ØKENDE PROBLEM: Stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen (Ap) mener man må handle raskt for å få bugt med medisinmangelen her til lands. Foto: Vidar Ruud , NTB scanpix

Medisinmangelen: Krever hastetiltak fra helseministeren

Norges Farmaceutiske forening: – Svært bekymret

Sveinung Stensland (H): – Norsk produksjon må styrkes

Torgeir Micaelsen (Ap) mener medisinmangelen er vært alvorlig og kan få fatale konsekvenser for pasienter. Nå ber han helseminister Bent Høie om å redegjøre for strakstiltak.

  • Camilla Tryggestad Visjø
Publisert:

Stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson Torgeir Micaelsen (Ap) sender onsdag en skriftlig spørsmål til helseminister Bent Høie (H), hvor han ber statsråden redegjøre for mangel på medisiner i Norge.

«Hvilke strakstiltak har regjeringen satt i verk, ev. hvilke tiltak vil regjeringen sette i verk for å avbøte på legemiddelmangelen Norge til tider opplever og hvilke internasjonale initiativ vil regjeringen ta for å få til et bedre samarbeid landene imellom for å få til bedre forsyningssikkerhet og regulering?», spør Micaelsen.

VG meldte tirsdag at tusenvis av nordmenn ikke har fått medisinene sine i år, fordi apotekene er tomme.

En av årsakene er at grossistene sender medisiner som var ment for det norske markedet til andre land – for å tjene mer penger.

Les også: Apoteket var tomt for kreftsyke Gretas (66) medisin

118 ulike legemidler har manglet fra apotekhyllene hittil i år. I 2008 var de tilsvarende tallene 34, viser oversikten VG har fått fra Legemiddelverket.

Flere av medisinene er livsviktige for tusenvis av nordmenn.

SE HELE LISTEN OVER MEDISINENE HER!

Peker på leveringssvikt

Torgeir Micaelsen mener hovedbildet er at forsyningen av medisiner fungerer godt i Norge, men at medisinmangel er et økende problem som må tas på største alvor.

– Det er svært alvorlig at vi til tider opplever legemiddelmangel i Norge. Legemiddelmangel kan potensielt få fatale følger for norske pasienter. Det haster med å komme med konkrete tiltak som bedrer forsyningssikkerheten for pasienter og sykehus. Høie har levert noen forslag i Legemiddelmeldingen, men jeg vil gjerne utfordre ham til å være konstruktiv og konkret på hvilke strakstiltak som også kan igangsettes i Norge.

Sett denne? WHO: Bacon, pølser og skinke er kreftfremkallende

Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp) i Helse og Omsorgsdepartementet skriver følgende i en e-post til VG:

«Både regjeringen og Helse- og omsorgsdepartementet mener det er viktig at Norge til enhver tid har tilgang på de legemidlene vi trenger. Det er viktig å vite at legemiddelforsyningen i Norge generelt sett er god. Vi har gode systemer for å følge med på forsyningene. Hovedårsaken til at det oppstår legemiddelmangel er leveringssvikt internasjonalt. Dette er ikke et særnorsk problem. Eksport av legemidler forklarer lite av leveringssvikten til det norske markedet. Regelverket vårt sier for øvrig at det norske markedet skal prioriteres. Legemiddelverket fører tilsyn på dette.»

Ifølge Brein- Carlsen skal helseministeren svare Stortinget og Torgeir Micaelsen i løpet av kort tid.

– Symptom på system under press

Stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H) er saksordfører for den nye legemiddelmeldingen som vedtas februar neste år, og har bakgrunn som farmasøyt. Han understreker overfor VG at medisinmangelen ikke bare er en norsk krise.

IKKE UNIKT: Sveinung Stensland (H) poengterer at medisinkrisen er et internasjonalt problem. Foto: Tom Haga ,

– Medisinmangelen er et symptom på et system under press, og det er et internasjonalt problem. Hovedårsaken er at svært mange legemidler blir produsert av et svært lite antall produsenter, og man blir derfor veldig sårbar.

VG +: Slår alarm om feil bruk av legemidler (krever innlogging)

Ikke bare går medisinmangelen utover pasienten, men også helsepersonell, ifølge Stensland.

– Ofte må man bruke et alternativt legemiddel, noe som kan skape frustrasjon og usikkerhet hos pasienten. Dette genererer flere legekonsultasjoner, og belaster systemet ved å kreve unødvendig ressursbruk. Det er her hovedbelastningen ligger. I tillegg koster alternativene ofte kolossalt mye penger.

Industrien kvoterer

Han mener det er et problem at legemiddelindustrien kvoterer hvor mye norske grossister får kjøpe.

– De store internasjonale selskapene ønsker ikke for stor tilgang i enkeltmarkeder på legemidlene, fordi man da risikerer eksport til andre land. Det er en utfordring for oss her i Norge, hvor prisen på legemidlene er lav, og man derfor har incentiver til å selge til andre land. Vi har heller ikke lov til å nekte å selge, på grunn av EØS-avtalen.

Lave legemiddelpriser gjør også at de store legemiddelselskapene i mange tilfeller ser på land med høyere priser som mer attraktive, ifølge Stensland.

Han sier at beredskapsarbeidet vært gjennom en stor omlegging det siste året.

– Det har blant annet har blitt satt minimumsnivåer av livsviktig medisin på lager. Men vi vil aldri ha kapasitet til å ha store lagre av alt. For å kunne ha det må man øke prisen på legemidler, fordi man får mer svinn og mer risiko av å ha store lagre. En utfordring her er at Norge har som politisk mål om at prisene skal være lave.

Les også: Hjertetransplanterte trues av medisinmangel

Han mener det er viktig å ta vare på og styrke produksjonsmiljøet i Norge.

– I dag produseres det veldig lite. Weifa i Kragerø lager smertestillende, og det lages substanser til røntgenkontrast i Lindesnes. Et firma som heter Curida har nå tatt over en fabrikk på Elverum, og her kan vi produsere en hel del legemidler. Penicillin er det imidlertid vanskelig å lage med de anleggene vi har. Det er også viktig å ta vare på miljøene som kan lage sterile legemidler i små kvanta.

– Politikerne må i førersetet

Norges Farmaceutiske forening har ved en rekke anledninger tatt til orde for å styrke medisintilgangen i Norge.

KONKRETE TILTAK: Leder i Norges Farmaceutiske Forening (NFF), Tove Ytterbø mener politikerne må slutte å overvåke, og heller begynne å handle. Foto: Farmaceutene.no ,

– Vår forening er svært bekymret for den økte legemiddelmangelen vi ser i Norge, og vi har tatt til orde for det i flere sammenhenger. Det som er trøblete er at aktører skylder på hverandre. Vi mener at her må politikerne sette seg i førersetet, sier Ytterbø.

Hun trekker frem tre punkter hvor hun mener politikerne bør gjøre en innsats.

– For det første er et skifte i fokus fra billigst til riktig pris er nødvendig. Ingen kan bli overrasket over at markedskreftene fungerer. Medisiner i Norge er så billige, at eksport til andre land er attraktivt, samt at legemiddelselskapene ikke alltid ønsker å selge til Norge er bare noen effekter. Myndighetene er interessert i å bruke felles skattepenger fornuftig, og man skal være opptatt av pris, men man kan spare seg til fant også.

Les også: Avdekket lovbrudd ved 59 av 60 apotek

For det andre må konkrete tiltak iverksettes for at legemidler og råvarer skal være tilgjengelig også på det norske markedet, mener Ytterbø.

– Myndighetene overvåker situasjonen, men det er for tannløst. Vi kunne tenke oss en uavhengig utredning av dette problemet med mangler.

Etterlyser konkrete beredskapsplaner

For det tredje må man i et beredskapsperspektiv sikre fortsatt produksjonskompetanse og produksjonssteder i Norge, fortsetter hun.

– Vi etterlyser en konkret plan for hvordan man kan opprettholde produksjonsplasser og styrke produksjonskompetanse her i Norge. De siste årene har vi sett det motsatte, nemlig at produksjonssteder legges ned og antallet ansatte som kan produsere synker.

Ifølge Ytterbø bør beredskapsplanene være svært konkrete.

– Man må ha planer for ulike scenarioer, for eksempel at vi ikke lenger får kjøpt medisiner fra utlandet fordi de vil ha dem selv. Opplever man en pandemi er det også viktig å ha egen produksjon, og her er vi i Norge veldig sårbare.

– Ebola er et ekstremt eksempel, men la oss si at det hadde spredt seg. Da hadde man ikke hatt nok medisin til hele verden, og man kan tenke seg at lille Norge ikke hadde blitt satt høyt på prioriteringslisten.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder