det må komme på plass konkrete tiltak allerede i statsbudsjettet for 2019.
– Vi må også se det igjen i det reviderte statsbudsjettet for mai. Det er viktig at fastlegene der ute ser at det er vilje til å gjøre noe, poengterer Hermansen.
Høie:- Må fornye og forbedre
Helse- og omsorgminister Bent Høie tok imot rapporten.
– Det er behov for å rekruttere flere fastleger, slik at det blir færre pasienter per lege og mindre vaktbelastning, sier statsråden til VG. Han kan imidlertid ikke tallfeste hvor mange leger som bør rekrutteres.
Høie sier at rapporten er i tråd med de tilbakemeldingene departementet har fått av fastlegene, nemlig at arbeidspresset har økt og at de jobber mye.
Funnene i rapporten skal blant annet brukes i trepartssamarbeidet mellom Helse- og omsorgdepartementet, KS og Legeforeningen, der også Legeforeningens tre konkrete tiltak drøftes.
– For å bevare fastlegeordningen er vi nødt til å fornye og forbedre, sa statsråden da han mottok rapporten.
Ap krever milliardløft for fastlegene
Kampen om fastlegene: Helseministeren om fastlegemangelen: – Kommunene har skylden
