INNRØMMER FEIL: I en hektisk hverdag er det lett å plumpe ut med ting man kanskje ikke burde sagt til barna. Marte Frimand-Anda har selv gått i «fella» og innrømmer at hun har sagt noe av det psykologene har satt opp på listen over ting man ikke bør si til barnet. Foto: PRIVAT
INNRØMMER FEIL: I en hektisk hverdag er det lett å plumpe ut med ting man kanskje ikke burde sagt til barna. Marte Frimand-Anda har selv gått i «fella» og innrømmer at hun har sagt noe av det psykologene har satt opp på listen over ting man ikke bør si til barnet. Foto: PRIVAT Foto:Sjur Frimand-Anda,

Dette må du ikke si til barna

Psykolog: - Far bør ikke kommentere kroppen til datteren

HELSE

Barnepsykolog: -Hvis man ikke ville sagt det til en voksen, la være å si det

«Dersom du ikke kommer nå, reiser vi fra deg». Dette er et av eksemplene på kommentarer man aldri bør si til barna, ifølge barnepsykologer.

  • Camilla Svennæs Bergland
Publisert:

I en aktiv hverdag med tidspress og stress er det ikke alltid like lett å være den tålmodige og flinke forelderen.

Enkelte ganger plumper man ut med ting som kanskje ikke var like heldig. Noen ganger sier man unnskyld, andre ganger tenker man kanskje ikke over at det man har sagt har festet seg i et lite barnehode.

– Uttrykk som aktiverer skyld, skam og sjalusi bør unngås. Det samme gjelder kommentarer som skaper bekymring, og uttrykk som bagatelliserer barnets følelser, sier spesialist i barne- og ungdomspsykologi ved Høyskolen i Nord-Trøndelag, Tore Aune.

Barnepsykolog Magne Raundalen har en klar oppfordring:

– Hvis man ikke ville sagt det til en voksen, skal man la være å si det.

Raundalen og Aune er to av barnepsykologene VG har snakket med som har satt sammen listen: «Dette bør man ikke si til barna».

** Kjenner du deg igjen i noen av kommentarene i listen under? Skriv din historie ved å trykke på denne linken.

Seniorrådgiver og psykologi i Norsk psykologforening, Anders Skuterud, mener at en skjevkommentar – som nødvendigvis ikke er sagt i vond mening- i verstefall kan få store konsekvenser.

– Enkelte som har fått anoreksi forteller at det var en kommentar fra foreldre eller trenere som var utslagsgivende for at de begynte med intens slanking.

Skuterud påpeker derimot at mye avhenger av barnets sårbarhet.

– Hvordan det man sier oppfattes av barnet er veldig avhengig av sårbarhet og alder. Foreldre kan nesten si hva som helst hvis det er en trygg foreldre-barn relasjon. Da vil foreldre og barn klare å rydde opp sammen.

– Far bør styre unna kroppskommentarer

Det finnes ting man som far og mor skal være forsiktige med, mener Skuterud.

– Spesielt i puberteten bør far være forsiktig med å kommentere datterens kropp. Utvikling av bryster og kjønnsbehåring er det best at forelder av samme kjønn forholder seg til. Dette er en sårbar periode.

Skuterud påpeker at han også har møtt en del foreldre som er redde for å si ifra til barna sine, fordi de er redde for å skade dem.

LES OGSÅ:Psykiater langer ut mot den "myke" foreldrerollen

– For å forebygge at kommentarene får konsekvenser, er det viktig med god kommunikasjon og grunnleggende positiv tro på barnet. Det kan bidra til at enkeltkommentarer som ikke er ment vondt unngår å feste seg hos barnet.

En god huskeregel kan være at man aldri skal si negative bemerkninger om barnet, men heller den handlingen som blir begått.

– Positive utsagn bør knyttes direkte til barnet, mens negative utsagn bør knyttes til handling eller situasjon. Det er viktig å gi barna et positivt selvbilde, men også å hjelpe dem til et realistisk bilde av hva de kan gjøre. Foreldre skal ha en positiv tro på barnet sitt.

Si unnskyld

Skal vi tro psykologene kommer man som foreldre langt med å si unnskyld.

– Det er klart at foreldre kan plumpe ut med karakteristikker som er uheldige. Det beste å gjøre da er å be om unnskyldning. Når foreldre ber om unnskyldning er de også gode rollemodeller. Barnet lærer at det er mulig å gjøre feil og at man kan rette opp feil igjen gjennom en unnskyldning, sier barnepsykolog Willy Tore Mørch.

– Man skal feile som foreldre. Det gjør vi alle sammen. Barn tåler mye, og så lenge man ikke sier ting av vond vilje kommer man langt med å be om unnskyldning. Men det er viktig at man mener det, sier Aune.

Styr unna dette:

1. Hadde det ikke vært for deg så……

– Her kan man nesten putte på hva som helst. Noen eksempler kan være: Hadde det ikke vært for deg så hadde mamma hatt mer tid til seg selv, eller: Hadde det ikke vært for deg så hadde vi hatt bedre råd. Dette er kommentarer som skaper skyldfølelse hos barnet, sier Aune.

–Kommentarer som går mer på barnets oppførsel er heller ikke bra: Eks. Hadde det ikke vært for deg så ville dette vært en koselig ferie. Barn har sjelden skylden alene for dårlig stemning og konflikter, sier Gerhardsen.

2. Du må du ikke dumme deg ut.

– Slike kommentarer kan gjøre at man utvikler sosialfobi. Andre kommentarer kan være at, «Hvis du dummer deg ut, så ser mamma og pappa ut som dårlige foreldre», sier Aune.

3. Det skal bli godt å få barnefri.

– Det er greit å si at man trenger alenetid. Men man skal være forsiktig med å uttrykke at man ønsker fri fra barnet, sier Gerhardsen.

Det vil skape en følelse av å være en belastning, og at man ikke gleder seg over å være sammen med barnet, mener hun.

4. Broren din klarer det, så nå må du klare det også.

– Sammenligningskommentarer er aldri bra. Det kan skape intern splid hos søsknene, og kan gi barnet liten tro på seg selv dersom det ikke klarer det. Barnet vil sammenligne seg med de andre søsknene og tenke at det ikke strekker til, fordi broren «klarte det så mye bedre», sier Aune.

5. Vet du hva hun sa i dag. (Setning som sies om barnet til andre, mens barnet hører på)

– Ofte er barn ufrivillig morsomme, når de kommer med små kommentarer som viser at de har misforstått eller feiltolket noe. Da skal man være forsiktig med å le over hodet på barnet, eller sitere til andre mens barnet hører på. Små barn forstår at de har sagt noe feil og tolker lattermildheten som et uttrykk for at de har dummet seg ut, sier Gerhardsen.

Man kan bøte på slike «blemmer» ved å forklare barnet følgende: «Hvorfor jeg forteller dette videre eller hvorfor jeg ler nå er fordi jeg syntes det du sa var lurt tenkt, og derfor ganske morsomt».

LES OGSÅ:Barneombudet vil sette norske foreldre på skolebenken

6. Nå er du stor nok. Dette bør du takle/klare

– Slike alderskommentarer kan gi barnet dårlig samvittighet og skyldfølelse. Hvis barnet ikke klarer det, kan det bli lei seg. Følelsen av å ikke strekke til kan barnet ta med seg det inn i voksenlivet, sier Aune.

7. Dersom du ikke kommer nå, reiser jeg

– Man skal aldri komme med slike trusler. Dette kan skape utrygghet hos barnet, sier Aune.

Gerhardsen forklarer at små barn har en medfødt angst for å bli forlatt. Det å få barnet til å høre etter ved å vekke denne angsten, kan gi de en varig utrygghet, og en mistillit til din kjærlighet, mener hun.

8. Kroppskommentarer som: «Nå har du lagt på deg». Barnet mitt må på slankekur/spiser altfor mye/begynner å bli tykk (sier til andre slik at barnet hører det)

– Foreldre bør være forsiktige med negative kommentarer om barnets kropp og utseende. Barnet tror lett på slike utsagn, sier Skuterud.

– Unngå også for mye positive kommentarer. Det underbygger lett et sterkt fokus på utseende og kropp. Hvis man først skal kommentere kroppsdelene til barnet så si heller at «Så sterke ben du har» i stedet for «Så pene ben du har». Fokuser heller på nytten og ikke estetikk, sier Gerhardsen.

9. Kommentarer om skoleprestasjoner: «Ja, du er jo ikke den skarpeste kniven i skuffen». «Du klarer jo ingenting», eller «Du klarte jo dette før».

– I alle sammenhenger i livet gjelder det at tilbakemeldinger bør gis på en slik måte at vi kan gjøre noe med det. Det er viktig å oppmuntre til sterkere innsats uten å komme med kritikk som barnet opplever som negativt, sier Skuterud.

10. Den kosebamsen er ikke noe å bry seg om

– Kommentarer som viser at man ikke tar barnets følelser på alvor bør unngås, sier Aune.

11. Kommentarer som er sagt for å såre: Eks. Du er dum. Dette var en stygg tegning.

– Dette er eksempler som gjerne er sagt av foreldre som med vilje sårer barnet. Det vil oftest være foreldre som selv har problemer, eller foreldre med urealistiske krav til barnet. Slike kommentarer er svært er skadelig for barnets selvfølelse og det river ned relasjoner og tillit mellom foreldre og barn. Her vil unnskyldninger ha liten effekt og trolig vil ikke denne type foreldre gi noen unnskyldning fordi de mener at de ikke har sagt noe galt, sier barnepsykolog Willy-Tore Mørch.

Tobarnsmor kjenner seg igjen

Marte Frimand-Anda (39) kjenner seg godt igjen i deler av listen, men har ikke dårlig samvittighet av den grunn.

Marte har sammen med mannen Sjur Frimand-Anda, to barn på fire og fem år. Hverdagen er hektisk og det hender at det går en kule varmt.

- «Hvis du ikke kommer nå, så drar jeg»- er en kommentar jeg har jeg brukt flere ganger. Det er slike kommentarer som gjerne kommer når man står i gangen med barna, og det er bare minutter igjen før man skal være på jobb og minstemann står fortsatt uten klær.

Hun trekker også frem utsagn som «Den kosebamsen er ikke noe å bry seg om» og «Nå er du stor nok. Dette bør du klare»

– Det er nok en del foreldre som har gått på noen blemmer, meg selv inkludert. Foreldrerollen handler i stor grad om å prøve og feile, og av og til trår man skeivt. Skjer det en gang iblant, er det ikke noen grunn til grave seg ned å ha dårlig samvittighet av den grunn. Alle foreldre sier ting de kanskje ikke burde sagt, men jeg tror ikke barna tar så stor skade av det. Så lenge det ikke skjer systematisk.

Marte er skeptisk til ekspertråd, og mener de forvirrer mer enn de betrygger.

– Hele barndommen er gjennomanalysert. Vi blir servert ekspertråd helt ned på detaljnivå om hva vi skal si og gjøre. På den måten glemmer man å tenke selv. Jeg tror man kommer lengst med sunn fornuft.

Marte lagde våren 2012 bloggen Casakaos. En blogg som tar et oppgjør med streben etter det perfekte. Hun tror flere foreldre går i «perfektfellen». Marte mener de heller bør senke listen og ikke ha så høye krav til seg selv som foreldre.

– For å være ærlig tror jeg ikke det er så farlig at barna får høre noen av de kommentarene som ekspertene mener at man ikke burde si. Men enkelte av dem skal man jo helt klart holde for seg selv.

*Listen er satt sammen av førsteamanuensis og spesialist i barne- og ungdomspsykologi Tore Aune, barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen, seniorrådgiver og psykologi i Norsk psykologforening Anders Skuterud, barnepsykolog Willy Tore Mørch og barnepsykolog Magne Raundalen.

*Listen er ikke rangert etter viktighet, og ekspertene legger ulikt vekt på de forskjellige kommentarene. Men de er enige i at dette er utsagn man bør unngå å si til barna.

* Listen gjelder barn uansett alder, men punkt fem og syv er mest vanlig for barn under åtte år.

Her kan du lese mer om