LETER ETTER SVAR: Forskerne ved Universitetet i Bergen har i en ny studie vist hvordan diabetesmedisiner med glitazoner kan redusere risikoen for å utvikle Parkinsons sykdom. Fra venstre overlege Kristoffer Haugarvoll, lege Brage Brakedal og overlege Charalampos Tzoulis, som står bak forskningen. Foto: UNIVERSITETET I BERGEN

Ny norsk forskning: Diabetesmedisin kan begrense Parkinsons-risiko

Fersk forskning fra Universitetet i Bergen viser at bruk av diabetesmedisin kan bidra til å redusere risikoen for å utvikle Parkinsons sykdom.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Studien, som er publisert i tidsskriftet Movement disorders (ekstern lenke), viser at en bestemt type diabetesmedikament kan redusere risikoen for å utvikle Parkinsons med 30 prosent.

– Vi mener at vi har gjort et viktig funn som tar oss et steg videre i den lange kampen mot Parkinsons sykdom, sier nevrolog og forsker Charalampos Tzoulis ved UIB til VG.

Han har ledet forskningsprosjektet sammen med forsker Kristoffer Haugarvoll og forsker Brage Brakedal ved Universitetet i Bergen.

Tzoulis understreker til VG at forskerne må studere den aktuelle diabetesmedisinen ytterligere for å kunne forstå fullt ut hvordan den kan beskytte mot den kroniske sykdommen som rammer nervesystemet.

– Dersom vi forstår mekanismene bak beskyttelsen, har vi en mulighet for å utvikle ny behandling, sier Tzoulis.

Forskerne har brukt Reseptregisteret i Norge for å se sammenhengen mellom bruk av diabetesmedisin og risikoen for å utvikle Parkinsons sykdom.

Databasen til Reseptregisteret inneholder lagret informasjon om all norsk reseptbruk de siste ti årene.

Les også: Ellen (51) fikk nytt liv med hjerneoperasjon

«Booster mitokondrie-produksjonen»

Mer enn ti millioner personer er på verdensbasis rammet av den hyppig forekommende sykdommen, hvorav cirka 6000 av disse er nordmenn.

Kreft-gjennombrudd: Kan gi bedre behandling av brystkreft

VG skrev tidligere i sommer om hvordan andre forskere ved Universitetet i Bergen har vist at astmainhalatorer som brukes mot astmaanfall og luftveisproblemer kan begrense sykdomsutviklingen og redusere risikoen for Parkinsons med opp mot 50 prosent.

I den nye studien viser Tzoulis, Brakedal og Haugarvoll at diabetesmedisiner som inneholder såkalte glitazoner kan redusere risiko for Parkinsons syksom. Forskerne mener at glitazonene beskytter mot Parkinson gjennom økt produksjon av mitokondrier i kroppens celler.

Tidligere har den samme forskningsgruppen vist at personer som rammes av Parkinson sykdom har en sviktende biologisk mekanisme i hjernen, som gjør at de ikke blir beskyttet mot aldringsrelaterte skader på mitokondrienes arvestoff.

Det innebærer at man ved å «booste» mitokondrie-produksjonen potensielt kan forebygge utviklingen av sykdommen.

– Vi har sett på 15.000 personer med type-2 diabetes som har bruker glitazon – som vi vet kan booste mitokondrie-produksjonen, og sammenlignet det med 160.000 personer som bruker diabetes-medisinen metformin – som ikke påvirker mitokondrie-produksjonen. Når vi sammenlignet så vi at de som brukte glitazon hadde en redusert risiko, sier Tzoulis.

Les også: Michael J. Fox om Parkinson-sykdommen og fremtiden

UTEN OG MED PARKINSONS: Til høyre vises en DAT-scan av en hjerne med Parkinsons, mens bildet til venstre tilhører en frisk hjerne. DAT-scannen viser hjerneceller som lager dopamin, som hovedsakelig finnes i midten av hjernen (vises som to «varme» ovalformede strukturer i oransjerødt), og som forsvinner ved Parkinsons sykdom. Foto: CHARALAMPOS TZOULIS

Data fra tiårsperiode

Han forteller at de har sett på resepter utskrevet i perioden 2004 til 2014, og at de har identifisert hvor mange av personene som senere utviklet Parkinsons med data om hvilke medisiner de har fått utskrevet senere via registeret.

Les også: Kona: Robin Williams hadde Parkinson

– Sammenligningen viste at personer som brukte glitazon hadde en 30 prosent mindre risiko for å utvikle Parkinsons enn gruppen som brukte Metformin. Deretter har vi sjekket dette opp mot den øvrige befolkningen, og kan derfor konkludere med at det ikke er slik at det er Metformin som øker risikoen, forklarer han.

– Hva betyr funnene deres for Parkinsons-pasienter i dag?

– Vi mener funnene våre viser at glitazoner kan redusere risikoen for å utvikle Parkinsons. Betyr det at vi kan behandle Parkinsons-pasienter med det nå? Nei, det betyr det ikke. Det betyr heller ikke at man kan gi glitazoner til eldre personer kun for å forebygge. Men, det betyr at vi kan undersøke videre. Hvis vi kan forstå hvilke egenskaper i glitazoner som forebygger kan vi undersøke om dette kan isoleres, og potensielt bruke det til å utvikle en forebyggende medisin mot Parkinsons, konkluderer han.

VG-spesial: Kampen om fastlegene.

Må forske videre

Han understreker at selv om forskningen er på et tidlig stadige, kan det potensielt være et steg i riktig retning av å utvikle en raffinert forebyggende medisin.

– Kanskje kan det finnes en nøkkel til en målrettet behandling. Det vet vi ikke før vi har forsøkt og forsket mer, sier Tzoulis.

Generalsekretær Magne Wang Fredriksen i Norges Parkinsonforbund mener det er mye håp og optimisme knyttet til denne typen forskning.

– Det at norske forskere nå bruker de registrene som er tilgjengelig til å finne mulige spor med tanke på å bremse eller forebygge denne sykdommen er veldig gledelig, sier Wang Fredriksen til VG.

Han understreker at det, som forskerne selv også sier, at det er langt igjen å gå før man kan anbefale pasienter og pårørende å bruke slike medisiner for å forebygge:

– Til det kreves det langt mer kunnskap og mer forskning, men det at det tas små skritt i retning et mål om en fremtidig behandling er lovende, sier han.

Les også: Nobelprisvinner med demensbombe: – Ødelagt hukommelse kan repareres.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder