Prostitusjonens ansikt anno 1872

BERGEN (VG) Studér dette kvinneansiktet. Du ser ikke noe innsmigrende smil, blikket har heller uttrykket til en person som er på jobb.

  • Harald Vikøyr

Artikkelen er over 15 år gammel

VISITTKORT: Denne anonyme kvinnen, kanskje bare 19-20 år gammel, lar seg avbilde som reklame for sine egne sex-tjenester. Bildet er funnet i politiets arkiver.

400 års umoral kan bli museum i Bergen.Det var hun trolig også. Du ser på et fotografi som høyst sannsynlig var datidens «sex-annonser» - spredd fra hånd til hånd for at det skulle skaffe sex-kunder til kvinnen på bildet.

Med kjolen trukket opp over knærne så alt undertøyet vises, poserer bergenskvinnen på sitt anonyme visittkort-bilde.

Nå kan hun gi ansikt til en 400 år lang epoke i Bergen, en epoke hvor den lille byen rommet en hel avgrunn:

Mellom byens smale sentrumsgater, som hadde horestrøk og bordeller på rekke og rad - og byens dannede borgerskap, som knapt kunne omtale denne delen av byen - hverken skriftlig eller muntlig.

- Hun har muligens et uttrykk som sier «jeg vet jeg blir sett ned på, men her går jeg til fotograf og blir avbildet slik», sier førstearkivar og etnolog Christopher Harris ved Statsarkivet i Bergen.

Denne tolkningen stemmer godt med de funnene historiker Bente Kopperdal gjorde i sin hovedfagsoppgave i 2003:

Om lag 40 prosent av de prostituerte i Bergen startet i alderen 20-25 år og var innom yrket i bare to-tre år for tjene seg opp penger, for siden å fortsette en mer normal livsbane, blant annet som husmødre.

Historikere mener nå at kvinnen var ulovlig prostituert i Bergen på 1870-tallet og delte ut visittkort-bildet som reklame for sine seksuelle tjenester.

- Ja, hun viser ikke mye hud, men måten hun bærer kjolen på, er klart usømmelig etter den tidens norm. Hun har i tillegg lagt foten over kneet og satt den andre foten på en skammel, slik at hun viser skrittet sitt. Helt klare tegn på hva bildet signaliserer, sier Harris.

Originalbildet ble funnet i en bunke gulnede papirer fra Bergen politikammers arkiv, merket «Diverse dokumenter».

Nå kan den anonyme kvinnen gi ansikt til en skjult epoke i Bergens historie: En 400 år lang sammenhengende organisert virksomhet med sex-salg i det som den gang var Norges største by.

Sammen med bildet lå et brev fra politimester Magelsen, til pastor Grønvold, hvor politimesteren ber om hjelp til å identifisere kvinnen på bildet. Han tror kvinnen kan ha vært i tjeneste hos sognepresten.

- USØMMELIG: Christopher Harris ved Statsarkivet i Bergen sier at bildet av den prostituerte kvinnen helt klart er usømmelig etter den tids normer. Foto:

«At det er en liderlig Tøse synes klart,» skriver Magelsen. Sogneprest Grønvold skriver tilbake at han ikke har hatt kvinnen i tjeneste og ikke kan hjelpe.

Prostitusjonen i Bergen regnes tilbake til Hansa-tiden, like fra år 1480. Da bodde mange hundre tyske ungkarer i Bergen, uten å ha anledning til å gifte seg. Gjennom flere hundre år utviklet prostitusjonen seg som en kultur i byen, og det var slett ikke uvanlig at tjenestepiker i gode hjem hadde i sine avtaler at de kunne dra til byen «når de ble kalt etter».

Det antas at også døtre i mange ordinære bergenske hjem ble sendt av gårde på tilsvarende vis for å dra penger til familien under større flåtebesøk.

Men rundt 1800 ble kjønnssykdommer, blant annet syfilis, en plage, og i Frankrike ble det igangsatt offentlig kontroll og legetilsyn med de prostituerte.

I Bergen ble «reglementering» innført i 1816. Bergen var da Norges klart største og viktigste by, med sine 15000 innbyggere.

Politiet brakte i november 1816 inn 32 piker, hvorav 3 var smittet av veneriske sykdommer og 1 var «mistænkelig».

Den danske zoologen Henrik Nikolai Krøyer besøkte Bergen gjentatte ganger mellom 1827 og 1838 og var tilsynelatende sjokkert, skal vi tro hans memoarer. Han forteller at tjenestepikene hadde uttrykkelig i sine arbeidsavtaler at de måtte dra til byen når bordellene sendte bud etter dem. «Vist nok er det i alt Fald, at Bergen var opfyldt med Bordeller».

Historiker Bente Kopperdal slår hull i myten om at kvinnene ble prostituerte fordi de ikke dugde til annet. Hun mener at de prostituerte i Bergen grovt sett kunne deles i to grupper:

De som var innom yrket i noen få år, slo seg opp med penger og sluttet denne karrieren. Disse utgjør hele 40 prosent av kvinnene i hennes materiale.

- Dette var trolig sesong- og deltidsprostituerte, og de fleste debuterte i ung alder. Den andre gruppen kan gjerne kalles kjernen i prostitusjonsmiljøet, kvinnene med de lengste karrierene, skriver hun.

Kvinnene kunne gjerne være etablerte i yrket andre steder i landet, som reiste til Bergen fordi markedet var her: Ett kallenavn på en kvinne var således «Trondhjemsilden», andre navn var «Dobbelthjerte» og «Pompekisten».

Øvregaten i Bergen var hovedsete for prostitusjonen på 1600-tallet, mens Nøstegaten, da en trang blindgate, overtok på 1700-tallet.

Det florerte med skjenkesteder, om lag 330 steder i 1637, som ofte hadde en «losji». På 1800-tallet fantes det bordeller både på Nordnes og i Nøstegaten. Ja, selv i skattelistene ble horene oppført som «vertshuspiger», «skjøger» eller «trekktøser» og behørig skattlagt for sin inntekt.

Men motstanderne av umoral kjempet seg inn i bordellstrøkene, og da den siste bordelleieren døde i 1876, ble den siste offentlige bordellen, Vestindien i Nøstegaten, også nedlagt.

I dag står fortsatt huset hvor Vestindien lå, og det er i dette huset en gruppe entusiaster nå vil gjenskape en atmosfære fra 400 års umoralsk bergenskultur...

Mer om

  1. Samliv

Flere artikler

  1. «Strekkode-halliker» arrestert i Spania

  2. Prostituerte vender tilbake til Beijing

  3. - Prinsesser som snakker med engler er bare barnemat

  4. Pluss content

    Historien om bordell-mamma Abelone: Oslo-syndens dronning

  5. - Storberget gjør Bergen fengsel til et horehus

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder