Kjendislege: – Synd at folk bruker en formue på fullstendig verdiløse tester

VGs friske journalist fikk beskjed om å unngå 45 matvarer

HELSE

«Twitter-legen»: – En blodprøve er ingen fasit

Norske allmennleger mener klinikker som tilbyr omstridte matintoleranse-tester, misbruker pasienters tillit.

Publisert: Oppdatert: 01.07.15 16:45

– Hårene reiser seg når jeg tenker på hvilke konsekvenser dette kan ha, spesielt for barn, sier lege Jørgen Skavlan.

VG setter i disse dager søkelyset på matintoleranse og tester flere titusener av nordmenn tar for å finne ut hvilke matvarer de tåler og ikke. VGs journalist har blitt erklært frisk av flere leger, men etter at hun tok en matintoleranse-test hos private klinikker på Østlandet, ble konklusjonen en annen.

Alle testene VGs journalist tok, og utslagene hun tok, kan du se i en grafikk her

– Nesten aldri en sammenheng

Kjendislegen Jørgen Skavlan er langt fra overrasket over VGs funn.

– Dette har vært et problem lenge. Vi leger opplever nærmest aldri at folk kommer fra slike klinikker uten å ha fått påvist en form for matintoleranse. Det er nesten aldri en sammenheng mellom pasientenes plager og funnene på disse testene. Det er bare så synd at mange havner i den situasjonen hvor de betaler masse penger for fullstendig verdiløse prøver og dietter, sier Skavlan.

Har du tatt eller vurderer å ta en matintoleransetest?Del din opplevelse her!

Han kan ikke forstå hvorfor folk har troen på at slike tester er løsningen.

– Det burde egentlig ikke være et eneste fornuftig menneske som trodde at disse prøvene er valide, men det er noe folk søker. Det er noe i vår kultur som gjør at vi på død og liv skal finne en årsak til absolutt alle plager. Helst vil vi finne årsaken på middagsbordet, fordi det er en så konkret løsning, noe å peke på. Det er langt vanskeligere å forholde seg til at det kan være i sjelen eller i livets turbulens at årsaken ligger.

– Opplever folk å ikke få hjelp av fastlegen sin, siden de går til disse klinikkene?

– Fastlegene har etter hvert fått gode tester vi kan ta, blant annet for matallergier samt cøliaki, glutenintoleranse og laktoseintoleranse. Vi er generelt sett gode nok på å utrede intoleranse, men det er ofte vanskelige pasienter med problemer på flere plan. Da søker mange til andre steder, hvor de møter folk som kan gi konkrete svar, gjennom svært upålitelige tester, sier Skavlan.

Peker på andre årsaker enn intoleranse

– Hva gjør fastlegen når pasienter mener de kan ha en intoleranse?

– Da har vi en samtale for å kartlegge hva slags smerter det eventuelt er snakk om, i hvilken sammenhenger de kommer, og når på døgnet. Vi kan faktisk få frem veldig mye bare ved å ta en prat.

Les tilsvaret:Dette svarer klinikkene på kritikken

Det er heller ikke uvanlig at fastlegene henviser videre til sykehus eller andre spesialister, ifølge Skavlan.

– Man må være i en dialog med en fastlege eller spesialister som ikke tjener penger på å ta blodprøver, og som ikke har noen økonomiske interesse i å gjøre deg syk. Det har ikke fastlegene, med mindre man er svær konspiratorisk anlagt.

Som regel er det helt andre ting enn mat som står bak folks påståtte intoleranse, ifølge Skavlan.

– For all del, det er en del mennesker som har matintoleranser, men jeg pleier å si at magen er sjelens speil. Har vi det bra, har vi som regel en mage som er grei med oss, men stresser vi rundt og er i ubalanse, opplever mange å få en trøblete mage. Da hjelper det lite å få vite om hvilke matvarer man bør unngå.

– Burde være strengere lovgiving

Skavlan får støtte av «Twitter-legen» og forsker Wasim Zahid. Han mener behandlerne ved disse klinikkene misbruker pasientenes tillit.

– Når man setter en diagnose med så stor betydning, så må man være sikker på at det er korrekt diagnose, og det kan man ikke være ved hjelp av slike tester. De store tunge medisinske miljøene i Norge er enige om at testene ikke er gode nok. Det burde kanskje være en bedre lovgivning som sikrer at man tar i bruk det som er allmennakseptert vitenskap.

Dette svarer laboratoriet:– Vi tror virkelig på testene

Han opplever at mange pasienter kommer til ham, og sier de allerede vet hva som er problemet.

– Jeg får langt flere slike pasienter enn tidligere. Da forholder jeg meg til det som er retningslinjene for å påvise intoleranse. Jeg opplever at fastleger gjør en god jobb og har de metodene som trengs. Det er ofte problemer som skyldes helt andre ting enn mat, men mange ønsker et svar som har med kosthold å gjøre, fordi det er så lett å gjøre tiltak, sier Zahid.

– Folk tror vi kan for lite

Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin har i flere år møtt pasienter som har tatt matintoleransetester, hvor resultatene har vist til dels alvorlige intoleranser.

– Dette er hos mennesker jeg oppfatter som helt friske. Det virker som det er helt fritt frem å etablere slike klinikker. Det er svært kritikkverdig at man kan ta slike tester og komme med sterke anbefalinger til pasienter, uten at de har allergikompetanse. Jeg mener at lovverket må strammes inn, og man må finne ut av hva man kan tillate av diagnostikk på et så svakt grunnlag som dette, sier Brelin.

VG har gransket 117 behandlere som tilbyr blodtester av nordmenn med symptomer på matintoleranse. Kun to av dem har ernæringsutdanning. 85 av dem er ikke helsepersonell.

Brelin har tatt imot flere pasienter som har tatt slike tester, og som kommer til ham for å teste seg igjen.

– Det viser seg så at de testene vi tar, som vi sender til godkjente laboratorier, ikke viser noen ting. Da kan klinikkene mene at dette sier noe om det dårlige norske helsevesenet. Det er jeg uenig i. Problemet her er retorikken til disse klinikkene. Måten klinikkene forsvarer seg på, sier mye om hvordan de tenker. De føler seg ikke forpliktet til å fremskaffe vitenskapelige bevis for disse testene.

Også Brelin mener fastlegene er gode nok til å ta eventuelle matintoleranser på alvor.

– Vi kan også teste, bare ved hjelp av en blodprøve, om man reagerer på en rekke matvarer, som rug, bygg, mandel, gulrot, paprika og eggehvite. Dette er vanlig hos mange fastleger, og vi bruker norske laboratorier, som sørger for å ha utstyr som er akkreditert. Da tester vi for antistoffer mot matvarer, og dersom vi ikke finner svaret på pasienters problemer, kan vi henvise til spesialister.

– Folk tror vi har mindre muligheter enn vi har, og når de leter etter forklaringsmodeller opplever mange at de ikke får et raskt og konkret svar. De er ute etter en skråsikkerhet vi fastlegene ikke alltid kan tilby

Bekymret for barna

Legene VG har snakket med vil advare folk mot å ha for stor tro på hva kun en blodprøve kan bidra med.

– Jeg tror folk har veldig stor tiltro til at det kan være mulig å påvise konkrete svar og tilstander, og ikke minst tiltro til hva en blodprøve faktisk viser. Man må huske at en blodprøve bare er en test, et hjelpemiddel for å avkrefte eller bekrefte en klinisk mistanke. En blodprøve er absolutt ingen fasit, sier Zahid.

Jørgen Skavlan er spesielt bekymret for barna, som har foreldre som tar slike tester, og som også tar dem på barna sine.

– Hårene reiser seg når jeg tenker på hvilke konsekvenser slike tester kan ha for barn. Mange mødre setter barna sine på ulike dietter. Vi regner med, basert på internasjonal og norsk forskning, at blant 100 barn som tror de har en intoleranse, er det kun 20 prosent som faktisk har det. Mange sykeliggjør sine egne barn, som er dypt bekymringsverdig.

Også Brelin mener testene kan få alvorlige følger for barn.

– Jeg synes synd på disse stakkars barna. Slike tester kan føre til at barn ikke får i seg sentrale næringsmidler. Foreldre som er overbeviste om slike testresultater, kan da gjøre barna under- og feilernærte.

Her kan du lese mer om