Hovedinnhold

Leif (45) løp seg frisk – uten medisin

** Fastlegene vil få pasienter opp av sofaen
** Studie: Lege-veiledning får folk aktive

<p>ULTRALØPER: Leif Abrahamsen (45) nektet å ta medisiner for sitt høye blodtrykk. Løsningen ble heller trening. Her under Romerike ultrafestival på Jessheim i fjor sommer.</p>

ULTRALØPER: Leif Abrahamsen (45) nektet å ta medisiner for sitt høye blodtrykk. Løsningen ble heller trening. Her under Romerike ultrafestival på Jessheim i fjor sommer.

Foto: Privat
Fastlegene spiller en stadig større rolle i å få folk aktive. For første gang har også fysisk aktivitet som medisin blitt tellende kurs for allmennleger.

Denne saken handler om:

For noen år siden gikk Leif (45) til legen med høyt blodtrykk, veide 20 kilo for mye og røkte som en skorstein.

Han ble satt på blodfortynnende og blodtrykksreduserende medisiner. Samtidig begynte han å trene og stumpet røyken. Blodtrykket ble noe bedre, men 45-åringen nektet å fortsette med medisiner, selv om fastlegen mente han burde.

Etter et halvt år uten medisiner, med med systematisk trening, var blodtrykket normalisert.

– Legen trodde jeg hadde benyttet medisiner videre da jeg kom på neste kontroll. Han kunne ikke tro at jeg hadde hatt en så stor og rask reduksjon i blodtrykk, helt uten medisin.

GRAFIKK: Dette gjør trening med kroppen din

Nevnte ikke fysisk aktivitet

<p>ØKT SELVTILLIT: Løpingen ga ikke bare Leif Abrahamsen et normalt blodtrykk, men også økt selvtillit.<br/></p>

ØKT SELVTILLIT: Løpingen ga ikke bare Leif Abrahamsen et normalt blodtrykk, men også økt selvtillit.

Foto: Privat

Ifølge Abrahamsen, fikk han i hovedsak tre råd av legen da han fikk påvist høyt blodtrykk.

– Fastlegen nevnte røykeslutt, mindre salt og medisinering som kur. Fysisk aktivitet ble ikke tatt opp. Jeg bestemte meg selv for å komme i gang med trening i stede for langvarig medisinering.

Les dette: Hva med å legge ut treningsbilder på sosiale medier? Noen mener det kan sammenlignes med porno.

For Abrahamsen, var det løping som ble løsningen. I dag er han ultraløper.

– Jeg hadde løpt for en del år siden, så da var det naturlig å begynne der, i tillegg til at det blir en del ski på vinteren. Treningen har gitt meg mye mer overskudd og de ekstreme løpene jeg nå driver med gir meg også en sterk personlig selvtillit.

Basert på Helsedirektoratets aktivitetshåndbok og flere eksperter, har VG laget en oversikt over hvilke effekter fysisk aktivitet har ved 11 vanlige sykdommer og tilstander, og hvordan trening som anbefales. (VG+, krever innlogging)

Studie: Lege-veiledning får folk aktive

Det rettes stadig mer fokus på fysisk aktivitet som medisin. Under en medisinsk konferanse i fjor, synliggjorde overlege Tor Ole Klemsdal hvor mye man har å hente i mer fysisk aktivitet, og at dette er det nærmeste vi kommer en «magic bullet».

Visste du at: Moderat aktivitet beskytter hjertet like mye som trening

For første gang har nå fysisk aktivitet som medisin blitt tellende kurs for allmennleger. Under Primærmedisinsk uke i høst, ble det holdt et 15 timers klinisk emnekurs i «Exercise is medicine» for allmennmedisin, skriver Dagens Medisin. 

Primærmedisinsk uke er et samarbeid mellom Norsk forening for allmennmedisin, Allmennlegeforeningen og fagmedisinsk forening for samfunnsmedisin. 

150 minutter aktivitet

En voksen person bør være i moderat aktivitet minst 150 minutter per uke.

Alternativt 75 minutter aktivitet av høy intensitet, eller en kombinasjon av lav og høy intensitet.

Aktiviteter som styrker musklene bør gjøres om lag to ganger i uken.

Kilde: Helsedirektoratets nye kostholds- og ernæringsråd, basert på nordiske næringsstoffanbefalingene (NRR)

En studie republisert i det anerkjente legetidsskriftet British Medical Journal i 2013, viser at for å få én inaktiv person til å oppfylle internasjonalt anbefalte nivå, tilsvarende en time daglig moderat aktivitet, må fastlegene treningsveilede tolv pasienter.

Dette er langt bedre resultater enn ved røykeslutt.

– Det er enklere å gi en tablett enn å motivere og følge opp fysisk aktivitet. Man vet at ikke alle følger legens råd om fysisk aktivitet, i motsetning til om man gir medisiner, som de aller fleste tar. Utfordringen blir da å få pasientene motiverte, og der er derfor vi vil kurse primærhelsetjenesten i dette, sier lege og spesialist i fysikalskmedisin og rehabilitering, Terje Halvorsen. 

– Spør legen om fysisk aktivitet

Han er administrerende direktør ved Norsk Idrettsmedisinsk Institutt (NIMI) og sitter i arbeidsgruppen som startet konseptet «Exercise is medicine» i Norge i 2010, etter en amerikansk modell. Målet er å få primærhelsetjenesten til å bruke fysisk aktivitet som medisin, i langt større grad enn man har gjort hittil.

<p>TID ER IKKE PROBLEM: Marit Hermansen, leder i Norsk forening for almenmedisin, mener det er økt kunnskap blant fastlegene som er utfordringen, og ikke tid.<br/></p>

TID ER IKKE PROBLEM: Marit Hermansen, leder i Norsk forening for almenmedisin, mener det er økt kunnskap blant fastlegene som er utfordringen, og ikke tid.

Foto: Annemor Larsen, VG

I 2011/2012 gjennomførte de to prøveprosjekter i Gjerdrum og Nittedal kommune,

– Vi lærte opp leger og helsepersonell til å motivere pasienter til å være aktive, til å følge opp, og evaluere. Vi innførte også testing av fysisk aktivitet, for eksempel gjennom knebøy eller trappegåing, som også motiverte pasientene. Erfaringene fra prosjektene var over all forventning, sier Halvorsen. 

Frisklivssentralen var også en viktig del av prosjektet. Frisklivssentralene er en kommunal, forebyggende helse- og omsorgstjeneste, hvor målgruppen er personer med behov for hjelp til endring av levevaner, forebygge sykdom eller leve bedre med sykdom de allerede har fått.

– Fysisk aktivitet må inn i verktøykassen

Arbeidsgruppen til Halvorsen skal nå lage et kurs for leger, som de får godkjent i sin spesialistutdanning. Også legestudentene har blitt kurset i fysisk aktivitet som medisin.

– Det å mobilisere ressurser, vurdere livssituasjon og bruke pasientens egen motivasjon, er en tilnærming til helse som vi er veldig glade for. Vi vet jo alle hvor vanskelig det er å endre måten vi lever på. Noen av oss kan mer om dette enn andre, og mange av oss har fortsatt et stykke å gå, sier leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Marit Hermansen.

Hører mer på fastlegen

Våren 2014 gjennomførte Legeforeningen en større spørreundersøkelse i den norske befolkningen.

På spørsmål om hvem man vil lytte til mest dersom det var nødvendig for deg å legge om livsstilen, svarte 60 prosent at egen lege var viktigst.

Kun seks prosent svarte "kampanjer fra helsemyndighetene".

Hermansen mener historien til Leif, som fikk ned blodtrykket med løping, viser at man kan få gode resultater ved hjelp av fysisk aktivitet.

– Den viser også at det er pasienten som har den største jobben, og hvor viktig det er at vi fastleger må være flinke til å lytte til pasientene våre. Folk skal selvfølgelig ha medisiner når de trenger det, men fysisk aktivitet må inn i verktøykassen. 

Å hjelpe pasienter med å bruke fysisk aktivitet som medisin, trenger ikke kreve mye tid av fastlegen, mener Hermansen.

– Det er ikke tid som er den største utfordringen, men heller bevisstheten rundt fysisk aktivitet som medisin. Legen må vite hvordan.

Medisin uten negative bivirkninger

<p>INGEN PERSONLIG TRENER: Fastlege Mona Kjeldsberg poengterer at legene ikke skal fungere som pasientenes personlige trener, men veilede og henvise til annet støtteapparat, som frisklivssentraler.<br/></p>

INGEN PERSONLIG TRENER: Fastlege Mona Kjeldsberg poengterer at legene ikke skal fungere som pasientenes personlige trener, men veilede og henvise til annet støtteapparat, som frisklivssentraler.

Fastlege i Gjerdrum kommune og doktorgradsstipendiat ved UiO, Mona Kjeldsberg ledet kurset «Trening er medisin» under Primærmedisinsk uke.

Hun jobber blant annet med å fremme legers bruk av fysisk aktivitet overfor Legeforeningen og for at medisinstudenter skal undervises i dokumenterte effekter av fysisk aktivitet på ulike sykdommer og helseplager.

– Det bør bli like naturlig for fastlegen å spørre om pasientens fysiske aktivitet, som det er å spørre om vedkommende røyker. Slike kurs vil gjøre legene mer bevisste i forhold til hvordan de aktivt kan bruke trening som medisin overfor pasientene sine. Fysisk aktivitet har effekt, og det har ingen kjente bivirkninger.

Helsedirektoratet: – En lang vei å gå

Helsedirektoratet har ingen fullstendig oversikt over hvordan aktivitetshåndboken brukes blant leger og annet helsepersonell, men får tilbakemeldinger på at mange bruker den, både leger, annet helsepersonell, i undervisningen på høyskoler og i frisklivssentralene.  

– Vi har en lang vei igjen å gå, både for å få denne veilederen mer i bruk og øke kunnskapen om fysisk aktivitet som en del av behandling og forebygging. Vi jobber mye med å heve kompetansen hos ulike helsepersonellgrupper, og «Exercise is medicine» er et godt eksempel, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Henriette Øien.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse