MANGEL-REKORD: Antallet mangler på legemidler har nådd en ny rekord i 2016.Bildet er av en tilfeldig hylle på et norsk apotek. Foto: Krister Sørbø VG

Rekordmangel på medisiner i Norge

Hittil i år har det vært tomt for 164 ulike medisiner i Norge, og fortsatt mangler enkelte viktige legemidler ved norske apotek og sykehus.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det har aldri tidligere vært så stor mangel på legemidler som hittil i 2016.

I en oversikt fra Legemiddelverket kommer det frem at det i år totalt har manglet 164 legemidler i Norge, hvorav flere av disse fortsatt har store leveringsproblemer.

Totalt i 2015 manglet det 141 ulike medisiner i Norge, mens det året før manglet 111.

– Ja, det er en kraftig økning siden i fjor. Oversikten vår er oppdatert med de siste meldingene fra legemiddelfirmaene, og i tillegg kommer mangel på de legemidlene som ikke er godkjent for salg i Norge, men som brukes av sykehusene, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket til VG.

Les sak fra 2015: Apotekene tomme for livsviktige medisiner

Mange årsaker

BEKYMRET: Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket. Foto: Jørgen Braastad VG

Hardest rammet er allmennhelsetjenesten som hittil i år har hatt mangel på 102 legemidler, mens sykehus og spesialister har hatt mangel på 44. Mangel på 18 legemidler har rammet både sykehus, spesialister og allmennhelsetjenesten.

Legemiddelfirmaene oppgir produksjonsvansker, økt salg og manglende forsyning, kvalitetssvikt, avregistrering av legemiddelet og forsinket levering som årsaker til legemiddelmangelen.

Madsen trekker frem noen særlig problematiske legemiddelmangler i 2016:

– Mangel på enkelte kreftlegemidler har medført at vi ikke har kunnet behandle alle pasientene som trenger behandling. De fleste manglene skyldes problemer hos produsentene, sier han.

Madsen understreker at det i de aller fleste tilfellene har blitt funnet alternative legemidler eller utenlandske pakninger av de aktuelle medisinene.

– Men i enkelte tilfeller, blant annet når det gjelder kreftlegemidler, har mangelen medført rasjonering og at noen ikke har fått behandling når de burde. Det kan være pasienter som har fått dårligere virkning av kreftbehandlingen på grunn av forsinkelse, sier han.

Kommentar: Livsfarlig mangel på medisiner

Disse medisinene mangler, og det finnes ingen gode alternativer:

Les mer: Nå er det ulovlig å bestille medisiner fra utlandet

Måtte rasjonere kreftlegemiddel

I sykehusene har det vært nødvendig med rasjonering av bedøvelsesmiddelet Ultiva og kreftlegemiddelet Alkeran, som brukes blant annet for å behandle benmargskreft og kreft i eggstokkene og enkelte kreftformer hos barn.

Tidligere i sommer uttalte leder Geir Tjønnfjord ved avdeling for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus, at de var nødt til å prioritere hvilke pasienter som skal få kreftlegemiddelet.

– De som har størst utbytte av behandlingen, vil gå foran dem som har mindre, sa han til Dagens Næringsliv.

Blant legemidlene som fortsatt mangler i Norge er antibiotikamedikamentet Meropenem Hospira, som brukes som behandling av alvorlige infeksjoner og injeksjonsvæsken Haldol – som blant annet brukes til behandling av akutte og kroniske psykoser.

Legemidlene Ultiva og Sufenta som brukes for generell anestesi, blant annet ved kortvarige kirurgiske og diagnostiske inngrep, har fortsatt leveringsproblemer på grunn av produksjonsproblemer ved fabrikken i Italia.

Fra 31. desember i år avregistreres legemiddelet Pergotime 50 mg tabletter i Norge etter ønske fra produksjonsfirmaet «Merck», som har hatt tekniske problemer med produksjonen. Legemiddelet brukes ved ufrivillig barnløshet som følge av manglende eggproduksjon, og er det eneste preparatet med virkestoffet klomifen på markedet i Norge.

Det har også vært leveringsproblemer på Lanoxin som blant annet benyttes ved hjertesvikt, hjerteflimmer og andre hjerterytmeforstyrrelser.

Les mer: Advarer mot kolesterolmedisiner

Disse medisinene mangler, men det finnes tilgjengelige alternativer:

Les også: Legemiddelverket trekker tilbake legemiddel

Overlege Per Wiik Johansen er leder for legemiddelkomiteen ved Oslo universitetssykehus, og forteller at det først og fremst er akuttklinikken som er rammet av mangelen på Ultiva, mens mangelen på Alteran har rammet kreftmiljøet og barneklinikken.

– Vi har jobbet med dette i lengre tid, og vi ser at det er en bedring hva gjelder tilgang på anestesilegemidlene. På et tidspunkt kunne det ha blitt en kritisk mangel, men nå går det relativt bra, sier han.

Les også: Barnekreftforeningen vil ikke ha mer penger fra «Mannegruppa Ottar»

Ikke alt som mangler i apotek

Oddbjørn Tysnes er direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, og understreker at mange av legemidlene på listen til Legemiddelverket ikke mangler i apotek:

DIREKTØR NÆRINGSPOLITIKK: Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen. Foto: Espen Solli / Apotekforeningen.

– På listen i 2015 var det cirka halvparten av legemidlene som sto på Legemiddelverkets liste som ikke manglet i apotek. Men mange mangler, og tallet på legemidler som også mangler i apotek øker ganske kraftig, sier han til VG.

Han trekker frem at listen ikke sier noe om manglene er alvorlige for pasientene eller ikke:

– For svært mange er ikke manglene alvorlige, det kan finnes for eksempel samme legemiddel i andre pakningsstørrelser, samme legemiddel fra annen produsent eller lignende. Men for noen kan konsekvensene for pasientene være alvorlige. Det gjelder blant annet en del sykehuslegemidler, understreker han.

– Det viktigste vi kan gjøre for norske pasienter er å skaffe norske kunder det legemiddelet de trenger, eller fullgode alternativer til det. Det kan vi gjøre gjennom å finne samme legemiddel fra andre produsenter, eller ved raskt å skaffe samme legemiddel fra andre land, hvis det er mulig, sier han.

Les også: Tusenvis tar føflekksjekk på apoteket

Sentralisering av produksjon

Seniorrådgiver Erling Ulltveit i Legemiddelindustrien forteller at årsakene til legemiddelmangel varierer, men at fellesnevneren er problemer med produksjon og/eller distribusjon:

– En tendens er at mye av produksjonen til Norge, som i all hovedsak foregår i utlandet, sentraliseres. Dette skaper sårbarhet om noe skulle gå galt. Det er altså få produksjonssteder som produserer og leverer til Norge, sier han.

– Hva kan gjøres for å bedre situasjonen?

– En del ting får vi dessverre ikke gjort noe med i Norge, når det skjer så langt unna. Derfor er det viktig at det blir meldt fra når det oppstår leveringsproblemer. Legemiddelverket er flinke til å følge opp og komme med anbefalinger. Man vil til det ytterste unngå at det skal påvirke pasientbehandlingen, sier Ulltveit.

Les også: Ny forskning: – Vanndrivende medisiner kan være helsefarlige

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder