SKAPER DEBATT: Professor Vinjar Fønnebø mener vi tillegger maten altfor stor betydning for utvikling av kreft. Foto:

- Mat påvirker neppe kreft-risiko

Professor Vinjar Fønnebø mener vi tillegger maten altfor stor betydning for utvikling av kreft.

  • Steinar Qvenlid Andersen
Publisert:

Fønnebø, som er direktør ved Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) i Tromsø, forstår at han stikker hånden inn i et vepsebol.

- Jeg er vel en av få epidemiologer i verden som tror at mat generelt sett har mindre med kreft å gjøre enn de fleste kollegene mine vil si, sier Fønnebø til forskningstidsskriftet Labyrint.

VGDebatt:Hva mener du om saken? Diskutér her!

- Finnes lite epidemiologiske data

Bakgrunnen for den oppsiktsvekkende uttalelsen er at Fønnebø mener det finnes lite epidemiologiske data som underbygger en sammenheng mellom kosthold og kreft.

Les også:- Urinprøve kan avsløre risiko for lungekreft

Mens kostholdet vårt har endret seg vesentlig fra 1950 til i dag, har kreftdødeligheten vært forbausende stabil.

Fønnebø har også forsket på syvendedagsadventister som lever spesielt sunt.

Selv om de hverken røyker eller drikker, og har en stor andel vegetarianere, er det liten forskjell i forekomsten av kreft hos disse i forhold til resten av befolkningen.

Les også:- Onani hjelper mot kreft

- Jeg tror heller det er andre, stabile faktorer i miljøet vårt som har sterkest innvirkning på kreftrisiko. Faktorer som vi ikke har klart å identifisere ennå, sier Fønnebø.

Les også:Nevrologiske symptomer kan avsløre kreft

Professoren mener imidlertid ikke at folk kan spise hva som helst, selv om kreftfaren ikke synes å bli påvirket i stor grad av kostholdet.

- Nei, det er lurt å spise sunn mat av andre grunner. For eksempel ved at usunn mat henger sammen med hjerte- og karsykdommer.

- USIKKERT: Professor Terje Risberg ved Universitetssykehuset i Nord-Norge mener det er usikkert hvor mange kreftsyke som kan spares ved kostholdsendringer. Foto: Scanpix

- For billig

Professor Terje Risberg ved Universitetssykehuset i Nord-Norge mener det er usikkert hvor mange kreftsyke som kan spares ved kostholdsendringer.

- Vi mener jo at vi spiser sunnere, men så er det likevel økning i enkelte krefttyper. Kostholdet vårt kan ha medført færre tilfeller av noen typer kreft, men samtidig er det tilsynelatende en økning fordi vi overlever stadig flere andre sykdommer og dør av kreft i stedet.

Det blir for billig å konkludere med at kosthold ikke betyr noe for kreftforekomsten, sier Risberg til VG.

- Når store befolkningsgrupper endrer matvaner, vil man få utslag, og undersøkelser viser at så mye som 30 prosent av krefttilfellene kan endres ved hjelp av kostholdet. Vi skal imidlertid huske at kostholdsendringene har skjedd de siste 10-20 årene, mens kreftutviklingen skjer over mye lengre tid. Kostholdsendringen er trolig langt viktigere for de som er barn enn for gamle mennesker, sier Risberg.

SAMLESIDE:Les siste nytt om helse og medisin her!

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder