Hovedinnhold

Snart vil bilen styre seg selv

KLIKK FOR STØRRE: ET stykke ned i artikkel finner du link til en større utgave av denne grafikken. Foto: VG Design/Martin Sandstø
KLIKK FOR STØRRE: ET stykke ned i artikkel finner du link til en større utgave av denne grafikken. Foto: VG Design/Martin Sandstø
BOXBERG (VG) I løpet av to tiår kjører du rundt i en selvstyrende bil.

Denne saken handler om:

- BESKYTTER UNGDOM

  • Fremtidens teknologi i biler kan hindre eller redusere konsekvensene av typiske ungdomsulykker.
  • - Vi bør derfor vurdere å påby systemene for ungdomsbiler. Dagens ungdomsbiler har for dårlig sikkerhet, mener seniorforsker ved SINTEF Transportforskning, Gunnar D. Jenssen.
  • - Fra forsøk vet vi at varsling av tretthet, biler som hindrer antiskrens, selvbremsende biler og biler som holder deg i kjørefeltet, kan hindre eller redusere konsekvensen av typiske ungdomsulykker.
  • FAKTA:

  • 1,3 millioner mennesker dør årlig i trafikkulykker på verdensbasis.
  • 50 millioner skades.
  • I løpet av ti år kan antallet drepte stige til 1,9 millioner i året fordi antall biler øker kraftig.
  • FN vedtok i mai Trafikksikkerhetens tiår. Målet er å kraftig redusere antallet drepte i trafikken innen 2020.
  • Tiltakene er blant annet å få innført påbud om hjelm over hele verden, fortau for fotgjengere og påbud om antiskrenssystem i biler.

- En videreutvikling av førerassistanse-systemer vil lede oss over til selvstyrende biler. Det er et like stort skifte som overgangen til elektriske biler, sier styreformann Bernd Bohr i Bosch Automotive Technology.

Selskapet er en av verdens største leverandører til bilindustrien.

I fremtiden kan du få hjelp av bilen til å unngå banale bulker som følge av at du for eksempel tar en for krapp sving utenfor kjøpesenteret og ikke ser betongblokken. Bilen vil også kunne kjøre seg selv i køen til og fra jobben.

KLIKK HER OG SE GRAFIKKEN STØRRE! 

Ny forskningsbil

Flere bilmodeller har nå systemer som finner ledig parkeringsplass og lukeparkerer bilen for deg, eller styrer deg inn igjen i kjørefeltet hvis bilen glir over en kant- eller midtlinje.

- Det vil komme stadig flere slik «usynlige hender» som overtar bilførerens oppgaver. I dag har vi systemer som bremser ned, stopper og starter igjen i en saktegående kø. Gradvis vil vi utvikle disse applikasjonene til å takle høyere hastigheter, sier Bohr.

Volvo jobber med selvstyrende biler i såkalte biltog via EU-prosjektet SARTRE (Safe Road Trains for the Environment).

Volkswagen har nylig vist frem en forskningsbil som kan kjøre selv i hastigheter opp til 130 km/t på motorveien, gjennom EU-prosjektet HAVEit (Highly Automated Vehicles for Intelligent Transport).

Les: Disse ekstrembilene ble det aldri noe av. 

Mer informasjon

Også SINTEF i Trondheim har vært med på utvikling og testing av førerløse kjøretøy, blant annet gjennom EU-prosjektene Stardust og Citymobil.

- Vi er i startgropen for den nye bilrevolusjonen, mener seniorforsker ved SINTEF Transportforskning, Gunnar D. Jenssen.
Han har tatt doktorgrad på hvordan vi takler førerstøttesystemer i biler.

- Fremtiden ligger i en kombinasjon av elektronikk i bilen og elektronikk i veibanen, der biler automatisk utveksler sikkerhetskritisk informasjon. For eksempel kan informasjon om skrens fra bilens antiskrenssystem formidles til alle kjøretøy som ennå ikke har kommet fram til det glatte veipartiet. Vilt i veien eller kø rundt svingen kan også varsles slik, forklarer Jenssen.

Den stadig økende mengden funksjoner i bilene stiller enorme krav til hvordan systemene er utformet. Og til hvordan vi som bilførere skal håndtere nye funksjoner og takle informasjonsmengden.

- Førerne må forstå alle de nye sikkerhetssystemene, hva de gjør og hvordan de virker når de griper inn, sier dr. Michael Bolle, sjef for HMI i Bosch (human-machine-interface, kalt brukergrensesnitt).

Les: Google tester selvkjørende bil. 

SENIORFORSKER: Gunnar D. Jenssen ved SINTEF Transportforskning har tatt doktorgrad på hvordan vi bilførere spiser opp noe av sikkerhetsgevinsten ved nye førerstøttesystemer over tid. - Vi kjører for eksempel ti prosent fortere med antiskrenssystem, sier han. Foto: Fredrik Solstad
SENIORFORSKER: Gunnar D. Jenssen ved SINTEF Transportforskning har tatt doktorgrad på hvordan vi bilførere spiser opp noe av sikkerhetsgevinsten ved nye førerstøttesystemer over tid. - Vi kjører for eksempel ti prosent fortere med antiskrenssystem, sier han. Foto: Fredrik Solstad

Nytt dashbord

Morgendagens dashbord skal samordne en mengde nye funksjoner, varsler og beskjeder, og samtidig være intuitivt og superenkelt å bruke. Det krever en ny layout på dashbordet - og kan for eksempel innebære at vi får en pekeskjerm.

- Vi utvikler også tredimensjonale skjermer. Det vil i fremtiden bli en utstrakt bruk av head-up-display, som projiserer informasjon i frontruten, slik at føreren slipper å ta blikket fra veien.

- I tillegg til det visuelle, kommer systemer for stemmestyring av en rekke av bilens infotainment-systemer. Det innebærer at man kan snakke til bilen med vanlig tale, og ikke er avhengig av å bruke kommandoord i en bestemt rekkefølge, sier Bolle.

Fremtidens internett i bilen får også akustisk e-post, der du kan få opplest mottatt e-post eller du kan lese inn e-poster som du skal sende.

- Funksjonaliteten innebærer også en mye raskere og sikrere måte å finne frem til musikk på, sier Bolle.

Les: Bilen kjører seg selv - du sitter med PC-en.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Bil, båt og motor

Se neste 5 fra Bil, båt og motor