Hovedinnhold

Forbrukerombudet varsler tilsyn mot alternativbransjen: – Skaper urealistiske forhåpninger

<p>KRITISK: Forbrukerombud Elisabeth Lier Haugseth.</p>

KRITISK: Forbrukerombud Elisabeth Lier Haugseth.

Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix
Stadig flere aktører tilbyr alternativ behandling i Norge. Det bekymrer Forbrukerombudet, som nå varsler strengere oppfølging av bransjen.

Denne saken handler om:

Alternativ behandling er behandling uten dokumentert medisinsk effekt. Det er ikke lov å reklamere for at alternativ behandling kan kurere eller helbrede sykdom.

Likevel er det mange som gjør nettopp dette, forteller Forbrukerombud Elisabeth Lier Haugseth til VG.

– Det er ulovlig å påstå i reklame at alternativ behandling har effekt mot konkrete sykdommer, men tidligere tilsyn viser at svært mange aktører ikke følger disse reglene, sier hun.

Haugseth varsler nå strengere oppsyn med alternativbransjen. I september skal Forbrukerombudet gjennomføre en grundig sjekk av flere aktører og vil slå hardt ned på ulovlig markedsføring.

– Det er viktig at forbrukere som vurderer alternativ behandling ikke blir villedet av reklamen. Det skaper urealistiske forhåpninger om at en behandling skal kunne hjelpe deg, seier Haugseth.

Har du tips i denne saken? Kontakt VGs journalist her!

Hva er alternativ behandling? 

Loven sier:

 «Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helse- og omsorgstjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell. Behandling som utøves i helse- og omsorgstjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helse- og omsorgstjenesten.»


Forbrukerombudet sier:

          «I all hovedsak blir alternativ behandling utført utenfor helse- og omsorgstjenesten. Og det er som regel ingen vitenskapelig støtte for at alternativ behandling virker. Det stilles heller ingen offentlige krav til utdanning, så hvem som helst kan tilby alternativ behandling.»

Én av fire oppsøker alternativ behandling

Markedet for alternativ behandling har vokst kraftig de siste årene. I 2016 oppsøkte hver fjerde nordmann en alternativ behandler, viser tall fra Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Nesten to millioner nordmenn oppsøker alternative behandlere hvert år og det finnes om lag 200 ulike behandlingsformer i Norge.

– Det stilles ingen krav til hvem som kan kalle seg alternativ behandler i Norge. Hvem som helst kan sette i gang behandling av syke pasienter. Vi har et av verdens mest liberale regelverket på dette området, sier forskningssjef ved NAFKAM, Vinjar Magne Fønnebø.

– Hva er grunnen til det?

– Det er et nøye drøftet politisk valg. Det er en politisk holdning i dette landet som sier at mennesker kan styre sin egen hverdag og ta egne valg, også når det kommer til helse.

Bakgrunn: Stort tilsyn med alternativbransjen: – Flere bryter loven

Vil slå hardt ned på ulovlig markedsføring

Denne uken sender Forbrukerrådet ut en ny veiledning til rundt 90 bransjeorganisasjoner og aktører, med nye retningslinjer for markedsføring av alternativ behandling.

Sist Forbrukerombudet gjennomførte tilsyn med norske bedrifter var i 2014. Sammen med Helsetilsynet undersøkte ombudet 250 aktører og gikk videre med de 20 alvorligste sakene. De fant blant annet flere bedrifter som reklamerte med at de kunne kurere alvorlig sykdommer som ME, hiv og kreft.

– De som tilbyr alternativ behandling har hverken lov til å behandle eller markedsføre at de behandler alvorlige sykdommer, slik som kreft. Årets tilsyn vil kunne avdekke om det har vært en økning her, sier Haugseth.

– Personer som lider av en alvorlig sykdom er i en spesielt sårbar situasjon, og vi kommer derfor til å prioritere å slå ned på slik markedsføring.

Hun forteller at utøverne av alternativ behandling er en sammensatt gruppe. Det er stor variasjon i grad av seriøsitet og vilje til å følge regler.

– Alternativ behandling bør aldri erstatte medisinsk hjelp og anbefalt behandling fra offentlig helsetjeneste, seier Haugseth.

LES OGSÅ: Professor om senter for alternativ behandling: - Jukser og villeder

Avstår fra vanlig behandling - velger alternativt

Ifølge helsepolitisk barometer for 2016 mener 60 prosent at myndighetene bør stille krav til at alternative behandlere har skolemedisins kunnskap. Det er ikke tilfelle i dag.

– Det mest tragiske jeg ser er når unge småbarnsmødre med for eksempel brystkreft, som etter alle tegn å dømme kan behandles innen helsevesenet, velger å avstå fra skolemedisins behandling og satser på alternativ behandling. Det kan gå veldig galt.

– Skjer det i Norge?

– Ja, vi kjenner til slike tilfeller i Norge, selv om omfanget er lite.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse