Helse-Hanssen vil ha 2200 nye fastleger

Publisert: Oppdatert: 16.02.09 11:44

Del saken på:

Lenken er kopiert
HELSE

Fastlege-kongene skal miste pasienter

I dette intervjuet med VG varsler helseminister Bjarne Håkon Hanssen for første gang hvilke konkrete endringer han skal jobbe for i norsk helsevesen.

- Du skal få hjelp tidligere, og du skal få mer tid med legen din, lover Hanssen til VG.

I april skal han presentere sin samhandlingsreform. Men allerede nå har han funnet mange av svarene på hva som skal til for at pasientene skal få bedre behandling, med store innsparinger for samfunnet og mindre lidelser og frustrasjon for den enkelte.

Blogg:Helse-Hanssen vil ha DINE innspill

Et viktig element er å gi fastlegene færre pasienter og mer ansvar. Hanssen varsler at det vil komme et nytt og mye lavere tak på hvor mange pasienter hver fastlege kan ha. I dag kan hver fastlege ha hele 2500 pasienter. Som VGs oversikt viser, er det mange leger som er helt oppunder dette taket (se faktaboks).

- Det å ha slike listebaroner blir helt feil. Fastlegene må få mer tid til hver pasient. De må også belage seg på å bruke mer av tiden sin på oppgaver som skolehelsetjeneste og sykehjem. I dag bruker de rundt 20 prosent av tiden på dette; denne andelen bør dobles til om lag 40 prosent, sier Hanssen.

Si din mening om Helseministerens utspill her!

Flere fastleger

For å få til det, vurderer han å øke antall fastleger fra dagens ca 4400 til rundt 6600.

- Og vi må få et nytt og lavere tak på antall pasienter fastlegene kan ha. Jeg skal diskutere dette med Legeforeningen, men et tall på rundt 1000 kan være aktuelt, sier helseministeren.

Les også:400 leger venter på turnusplass

I dag får fastlegene best lønnsmessig uttelling ved å ha lange lister og behandle mange pasienter. Nå ønsker helseministeren å legge om lønnssystemet. Legene skal få betalt for å ta seg bedre tid med pasientene, og rammebetingelsene skal være «rause», forsikrer Hanssen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Han varsler også en dramatisk omlegging av finansieringssystemet i helsevesenet. Det er i dag grunnleggende feil, mener han:

- I dag innebærer det en kostnad å gjøre det riktige, som er å forebygge og gripe tidlig inn overfor pasienter før de utvikler alvorlige lidelser. Det må lønne seg å gjøre det riktige, sier Hanssen.

Har du tips til en god helsesak?Send en mail til VG Netts helsejournalister her!

For å lykkes, må han overføre ansvar og makt til kommunene. Hanssen vurderer nå å gi kommunene et delansvar for finansieringen av sykehusene.

- Danskene har et opplegg som vi nå ser på, der kommunene må betale deler av regningen når deres innbyggere er på sykehus. Da får kommunene et incentiv til å forebygge og behandle folk tidligere, sier Hanssen.

Fordeler ansvar

Han antyder at han kan komme til å gi kommunene ansvar for mellom 10 og 20 prosent av det sykehusbehandlingen koster. Det vil i så fall bety en massiv milliardoverføring fra dagens helsebudsjett til kommunene - på opp til 20 milliarder kroner.

Får kommunene ansvaret for denne pengepotten, vil de se at det lønner seg å ta tak i sykdomstegn lenge før pasientene blir så syke at de havner på sykehus, tror Hanssen.

- De siste syv årene er det blitt 1840 flere leger i spesialisthelsetjenesten, mens det bare er blitt 200 flere i kommunene. Men det er ingen som har vedtatt at det skal bli slik. Fremover må det meste av veksten skje i kommunene.

- Betyr det at de som utdanner seg til lege i dag må belage seg på å jobbe i kommunene?

- Ja, det må de. Vi utdanner leger for at folk skal hjelpes. Det er i kommunene vi trenger dem mest, men dette må la seg kombinere med at spesialisthelsetjenesten har en legedekning slik at de får løst sine oppgaver, sier Hanssen.

Les også:Spår sykehuskaos ved nye A-hus

Kommunene får en nøkkelrolle i Hanssens reform - blant annet gjennom desentraliserte og spesialiserte team innen for eksempel rus, psykiatri, diabetes og kols.

Men per i dag er ikke kommunene store nok til å tilby tjenestene helseministeren mener de skal få ansvaret for.

- Løsningen på det er kommunesamarbeid. Ta for eksempel tre kommuner som Bø, Sauherad og Nome i Telemark. Hver for seg er de for små til å kunne tilby et tilbud slik vi ser det for oss, men sammen vil de være store nok, sier Hanssen.

Denne artikkelen handler om