BLODTEST: Lege Erik Christensen det norske firmaet i Pre Diagnostics jobber nå med å utvikle verdens første blodprøve-test for å kunne avsløre tidlig Alzheimer. Bildet er tatt i lokalene til firmaet DiaGenic for to år siden, da Christensen var direktør i dette firmaet.

BLODTEST: Lege Erik Christensen det norske firmaet i Pre Diagnostics jobber nå med å utvikle verdens første blodprøve-test for å kunne avsløre tidlig Alzheimer. Bildet er tatt i lokalene til firmaet DiaGenic for to år siden, da Christensen var direktør i dette firmaet. Foto:Helge Mikalsen,VG

Norske forskere kan være nære alzheimer-gjennombrudd

Tidlig diagnose gir bedre utsikter

Øker sjansen for å finne en kur

Slik kan du forebygge og utsette sykdommen

En enkel blodprøve kan om få år trolig gi deg svar på om du er i ferd med å få Alzheimer – selv før du merker noen symptomer. Men vil du vite?

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Alzheimer er en av de store folkesykdommene: 70.000 nordmenn har i dag sykdommen, og i en aldrende befolkning vil de bli atskillig flere.

Det fins ingen kur i dag, og de fleste får diagnosen for sent, gjerne 10 til 20 år etter at sykdommen begynte.

I tillegg tar det lang tid å få stilt diagnosen – ofte opp mot ett år. Man må gjennom en rekke tester, med blant annet nevropsykologiske tester, hjerneskanning og ubehagelige spinalvæskeundersøkelser.

Hvor mye mer lettvint hadde det ikke vært om en enkel blodprøve kunne gitt svar?

Før symptomene

Norske forskere har nå utviklet det som om få år kan bli nettopp dette: En allment tilgjengelig blodtest som kan avsløre om man er i ferd med å utvikle Alzheimer – lenge før man begynner å bli dement.

– Dette er veldig morsomme og lovende resultater, sier professor og leder for nevrologisk avdeling på Ahus, Tormod Fladby. Det er han som står i spissen for den banebrytende Alzheimer-forskningen som nå altså ser ut til å bære frukter.

Får vite din risiko

Deler av funnene ble i juni presentert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Biochimie. Funnene presenteres torsdag på innovasjonsseminaret Cutting Edge i Oslo, og på seminaret Memory Symposium i Trondheim, som arrangeres av Nansen Neuroscience Network.

Firmaet Pre Diagnostics jobber med å utvikle blodtesten. Blir det som de håper, kan vi alle om få år få tatt en «Alzheimer-blodprøve» hos fastlegen, og i løpet av få dager få et ferdig resultat: Er testen positiv, sendes man så videre til nærmere oppfølging av eksperter.

BLODPRØVE: Blir det som forskerne håper, kan alle om få år få tatt en «Alzheimer-blodprøve» hos fastlegen, og få et klart svar: Har du begynnende tegn til sykdommen, eller ikke? Bør du legge om livsstilen for å forebygge? Foto:Johnny Syversen,

– Vi ønsker at denne blodtesten skal gjøre det enkelt for folk å få klarlagt sine individuelle risikofaktorer og tidlige tegn til sykdom, sier Fladby.

Andre Alzheimer-forskere er spente på å høre mer om resultatene til forskergruppen.

– Det er et skrikende behov for en blodbasert test. Om man finner forskjeller i blodtester mellom friske og syke, er det et spennende utgangspunkt, sier psykiatrispesialist Dag Aarsland, professor ved Alzheimer-senteret på Karolinska institutet i Stockholm og forskningsleder ved Stavanger universitetssykehus.

Han mener likevel det er et stykke igjen til en «legekontor-test».

– En slik test vil være et stort fremskritt. Generelt har jeg ikke stor tro på Alzheimer-revolusjon, men disse forskerne kan utvilsomt komme med noe veldig bra. Dette er det beste Alzheimer-forskningsmiljøet i Norge, sier Aarsland.

Kan forlenge livet

Med tidlig diagnose kan medisinering starte tidligere, sykdommen kan utsettes, og man får mulighet til å gjøre livsstilsendringer som kan ha stor betydning for hvor raskt sykdommen utvikler seg.

– Det er ikke sånn at hvis du har fått Alzheimer, så er løpet kjørt. De valgene du selv tar, kan bidra til å forverre eller forbedre prognosene, sier daglig leder Håkon Sæterøy i Pre Diagnostics.

Fem spaserturer

Ifølge en fersk studie fra University of California kan en kombinasjon av tydelig kostholdsomlegging og fysisk aktivitet trolig merkbart forsinke sykdommen og gjøre pasienten friskere.

Britiske forskere har anslått at omtrent 20 prosent av alle Alzheimertilfeller kunne vært unngått med fem ukentlige spaserturer på en halvtime.

Tror på en kur

I tillegg kan tidligere diagnostisering øke sjansene for at man en dag når det virkelig store målet: Å finne en kur.

– Vi er helt avhengig av å kunne påvise Alzheimer tidlig for å kunne gjøre noe med det. Dette er et nødvendig skritt på veien mot å utvikle en kur og en medisin, sier Fladby.

– Hvem ser dere for dere er i målgruppen for å ta en slik blodtest?

– Hvis og når vi kommer dit at vi har relevant behandling, så blir jo dette en høyst relevant screeningtest, sier Fladby.

– Kan det bli aktuelt som en screening som hele befolkningen går gjennom?

– Det blir hypotetisk, vi er jo ikke der i dag. Men det er en såpass høy andel av befolkningen som utvikler Alzheimer, at det kan tenkes at det vil være grupper som det vil være relevant å screene – gitt at man da har en god behandling å følge opp med.

ALZHEIMER-FORSKER: Menno P. Witter, professor i nevrovitenskap ved NTNU. Foto:PRIVAT/NTNU,NTNU

Professor i nevrovitenskap og Alzheimer-forsker Menno Witter ved NTNU er spent på dagens presentasjon. Han heller likevel litt kaldt vann i blodet:

– Med en tidlig diagnose kan vi hjelpe pasienter å håndtere symptomene, men vi kurerer dem ikke. For å kurere den, må vi vite hva som forårsaker sykdommen. Det er ikke vanligvis slik at et diagnostiseringsverktøy nødvendigvis leder til en forståelse av det, sier han, men presiserer:

– Det betyr ikke at jeg nedvurderer betydningen av tidlig diagnostikk, for det er veldig viktig for pasientene. Jeg er veldig nysgjerrig på hva de vil presentere i morgen.

–- Er vi nærme å kurere Alzheimer enn vi har vært?

–- Nei. Dessverre er vi ikke det, sier Witter.

Slik virker testen:

* Tenk deg en søppelbil som kjører rundt og fjerner byens søppel. Er bilen helt tom, har den trolig ikke gjort jobben sin. «Alzheimer-blodtesten» ser på det samme: Makrofagene (kroppens søppelbiler) i blodet vårt, og hvorvidt de gjør jobben sin.

* Hos personer med Alzheimers hoper det seg nemlig opp en type avfallsstoff i hjernen, som normalt skal brytes ned. Hos friske personer vil makrofagene i blodet være fulle av dette avfallsstoffet (fordi de gjør jobben sin), mens hos personer med Alzheimer, vil de inneholde lite (fordi avfallsstoffet i stedet hoper seg opp i hjernen). En blodtest med lave verdier er altså en indikasjon på begynnende Alzheimer.

BRYTES NED: Bildet viser hjernesvinn hos en pasient med Alzheimer. Bildene er tatt med to års mellomrom. Til høyre ser man at større deler av hjernevevet er gått tapt, og at blant annet hippokampus med hjernens hukommelsessenter (nede ved ryggsø), er sterkt angrepet. FOTO: Professor Tormod Fladby, Akershus Universitetssykehus Foto:Professor Tormod Fladby,

Om Alzheimer

** Alzheimers sykdom er en tilstand med gradvis, jevnt og irreversibelt tap av nerveceller i hjernebarken. Gir dårligere hukommelse, svekkelse av andre kognitive funksjoner og endringer i personlighet. Alzheimer er den vanligste årsaken til demens.

** Flest eldre som diagnostiseres – men sykdommen starter gjerne flere tiår før symptomene merkes. Rundt halvparten av alle pleietrengende eldre har sykdommen. Men mørketallene er store – bare halvparten av dem som rammes får en diagnose.

Kilder: World Alzheimer Report 2013, Helsedirektoratet og lege Erik Christensen i Pre Diagnostics

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder